Sadomasochisme

Tidligere har de fleste psykiatere regnet sadomasochistiske aktiviteter og fantasier som sykelige parafili. Siden 1990-tallet har disse aktivitetene og fantasiene i stadig større grad blitt akseptert og regnet som normale former for seksuell omgang. Den amerikanske lista over psykiatriske diagnoser, DSM-IV, sier nå at «Fantasiene, de seksuelle lystene eller oppførselen» må «medføre klinisk signifikante problemer eller svekkelse av sosiale, yrkesmessige eller andre viktige evner til å fungere» for at seksuell sadisme eller masochisme skal kunne regnes som sykdom. Psykiatere mener nå i større grad at sadisme og masochisme ikke er sykdommer i seg selv, men bare når de kan knyttes til andre problemer, som for eksempel personlighetsforstyrrelser. I likhet med de fleste psykiatere regner ikke sadomasochister selv disse aktivitetene som sykelige.

Det er blitt gjort nasjonale forandringer i Verdens helseorganisasjon WHO sin diagnosemanual ICD-10. Danmark forandret diagnosen sin i 1995 og gjorde blant annet diagnosen sadomasochisme ugyldig. 1. januar 2009 gjorde Sverige det samme.^[1] 1. februar 2010 ble det kjent at Helsedirektoratet har besluttet at enkelte diagnosekoder gjøres ugyldige for bruk i Norge. – ved å endre den norske versjonen av det internasjonale diagnoseregisteret (ICD–10). Diagnosene som tas ut av registeret i tillegg til sadomasochisme, er fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og mulitiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg og transvestisme.^[2] Finland forandret sine diagnoser 12. mai 2011^[3] og Island i 2015.^[4]

Sadomasochisme
Område(r)		Psykiatri, psykologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		F65.5
ICD-9-kode		302.84

På oppdrag fra Verdens helseorganisasjon leverte FRIs Diagnoseutvalg ReviseF65 i 2009 og 2011 to rapporter der det blant annet dokumenteres at sadomasochisme (BDSM) og vold er to forskjellige fenomener. Rapportene konkluderte med at ICD 10-diagnosene fetisjisme, transvestisk fetisjisme og sadomasochisme er utdaterte, uvitenskapelige og stigmatiserende.^[5][6]

Verdens helseorganisasjon WHO, publiserte 18.6.2018 sykdomsklassifikasjonen ICD-11, der anbefalingene fra ReviseF65 er tatt til følge. Fetisjisme, Transvestisk Fetisjisme og Sadomasochisme utgår som psykiatriske diagnoser på grunn av "fremskritt i forskning og klinisk praksis, betydelige endringer i samfunnets holdninger, helsepolitiske vedtak og menneskerettighetsstandarder".^[7]

I tråd med anbefalingen fra ReviseF65, skiller den nye klassifikasjonen (for første gang) klart mellom BDSM og vold.^[7][8]

WHOs nye ICD-11-klassifikasjon betrakter fetisjisme og sadomasochisme/bdsm som normalvarianter og private forhold der behandling verken er indisert eller ønsket.^[8]

Videre poengteres det at psykiatriske diagnoser ikke lenger kan brukes til å trakassere eller diskriminere fetisjister og bdsm-ere. WHOs arbeidsgruppe for klassifisering av seksuelle sykdommer og seksuell helse innrømmer at psykiatriske diagnoser er blitt misbrukt til å stigmatisere og diskriminere seksuelle minoriteter.^[8][9]

Til slutt understrekes det at stigmatisering og diskriminering av fetisjister og bdsm-ere ifølge ICD-11 er strid med menneskerettighetene vedtatt av De Forenede Nasjoner og Verdens helseorganisasjon.^[8]

Mye i sadomasochismen handler om roller. En del SM-ere misliker ordet «rolle», fordi de mener det gir assosiasjoner til skuespill. Sadomasochisme er ikke skuespill, men utøverne har og lever ut sine egne sider – dominans og underkastelse, sadisme og masochisme. Graden av disse sidene/rollene varierer fra person til person, og fra situasjon til situasjon. En bør heller ikke glemme at sadomasochister i likhet med mange andre mennesker ofte har komplekse personligheter, og at det finnes et utall av nyanser i det store bildet.

