Roar Tønseth

Roar Tønseth var sønn av bryggerimester Johannes Tønseth (1860-1896) og Henrikke Ryjord (1869-1940). Hans morbror var arkitekt Nils Ryjord, som ved siden av egen arkitektpraksis hadde en nøkkelrolle i restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen.^[3]

Tønseth giftet seg med Anna Bolette ('Annikken') Aschenberg i 1926.^[3]

Etter examen artium ble Roar Tønseth i 1913 murerlærling hos onkelen Nils Ryjord. Året etter begynte han arkitektstudier ved Norges tekniske høgskole (NTH). Han tok diplomeksamen som arkitekt i 1919.^[3]

Som ferdig utdannet arkitekt fikk Roar Tønseth ansettelse som assistent hos professor Olaf Nordhagen og arkitekt Morten Anker Bachke. Fra 1921 arbeidet han to år som assistent hos arkitekt Claus Hjelte. I 1923 startet Tønseth sin egen arkitektpraksis i Trondheim. Han hadde en stor produksjon, og tegnet blant annet en rekke kirkebygg og mange turisthytter.^[3]

Nedenfor følger et utvalg av bygninger og planutkast tegnet av Roar Tønseth.^[4] Byggeår er oppgitt i parentes. Der ikke annet er angitt, befinner bygningene seg i Trondheim.

• Røde Kors klinikk, Eirik Jarls gate 14; senere del av St. Olavs hospital (1923-1927)^[4]
• Orkelsjøhytta, turisthytte, Oppdal (1923-1927)^[5]
• Nedalshytta, turisthytte, Tydal; revet i 1971 i forbindelse med oppdemming av Nesjøen^[5]
• Nordpå, turisthytte, Haltdalen (1949)
• Gjevilvasshytta, Oppdal; Tønseth tegnet påbygg til en eldre bygning^[5]
• Døves kirke, Klæbuveien 43 (1925-1927)
• Vinmonopolets nye anlegg^[4]
• Strinda sykehjem, Persaunvegen 54; senere Persaunet bo- og servicesenter^[4]
• Villa, Elvegata 7 (1927–1929)
• Villa, Elvegata 9; Roar Tønseths egen bolig (1927–1929)
• Bensinstasjonen A/S Anco, Bakke bro (1929)
• Funksjonærboligene i Kopperå, Meråker (1931)
• Ranheim kirke, Ranheimsvegen 196 (1932–1933)
• Kopperå kirke, Meråker (1934–1936)
• Løkken kapell, Løkken sykehjem og Løkken kirke, Kopperå, Meråker^[4]
• Forsikringsgården, Søndre gate 14; senere Bolig- og Næringsbanken AS (1936)^[4]
• Funna kraftstasjon (1937–1939)^[4]
• Villa, Furuskogveien 10, Steinkjer; enebolig for brukseier Anton Tronstad (1941)^[5]
• Ombygging av Kongens gate 41 og 43 for Steinkjer Meieri, Steinkjer (1941)^[5]
• Reguleringsplan, arbeiderboliger, Malm (1946)^[5]
• Haukåsen tuberkulosesanatorium, Vådanvegen 39; senere Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus Haukåsen (1946–1949)^[4][5]
• Nye Skistua skihytte, Gråkallen (1947–1950)
• Strinda videregående skole, Harald Bothners veg 21 (1951–1955)
• Trønderheimen, utvidelse av hotell, Kongens gate 15 (1955–1961)
• Sentralbadet og kommunalt kontorbygg, Prinsens gate 61 (1956–1960)^[5]
• Follo landsgymnas, Orkdal; murbygg mellom gymsal og «Raudbygget»
• Fjæremfossen kraftstasjon, Klæbu^[5]
• Kjelhuset, Gløshaugen, NTH (1958)
• Sykehusfløy og funksjonærboliger, Reitgjerdet sykehus (1957–1963)
• Charlottenlund kirke, Jakobslivegen 51 (1970–1973)

Roar Tønseth vant førstepris i en rekke arkitektkonkurranser.^[4]

I 1937 ble Tønseth valgt inn i styret for Trondhjems Kunstforening, et verv han fortsatte i etter krigen. I årene 1945-1947 var han foreningens formann.^[4]

Fra 1938 til 1950 var han medlem av Trondhjem Kunstindustrimuseums styre.^[4][5]

Roar Tønseth ble arrestert og fengslet av okkupasjonsmyndighetene under 2. verdenskrig. Han ble pågrepet 1. mars 1943, og satt først i arrest på Vollan. Den 5. juli 1943 ble han overført til Falstad fangeleir, og 18. mars 1944 ble han overført til Grini fangeleir utenfor Oslo, der han satt i fangenskap inntil freden kom i mai 1945.^[5]