Robert Walpole
Robert Walpole (født 26. august 1676 i Houghton Hall i Norfolk, død 18. mars 1745 i London) var en britisk politiker som ble medlem av Underhuset i 1701. I 1708 ble han medlem av regjeringen, men han var nødt til å gå av i 1710. Han regnes som den første ekte statsministeren i Kongeriket Storbritannia, og var den første som bar tittelen prime minister. Han var den første statsministeren som bodde i Downing Street 10. Walpole var britisk statsminister 4. april 1721- 11. februar 1742.[9][10] Han ble statsminister etter at en aksjeboble tilknyttet South Sea Company sprakk i 1720. Regjeringstiden hans var en blomstrende periode for Kongeriket Storbritannia, som i liten grad var innblandet i krigene på kontinentet.
Robert Walpole | |||
---|---|---|---|
Født | 26. aug. 1676[1] Houghton[2] | ||
Død | 18. mars 1745[1] (68 år) St. James's | ||
Beskjeftigelse | Politiker, kunstsamler | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | King's College[3] Eton College[4] | ||
Ektefelle | Maria Walpole[5][6] Catherine Walpole (1700–)[5][6] | ||
Far | Robert Walpole[5] | ||
Mor | Mary Burwell[5] | ||
Søsken | Dorothy Townshend[5] Horatio Walpole[5] Galfridus Walpole Mary Walpole[5] | ||
Barn | |||
Parti | Whig | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England (1676–1707) Kongeriket Storbritannia (1707–1745) | ||
Gravlagt | St Martin at Tours' Church, Houghton[8] | ||
Medlem av | Det kongelige råd | ||
Utmerkelser | Hosebåndsridder (1726) Knight of the Bath (1725) | ||
Signatur | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerWalpole ble født i Houghton i Norfolk i 1676 som ett av 19 barn. Han var tredje sønn og femte barn av den lavadelige whig-politikeren Robert Walpole, som representerte Castle Rising i House of Commons, og hans hustru Mary Walpole, datter og arving av Geoffrey Burwell av Rougham.
Karriere
redigerSom skattkammerlord klarte han å forhindre at South Sea Companys fall fikk alt for tunge økonomiske konsekvenser. Fra 1724 var han whigpartiets ledende mann, og i hans tid ved makten (1724-1742) fikk parlamentarismen sitt definitive gjennombrudd. Han skapte en partiorganisasjon som gav ham en fast majoritet i parlamentet og grunnla dermed parlamentarism som siden da har kjennetegnet det politiske liv i Storbritannia. Grunnlaget for Walpoles makt var den sterke støtte han vant hos godseierne og lavadelen på landsbygden, the gentry, som likte hans sparsommelighet, lave skatter og fredelige utenrikspolitikk. Hans fredelige utenrikspolitikk og store skattelettelser medførte økonomisk velstand og samtidig en rask utvikling av handel og industri.
Hans regjeringstid blir gjerne datert fra 1721, da han fikk posten som første skattkammerlord, men kan alternativt dateres fra 1730, da han, etter at Lord Townshend var trådt tilbake, ble den eneste og uomtvistede leder for kabinettet. At han i over tyve år lyktes med sin oppgave som regjeringsleder berodde på at han visste hvordan underhuset skulle behandles og at han kunne håndtere kongene. Han virket i kongene Georg Is og Georg IIs regenttider. Georg Is tillit vant Walpole da han klarte å redde kongen fra skandale i samband med Sørhavsboblen, der kongen var kompromittert.
Fredspolitikken hans ble i lengden ikke akseptert av monarkiet, og han ble tvunget til å erklære Spania krig i 1739, og i 1741 måtte han også erklære krig mot Frankrike. Kort tid senere, i 1742, gikk han av. Det året ble han så gjort til Robert Walpole, 1. jarl av Orford.
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12006582f, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.robinsonlibrary.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cambridge Alumni Database ID WLPL695R[Hentet fra Wikidata]
- ^ The History of Parliament, History of Parliament-identifikator 1690-1715/member/walpole-robert-ii-1676-1745[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p2887.htm#i28862, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Robert Walpole; Past prime ministers; gov.uk
- ^ Prime Ministers and Politics Timeline; BBC
Litteratur
rediger- Black, Jeremy. (2001). Walpole in Power. Stroud: Sutton Publishing.
- Dickinson, Harry T. (1973). Walpole and the Whig Supremacy. London: English Universities Press.
- Hill, Brian W. (1989). Sir Robert Walpole: "Sole and Prime Minister." London: Hamish Hamilton.
- Morley, John. (1889). Walpole. London: Macmillan and Co.
- Plumb, John Harold. (1956–1960). Sir Robert Walpole. (2 Bind). London: Cresset Press.
- Plumb, John Harold. (1967). The Growth of Political Stability in England 1675–1725. London: Macmillan and Co.
- Piotr Napierała, Sir Robert Walpole (1676-1745) – twórca brytyjskiej potęgi (eng: The architect of British Power), Wydawnictwo Naukowe UAM, Poznań 2008.
- (Edward Palmer) E. P. Thompson: Whigs and Hunters. The origins of the Black Act Allen Lane/Penguin, London 1975 ISBN 0-7139-0991-9