Seksuelt dominante mennesker liker å ha kontroll over underdanige mennesker. Det finnes flere grunner til dette. Noen liker å vise at de har ferdigheter og makt. Noen liker følelsen av å «eie» et annet menneske. Mange liker følelsen av å bli sett opp til. Noen føler at dominans er den beste måten å vise at de er glad i noen på. Service-orienterte dominante vil legge til at det selvsagt er nyttig å ha ressursene og mulighetene til et annet menneske som står til deres tjeneste.

Andre mulige grunner må selvsagt også regnes med. Det kan være at den dominante nyter ikke bare ren makt, men også at andre lider, at hen søker spenning vet å ta sjanser, og regelrett selvødeleggelsestrang. Derfor er mange i SM-miljøet opptatt av å få fram de grunnene deltakerne har for å drive med SM-aktiviteten, og gir råd om varsomhet i SM-sammenheng.

Seksuelt underdanige mennesker underkaster seg av egen fri vilje, og har et ønske om å underkaste seg et annet menneske. Grunner til at noen velger å underkaste seg kan være at de ønsker å slippe å ta ansvar, at de ønsker oppmerksomhet og hengivenhet, trygghet, eller at de trenger å bearbeide følelser av skam. Andre underdanige føler rett og slett at det er mest naturlig for dem å være underdanig mot partneren sin. Såkalte service-orienterte underdanige kan også ha et sterkt indre ønske om å «være til nytte».

For både dominante og underdanige varierer det mye hvor alvorlig de tar sin posisjon, trening og situasjon, hvor mye eller ofte de deltar i SM-lek, og om de regner sin rolle for «lek» i det hele tatt.

Mye dominans og underkastelse inneholder elementer av sadisme og masochisme. Men sadister og masochister trenger slett ikke å være dominante eller underdanige. Ikke rent få SM-ere liker rett og slett å gi eller motta smerte på forskjellig vis, uten at de legger noen særlig vekt på det «spillet» som hører med til dominansen og underkastelsen.

Betegnelsene «topp» og «bunn» (engelsk: top og bottom)er hentet fra det homofile miljøet. I perioden før homofili kunne praktiserres lovlig, var menn med slik legning ofte henvist til offentlige toaletter etc. Personen som utførte handlingen var ble da rent fyisk stående på bunn. Dette begrepet brukes fortsatt av homofile i kontaktannonser for å signalisere om de ønsker å motta eller utføre oralsex. Begrepet har imidlertid nå blitt benyttet som et nedsettende betegnelse for de som ikke regnes som "ekte" dominante og underdanige. Idag brukes like ofte ordene aktiv og passiv.

Svært mange sadomasochister har elementer av begge «sidene» i seg. En sadomasochist som bytter mellom disse rollene kalles switch. Noen skifter rolle ofte, noen ganger midt i en leke-seanse. Andre skifter mye sjeldnere. Noen regner seg heller ikke som switch, fordi de har en side som er klart sterkest, men kan likevel switche når de er sammen med spesielle personer eller i helt spesielle situasjoner.

Tradisjonelt har det vært en viss skepsis til switcher i SM-miljøene. Selv i dag kan man høre at noen har vanskelig for å forholde seg til switcher. De grunngir gjerne dette med at switcher skifter side helt plutselig, og at dette kan være svært forvirrende. I praksis er dette imidlertid sjelden et stort problem. Bare få switcher skifter side helt plutselig og svært ofte.

Det hører også med at det finnes nyanser selv innenfor disse rollene/sidene. Ikke bare varierer det i hvor stor grad sadomasochister er dominante, underdanige, sadister eller masochister. Ikke rent få dominante har en (mer eller mindre skjult) masochistisk side, mens en god del underdanige er «skap-sadister». Dette gjør dem ikke til mer eller mindre dominante eller underdanige, men bidrar bare til mangfoldet i sadomasochismen.

