Salten
- For skip med navnet «Salten», se MS «Salten»
Salten (pite- og lulesamisk: Sállto) er et distrikt i Nordland fylke som grenser til Helgeland i sør, Ofoten i nord og Sverige i øst. Over Vestfjorden i vest ligger Lofoten. Salten består av de åtte kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Saltdal, Steigen og Sørfold, med totalt 73 884 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et samlet areal på 10 387,77 km².[2] Salten har to byer, Bodø og Fauske. Fylkesadministrasjonen i Nordland ligger i Bodø, som er fylkets største og eldste by.
Salten ligger sentralt i Nordland, og er samlet sett den største ”næringslivsmotoren” i fylket. Salten er også et betydningsfullt knutepunkt både for Nordland og Nord-Norge, noe som også gjenspeiles i funksjoner som høyere utdanningstilbud, sentralsykehus, fylkeskommunale og statlige tjenester, samt ulike tjenesteytende virksomhet for øvrig. Bodø er Nordlands viktigste kommunikasjonssenter, og utgjør sammen med Fauske knutepunkter på nasjonale transportlinjer både når det gjelder båt, jernbane, vei- og lufttrafikk. Salten har mye ren og variert natur, store kraftressurser og mineralressurser, variert næringsliv og et rikt kulturliv.
Historisk har Salten suksessivt vært et eget fylke, len og fogderi, som alle inkluderte Ofoten.
Kommuner
redigerSalten er inndelt i åtte kommuner:
| Nummer[3] | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall[4] | Areal[5] | Målform[6] | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1804 | Bodø | Bodø | 53 712 | 1 395,25 | Nøytral | Odd Emil Ingebrigtsen | H | ||
| 1838 | Gildeskål | Inndyr | 1 958 | 664,65 | Nøytral | Bjørn Magne Pedersen | H | ||
| 1839 | Beiarn | Moldjord | 1 062 | 1 221,76 | Bokmål | Andrè Kristoffersen | Sp | ||
| 1840 | Saltdal | Rognan | 4 880 | 2 216,17 | Bokmål | Runar Løvdal Jensen | Ap | ||
| 1841 | Fauske | Fauske | 9 827 | 1 209,58 | Bokmål | Marlen Rendall Berg | SP | ||
| 1845 | Sørfold | Straumen | 1 858 | 1 637,73 | Bokmål | Kolbjørn Mathisen | Ap | ||
| 1848 | Steigen | Leinesfjord | 2 672 | 1 009,08 | Bokmål | Aase Refsnes | SV | ||
| 1875 | Hamarøy/Hábmera | Oppeid | 2 729 | 1 033,55 | Nøytral | Britt Kristoffersen Løksa | Sp |
Kommuneinndelingshistorikk
rediger- 1838: Området inndeles i kommunene Bodin, Bodø, Folden, Gildeskål, Hamarøy, Saltdal, Skjerstad og Steigen.
- 1853: Beiarn utskilles fra Gildeskål.
- 1887: Folden deles i Sørfold og Nordfold-Kjerringøy.
- 1900: Leidingen (fra 1910 kalt Leiranger) utskilles fra Steigen.
- 1904: Fauske utskilles fra Skjerstad.
- 1905: Nordfold-Kjerringøy deles i Nordfold og Kjerringøy.[7]
- 1964: Leiranger og Nordfold innlemmes i Steigen, og Kjerringøy innlemmes i Bodin.
- 1968: Bodin innlemmes i Bodø.
- 2005: Skjerstad innlemmes i Bodø.
Administrative inndelinger
rediger- Distriktet inngikk i det tidligere Salten fogderi sammen med Ofoten.
- Kommunene samarbeider interkommunalt i Salten regionråd sammen med Meløy.
- Distriktet inngår i domsmyndighetsområdet til Salten tingrett, unntatt Hamarøy som tilhører Ofoten tingrett, begge under Hålogaland lagdømme.
- Bodø og Gildeskål omfattes av Bodø domprosti, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold og Steigen omfattes av Salten prosti, og Hamarøy omfattes av Ofoten prosti, alle under Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Befolkningsutvikling
redigerTabellen viser befolkningsutviklingen i Salten i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[8]
| Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Beiarn | 630 | 766 | 1 038 | 1 790 | 2 199 | 1 256 |
| Bodø | 2 162 | 2 591 | 3 526 | 10 711 | 16 689 | 41 716 |
| Fauske | 1 517 | 1 812 | 2 278 | 4 760 | 8 036 | 9 620 |
| Gildeskål | 1 290 | 1 568 | 2 124 | 4 154 | 4 756 | 2 277 |
| Hamarøy | 1 192 | 1 362 | 2 048 | 3 075 | 3 343 | 1 929 |
| Saltdal | 804 | 925 | 1 694 | 3 172 | 4 758 | 4 863 |
| Skjerstad | 449 | 535 | 673 | 1 407 | 1 833 | 1 082 |
| Steigen | 1 595 | 2 219 | 3 007 | 4 934 | 5 133 | 2 904 |
| Sørfold | 673 | 1 302 | 1 662 | 2 700 | 3 373 | 2 287 |
| Salten | 10 312 | 13 080 | 18 050 | 36 703 | 50 120 | 67 934 |
Tettsteder
redigerTettsteder i Salten rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[9]
- Bodø – 40 705 (Bodø)
- Fauske – 6 251 (Fauske)
- Løding – 3 120 (Bodø)
- Rognan – 2 594(Saltdal)
- Løpsmarka – 2 266 (Bodø)
- Straumen – 860 (Sørfold)
- Inndyr – 677 (Gildeskål)
- Oppeid – 527 (Hamarøy)
- Strømsnes – 471 (Fauske)
- Sulitjelma – 425 (Fauske)
Byer
redigerBodø fikk bystatus som kjøpstad i 1816. Fauske fikk bystatus av kommunen i 1998.
Politikk
redigerStortingsvalgene 1906-1918
redigerSalten var delt i to enkeltmannskretser, Søndre Salten og Nordre Salten.
Referanser
rediger- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.
- ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 19. mars 2008. Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 9. april 2014. Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
- ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Waldemar Brøgger (1963): Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen.
- ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.