Schous Bryggeri
Schous Bryggeri var et tradisjonsrikt bryggeri i Oslo med røtter tilbake til rundt år 1800. Det ble nedlagt i 1981, og de gamle fabrikklokalene i det store kvartalet på Grünerløkka er tatt i bruk til andre formål.
Historie
redigerSchous bryggeri hadde sin opprinnelse i et bryggeri som Johannes Thrane grunnla rundt 1800. Jørgen Young eide bryggeriet en periode før det ble kjøpt av Christian Julius Schou i 1837.[1][2] Youngs bryggeri lå opprinnelig i Fjerdingen og ble etter Schous overtagelse drevet her og flere forskjellige steder i daværende Christiania. I 1873 ble virksomheten lagt til et nybygd anlegg på Schousløkken i Trondheimsveien 2.
Da Schou døde i 1874 ble virksomheten fortsatt av sønnen Halvor Schou. Han hadde arbeidet for bryggeriet i flere år, men rettet etterhvert sin interesse mer mot Hjula Væverier. Etter ham overtok sønnen, Christian Julius Schou, senere med svogeren Einar Westye Egeberg i den daglige ledelsen.[3] I 1898 ble bryggeriet solgt ut av familien, til Hugo Wetlesen og Hans von der Planitz. Wetlesen var bryggeriets administrative direktør, von der Planitz teknisk direktør.[3]
Schous Bryggeri overtok Christiania Bryggeri i 1916 og Foss Bryggeri i 1917. Samme år tok Mogens Kristian August Oppegaard over som bryggeriets leder etter von der Planitz.[4] I årene 1932 til 1967 var Egil Offenberg administrerende direktør for selskapet.[5]
I 1962 gikk Schous Bryggeri sammen med Frydenlund Bryggerier til De sammensluttede bryggerier. Selskapene fusjonerte i 1977 med navnet Frydenlund Schous Bryggeri. I 1978 ble selskapet overtatt av Nora Industrier som også eide Ringnes Bryggeri og Nora Mineralvann. Schous Bryggeri var landets eldste eksisterende bryggeri da virksomheten ble avviklet 1981.[6]
Senere bruk av lokalene
redigerStore deler av kvartalet som bryggeriet lå i, er vernet av byantikvaren som har sørget for god bevaring av mye av det originale bryggeriet. Kvartalet domineres av store industribygg fra forrige århundre i teglstein, kombinert med nyere moderne lokaler. Frem til 2005 var Handelshøyskolen BI en av de største leietagerne, med blant annet Norges Markedshøyskole sentralt plassert i kvartalet. Flere kommunale virksomheter har hatt og har fremdeles sine kontorlokaler i kvartalet, deriblant Vann- og avløpsetaten, og Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Trondheimsveien 2 eies av KLP.[7] Schouskjelleren Mikrobryggeri holder fra 2010 til i kjelleren.[8]
Kulturbryggeriet
redigerPlanlegging
redigerOslo kommune hadde i lengre tid ønsket å etablere et «kultur-kvartal» som skulle gi kulturlivet i Oslo et samlingspunkt. Under prosessen med å finne et lokale for et rockemuseum i byen ble både kulturlivet og politiske krefter enige om Schous-kvartalet som et velegnet sted. Det nasjonale rockemuseet ble imidlertid lagt til Namsos i Trøndelag, der Rock City var i drift fra 2011 til 2015. Det har likevel vært et ønske å starte et privat museum i lokalene etter Schous Bryggerier.
Foruten et opplevelsessenter for norsk rock i Schous-kvartalet, ble det lagt planer for flere musikkrelaterte tiltak. Kommunen ønsket å bruke Vørterhuset til øvingslokaler tilrettelagt for alle typer instrumentalister, både band og soloutøvere. Et annet treffpunkt for musikere, «Schous Corner», er en brun pub i samme kvartal som har hatt levende musikkunderholdning året rundt i mange år. Bygget «Schous Corner» ligger i, er vernet, men på grunn av større setningsskader i strukturen, ønsket man å rive og bygge opp igjen bygget på bedre fundament, og fortsette pub-driften. En privat musikkskole var under oppbygging, og musikkforretningen Imerslund Musikk åpnet ny butikk i et av de eldste byggene i kvartalet.[trenger referanse]
Fire prosjekter
redigerSchous kulturbryggeri er en stor kultursatsing i Oslo, der deler av tidligere Schous bryggeri ble omdannet til et levende kulturkvartal. Fire prosjekter holder hus i Schous kulturbryggeri:
- Øvingshotellet med 50 øvingsrom for band, solister og kor
- Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans
- Kulturstasjon med dans, teater og billedkunst for barn og unge.
Staten har ansvar for riksscenen for folkedans og folkemusikk. Oslo kommune har ansvar for de øvrige tre prosjektene. Det legges opp til et utstrakt bruk av fellesfunksjoner, slik at Schous kulturbryggeri skal fremstå som en stor kulturinstitusjon. Deler av virksomheten skal inn i de gamle bryggeribygningene, men det skal også reises et moderne nybygg i bakgården.
Schous kulturbryggeri er organisert som et prosjekt i Kultur- og idrettsetaten i kommunen, ledet av en styringsgruppe utnevnt av byrådet i Oslo. Øvingshotellet og Kulturstasjonen var klare for åpning i 2008, men resten av Schous kulturbryggeri stod klart i 2010.[9]
Referanser
rediger- ^ Else Boye. «Christian Schou». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 24. mai 2019.
- ^ Egil Offenberg side 12
- ^ a b Egil Offenberg side 14
- ^ Egil Offenberg side 15
- ^ Egil Offenberg side 84
- ^ Knut Are Tvedt side 498
- ^ Schous Bryggeri Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine. KLP eiendom
- ^ «Schouskjelleren Mikrobryggeri». Arkivert fra originalen 10. august 2016. Besøkt 13. august 2016.
- ^ Schous Kulturbryggeri Hjemmeside
Litteratur
rediger- Vogt, Nils (1922). Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921.
- Offenberg, Egil, red. (1971). Schous bryggeri A/S 150 år: 1821-1971. Beretning om de siste 50 år. 1921-1971. Oslo: Schous bryggeri.
- Tvedt, Knut Are, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.