På fysisk nivå innebærer følelseslek i SM ofte smerte, selv uten noen form for skade. Dette frigir endorfiner i kroppen, og skaper en følelse som ligner adrenalinkick etter annen fysisk aktivitet eller orgasme. Mange sadomasochister nyter denne følelsen. Denne opplevelsen er drivkraft for mange i SM-miljøet, men den er ikke den eneste motiverende faktoren. En stor minoritet av sadomasochister (særlig underdanige og masochister) deltar gjerne i lek de ikke får noen fysisk nytelse av, for å tilfredsstille sin dominante/sadissiske partners lyster og fetisjer.

I enkelte former for sadomasochistisk lek gir den dominante/sadisten følelser til den underdanige/masochisten i form av spanking, klasking, klyping, stryking eller kloring med neglene, eller bruker redskaper som pisker, paddles, spanskrør, kniver, varm voks, is, klesklyper eller lignende. Følelsen av å være bundet med tau, lenker, lærreimer, håndjern eller plast kan også være en del av opplevelsen. Det finnes mange forskjellige typer redskaper i sadomasochistisk lek, fra spesielt konstruerte redskaper til vanlige kjøkkenredskaper.

Nytelsen av sadomasochistiske opplevelser avhenger i stor grad av samarbeidet mellom den dominante og den underdanige. Tillit og seksuell nytelse hjelper personen til å forberede seg på de intense følelsene. Enkelte har til og med gått så langt som å sammenligne sadomasochistisk lek med musikalsk komponering og utførelse, at hver følelse er som en musikalsk note. Forskjellige følelser kan også kombineres på forskjellige måter for å skape den samlede opplevelsen.

En del sadomasochistiske aktiviteter kan være potensielt farlige hvis man ikke tar de nødvendige forholdsregler. Hvis den dominante/sadisten gjør noe som er totalt uutholdelig for den underdanige/masochisten, eller noe går alvorlig galt under leken, kan det være nødvendig å stoppe raskt. Det er ofte liten vits i å rope «stopp!», siden det godt kan være en del av leken. Derfor trengs andre signaler. En kan i utgangspunktet bruke hvilket ord som helst, som de to som leker blir enig om. Men det er ganske vanlig å bruke «rødt» for å stoppe lek fullstendig. For å stoppe midlertidig brukes ofte «rosa» i Norge, mens engelskspråklige land vanligvis bruker «gult». Middlertidig stopp kan vel så gjerne være behovet for å si ifra om at justering trengs. Det kan være at en har hår i munnen, trenger vann, at smerteterskelen ikke ønskes forøket, at et tau sitter for stramt og lignende. Hvis den underdanige/masochisten er kneblet under leken, kan annet enn ord brukes. Det kan for eksempel være at hen holder et nøkkelknippe i hånda under leken, og slipper det i gulvet hvis leken må stoppe. Det fungerer også hvis den underdanige/masochisten skulle finne på å svime av under leken.

En del sadomasochister er imot stopp-ord. De mener det er en selvfølge at den dominante/sadisten vet hvor langt de kan gå og når de må stoppe, og merker hvis noe går galt, og at hvis de ikke gjør det, så er de ikke erfarne nok til å «leke» slik. Dessuten mener noen at stopp-ord kan misbrukes av den underdanige/masochisten for å stoppe lek for tidlig. Dette er en holdning som må respekteres, men det krever også at særlig den dominante/sadisten er virkelig erfaren og kjenner den underdanige/masochisten og hans/hennes reaksjoner godt. For de fleste er det en ekstra trygghet å ha stopp-ord, selv om de forhåpentlig ikke trenger å bruke dem.

I bondage er det viktig at den dominante følger med, for å sikre at den underdanige ikke kommer til skade. Under aktiviteter der kroppsvæsker inngår, bør hygieniske forsiktighetsregler tas for å unngå spredning av seksuelt overførbare sykdommer.

For mange sadomasochister er etterbehandlingen viktig. Særlig underdanige og masochister har nytte av ekstra omsorg like etter en leke-seanse, når effekten av endorfinene og adrenalinet i kroppen synker, og de tar inn over seg det de har vært med på. Men også de dominante og sadistene har nytte av omsorgen etter lek. Også de har økt mengde endorfiner og adrenalin i kroppen under lek.

