Rotter

For brettspillet Rattus, se- Rattus (brettspill)

Rotter er små gnagere som tilhører slekten Rattus. De best kjente artene er brunrotte og svartrotte. Gruppen kommer fra Asia. Rotter er større enn de fleste av sine slektninger i musefamilien, men veier sjelden over 500 gram i det fri. Andre smågnagere som jordråtte (vånd) og fjellrotte (fjellmarkmus) kalles også for «rotter», men disse tilhører ikke slekten Rattus og er derved ikke rotter i systematisk betydning av ordet.

Rotter
Brunrotte, Rattus norvegicus
Nomenklatur
Rattus Fischer von Waldheim, 1803
Populærnavn
rotter
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Gnagere
Familie		Musefamilien
Underfamilie		Ekte mus
Økologi
Antall arter:		ca. 56
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		hele verden
Inndelt i
brunrotte polynesiarotte svartrotte

Rotteslekten kommer opprinnelig fra Sentral-Asia og det fantes opprinnelig ikke virkelige rotter i det meste av Europa. Svartrotte, i dag også kalt loftsrotte, spredte seg i Vest-Asia under Romerriket, og på 500-tallet e.Kr var den etablert i Europa. Brunrotta kom noe senere og spredte seg først i Europa på 1700-tallet. Astrakhan (ved Kaspihavet) 1727 er blant de aller første stedene og årstall den ble beskrevet i denne delen av verden. Brunrotta er den vanligste i Europa i dag. Den er også mer aggressiv enn svartrotta. Svartrotte er derimot vanligere i varme strøk, og finnes utbredt i alle tropiske og subtropiske strøk der det er mennesker.

Rotter kan forårsake mange ødeleggelser. De kan gnage i stykker treverk og ledninger og spise på matvarer. Deres tenner kan også gnage gjennom sterkere materialer enn tre. Flere steder i verden ødelegger de dyrket mark for store verdier. De er heller ikke så lette å bli kvitt, fordi de er meget smarte og lærer seg ofte å unngå feller.

Tamrotter er hengivne kjæledyr.

Betegnelsen rotte brukes også om noen andre små pattedyr som ikke er gnagere, for eksempel kengururotter.