Södertörns högskola

Södertörns högskola er en forskningsorientert høyskole i Huddinge i Stockholms län, som er en del av byen Stockholm og ligger sør for bykjernen. Huddinge ligger på halvøya Södertörn, som høyskolen har navn etter. Södertörns högskola har 13 130 studenter (februar 2005). Den har en tverrfaglig og multikulturell profil. Høyskoleområdet ligger på Flemingsberg.

Södertörns högskola
Grunnlagt		1996
Type		Statlig høyskole
Beliggenhet		Flemingsberg
Studenter		13 000 (2010)
Ansatte		638 (2010)
Medlemskap		European University Association[1] Coalition for Advancing Research Assessment[2] Sveriges universitets- och högskoleförbund[3]
Nettsted		http://www.sh.se
Södertörns högskola 59°13′10″N 17°56′35″Ø
Södertörns högskola på Commons

Høyskolen åpnet i 1996 etter beslutning i Riksdagen. Bakgrunnen var at studenttallet ved Stockholms universitet ble ansett som for høyt, og man mente det var behov for å etablere et nytt universitet i Stockholmsregionen i tillegg til Stockholms universitet. Dessuten hadde Riksdagen allerede opprettet Östersjöstiftelsen med oppgave å støtte forskning og forskningsrelatert utdanning ved Södertörns högskola. Dermed fikk høyskolen fra starten et solid fundament for å finansiere sin forskning og forskerutdanning.^[4] Det var således fra begynnelsen meningen at Södertörns högskola etterhvert skulle få status som universitet, og høyskolen har fokusert på å bygge opp en universitetskultur med nær sammenheng mellom forskning og undervisning. En ildsjel i det tidlige planarbeidet var Inge Jonson, rektor ved Stockholms universitet og leder i Östersjöstiftelsens styrelse. Høyskolens første rektor ble Per Thullberg.

Forskerutdanningen ved høyskolen måtte åpenbart utvikles på grunnlag av Östersjöstiftelsens finansiering og ble dermed bundet til den tematiske avgrensningen til en geografisk region. Tross det har doktorander fra en lang rekke fag – fra marinarkeologi via historie og statsvitenskap til filosofi – fått sin utdanning gjennom Östersjöstiftelsens støtte. Den institusjonelle rammen rundt forskerutdanningen har fra begynnelsen vært BEEGS (Baltic and East European Graduate School), en flerfaglig forskerskole utviklet i årene 1998-2000 av høyskolens forskere selv, under ledelse av forskningschef Olav Fagelund Knudsen. Ettersom høyskolen ennå ikke hadde eksamensrettighet for forskerutdanning måtte doktorandene i de første årene registreres ved Stockholms universitet, som dermed også ble forhandlingspart i planarbeidet. Forskerskolens første leder da den kom igang i 2001 var professor David Gaunt. BEEGS hadde ved sitt 10-årsjubileum rundt 50 doktorander.

Likevel ble det ingen framgang når det gjaldt universitetsstatus. Høyskolen, under ledelse av daværende rektor Ingela Josefsson, leverte en søknad til regjeringen om å få universitetsstatus i 2002. I 2006 leverte høyskolen en oppdatert søknad sammen med en uavhengig evaluering som konkluderte med at høyskolen oppfylte alle krav til å få universitetsstatus.^[5] Høyskolen søkte dessuten i 2004 om å få danne et nettverksuniversitet sammen med Karolinska Institutet og Kungliga Tekniska högskolan. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til noen av søknadene. I mellomtiden har høyskolen begynt å bruke navnet Södertörn University på engelsk. I mars 2009 kunngjorde forskningsminister Lars Leijonborg en plan for å øke statusen til høyskolene, bl.a. gjennom å gi dem samme økonomiske rammebetingelser som universitetene og større rett til å tildele doktorgrader. Samtidig sa han at det for tiden ikke er aktuelt å gi universitetsstatus til flere høyskoler. Politikere i Stockholmsområdet har de siste årene ved en rekke anledninger tatt til orde for at Södertörns högskola blir universitet, og vist til at Södertörn med sine 400 000 innbyggere ennå ikke har noe eget universitet. De åtte kommunene på Södertörn sendte etter Leijonborgs avgjørelse ut en pressemelding der de krevde at Södertörns högskola fikk universitetsstatus.^[6]

Fra 2010 har Södertörns högskola^[7] fått rett til å tildele master- og doktorgrad i følgende syv utvalgte emner:

•Historiska studier
•Kritisk kulturteori
•Miljövetenskapliga studier
•Politik, ekonomi och samhällets organisering
•Arkeologi
•Genusvetenskap 
•Idéhistoria 

I 2010 hadde høyskolen 49 professorer, 77 docenter og 110 lektorer. Det var 66 doktorgradsstipendiater (doktorander med anställning).

Rektor siden 1. juli 2010 er professor Moira von Wright.