Sikkerheten i SM-lek er den viktigste bakgrunnen for begrepene SSS og RACK. Det er viktig å ta forholdsregler og vite hva man holder på med. Og det er svært viktig at signaler som partneren sender ut blir tatt på alvor.

• SM kan inneholde sex, men trenger ikke å gjøre det.
• Hvor dominant eller underdanig en person er i dagliglivet avgjør ikke alltid deres rolle i SM-lek, selv om mange mennesker viser slike tendenser. Ofte har mennesker som uttrykker en rolle i dagliglivet sterke ønsker om å vise den motsatte rollen i det seksuelle livet, som en form for utløsning.
• SM-lek inneholder ofte den psykologiske nytelsen av fetisjer.
• Enkelte sadomasochister er ikke-monogame. Noen er seksuelt monogame, men deltar i ikke-seksuell lek med andre.
• Når det forekommer misbruk i et forhold, er det like sannsynlig at den underdanige er misbrukeren som at den dominante er det.

Sadomasochistiske aktiviteter praktiseres av menn og kvinner av alle seksualiteter: homofile, heterofile og bifile. Mange utøver SM-aktivitetene kun privat, og deler ikke sine interesser og lyster med andre. Andre sadomasochister utøver SM sammen med andre sadomasochister. SM-miljøet kan kalles en subkultur innen det vanlige samfunnet. Mange sadomasochister kaller også sadomasochisme for en livsstil.

Enkelte kilder anslår andelen av den voksne befolkningen som har sadomasochistiske lyster i land som for eksempel USA til å være mellom 5 og 10 %. Dette tallet er svært usikkert, og blir bare en (i beste fall kvalifisert) gjetning. Det er uvisst hvor mange nordmenn som har sadomasochistiske lyster, men det er nok sannsynlig at det tross alt ikke er helt ulikt situasjonen i USA. Stereotypien av heteroseksuell sadomasochisme er dominante menn og underdanige kvinner, men i virkeligheten er det også svært mange underdanige menn, og ikke helt få dominante kvinner.

Den historiske opprinnelsen til sadomasochismen er usikker. Det finnes anekdotiske fortellinger om mennesker som frivillig har latt seg binde fast eller bli pisket som forspill til eller som erstatning for sex tilbake til det fjortende århundre. Noen kilder mener at sadomasochisme som tydelig seksuell oppførsel oppsto på begynnelsen av det attende århundre, da den vestlige sivilisasjonen begynte å kategorisere seksuell oppførsel medisinsk og legalt. Det fortelles om bordeller som spesialiserte seg på pisking så tidlig som fra 1769, og John Clelands roman Fanny Hill, utgitt i 1749, nevner en piske-scene. Andre kilder gir en bredere definisjon på sadomasochisme, og nevner SM-lignende oppførsel i tidligere tider og andre kulturer, som for eksempel middelalderens flagellanter og fysiske ritualer blant enkelte indianske stammer.

Selv om navnene til Marki de Sade og Leopold von Sacher-Masoch ofte knyttes til begrepene sadisme og masochisme, er det et åpent spørsmål om deres levemåter ville passe inn i dagens SM-standarder med informert samtykke.

Sadomasochistiske ideer og avbildninger har eksistert i den vestlige kulturen gjennom hele det tjuende århundre. Robert Bienvenu tilskriver opprinnelsen til moderne sadomasochisme tre kilder, som han kaller «europeisk fetisj» (fra 1928), «amerikansk fetisj» (fra 1934) og «lærhomsene» (fra 1950). I 1950- og 60-årene produserte Irving Klaw noen av de første kommersielle filmene og fotografiene med SM-tema, og han ga ut tegneserier av de nå ikoniserte bondage-kunstnerne John Williams og Eric Stanton.

Mange av SM-kodeksene kan spores tilbake til den homofile mannlige lær-kulturen, som vokste fram av motorsykkel-kulturen etter 2. verdenskrig. Denne subkulturen ble oppsummert i The Leatherman's Handbook av Larry Townsend, utgitt i 1972. Den boka definerte i stor grad den såkalte Old Guard-lærkulturen. Denne kodeksen la vekt på streng formalitet og faste roller (for eksempel ingen switching), og omfattet i liten grad lesbisk kvinner eller heteroseksuelle. I 1981 førte så utgivelsen av boka Coming to Power av Samois til større forståelse og aksept for sadomasochisme i det lesbiske miljøet.

Fra midten av 1990-tallet ga internet folk mulighet til å finne andre med spesielle interesser rundt om i verden, og å kommunisere anonymt med dem. Dette førte til en eksplosjon i interessen for og kunnskapene om sadomasochisme. Usenet-gruppa alt.sex.bondage var særlig viktig i dette. Da den gruppa ble overfylt med søppelinnlegg, flyttet aktiviteten over til soc.subculture.bondage-bdsm.

Sadomasochisme og fetisj-avbildninger har spredd seg til den daglige vestlige kulturen gjennom avant-garde moter, den gotiske subkulturen, rap, hiphop og heavy metal (blant annet videoer), og science fiction-tv-serier og -filmer.

Den moderne sadomasochistiske subkulturen er spredt vidt omkring. De fleste større og viktige byer i Nord-Amerika og Vest-Europa har SM-klubber og -fester, og også enkle, uformelle møter, såkalte munches.

Leather Pride-flagget er et symbol som brukes av lær-miljøet. I SM-miljøet brukes stadig oftere BDSM-emblemet.

Den lovmessige stillingen sadomasochistiske aktiviteter har varierer mye fra land til land. I Norge antas det at sadomasochistiske aktiviteter er lovlige så lenge begge parter samtykker og det ikke oppstår betydelig skade^[10]. I Japan, Tyskland, Nederland er frivillig sadomasochisme lovlig. I flere andre land, deriblant Storbritannia og USA, er visse sadomasochistiske handlinger ulovlige, til tross for at de skjer med uttrykkelig samtykke.

I den såkalte Spanner-saken fra 1987 og utover ble flere britiske menn dømt for å ha torturert andre, selv om det skjedde med «ofrenes» klare samtykke. Rettssaken slo fast at det er grenser for hva et voksent menneske kan samtykke til at blir gjort med ham eller henne, etter britisk lov. De dømte i Spanner-saken fikk avslag på appellen til den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 1997.

I de vestlige, industrialiserte landene og i Japan har sadomasochister siden 1980-tallet begynt å utveksle informasjon og startet støttegrupper som mottiltak mot diskriminerende holdninger fra ortodoks vitenskap og deler av allmennheten. Dette har skjedd uavhengig av hverandre i USA og i flere land i Europa. Etter at internet kom til har internasjonalt samarbeid begynt å utvikle seg. for eksempel er Datenschlag et samarbeidsprosjekt mellom sadomasochister i tre tyskspråklige land.

I 2005 har sadomasochister i USA og Storbritannia møtt nye problemer. I Storbritannia foreslår myndighetene å straffe nedlasting og innehav av selv moderate SM-bilder, og i USA har flere nettsider om SM blitt stengt i frykt for at eierne skal bli straffet for innholdet^[11].

I Norge nedsatte Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) i oktober 1998 Diagnoseutvalget ReviseF65, med formål å få strøket seksuell sadisme, masochisme, fetisjisme og transvestitisme fra Verdens helseorganisasjons (WHO)s internasjonale liste over psykiatriske diagnoser (ICD), og også jobbe generelt imot diskriminering og trakassering av sadomasochister. Diagnosen er idag fjernet fra ICD-10. SMIL er en nasjonalforening for sadomasochister i Norge, den har eksisteret i 30 år. Det finnes lokale BDSM-grupper i enkelte fylker som holder møter og fester.

• Liste over SM-uttrykk
• Liste over SM-temaer
• Liste over SM-organisasjoner/-foreninger/-klubber
• Bondage
• Fisting
• Sadisme
• Masochisme
• Dominans og underkastelse
• Spanner-saken
• Diagnoseutvalget ReviseF65
• Selfbondage

• (en) BDSM – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Norsk interesseorganisasjon for SadoMasochister
• Berthold Grünfeld i Dagbladet om sadomasochisme
• National Coalition for Sexual Freedom (USA)
• London Fetish Scene Wipipedia En engelskspråklig Wiki-variant om SM-temaer