Rike (biologi)
Rike (Latin: regnum) har lenge vært den høyeste kategorien som brukes i den formelle biologiske systematikken.
Et rike omfatter én eller flere beslektede rekker.[1] Blant de obligatoriske kategoriene er riket den høyeste, men noen systematikere sammenfatter ett eller flere beslektede riker som domene. I utgangspunktet ble dyre- og planteriket klassifisert sammen med det abiotiske mineralriket. Fylogeni og mikrobiologi har etterhvert ført til at det er blitt fjernet riker og nye er tatt i bruk. Det diskuteres fortsatt hvordan systemet med riker best kan gjenspeile vitenskapens forståelse av livets utviklingshistorie.
Systematikk
redigerEttersom kunnskapen om organismer har gått framover, har man blitt i stand til å kartlegge slektskapet mellom rikene i ganske stor detalj. Slektsskapet i et 6-rikes system ser slik ut:
- Rike Protista (protister)
- Rike Fungi (soppriket)
- Rike Animalia/Metazoa (dyreriket, flercellede dyr)
- Rike Plantae (planteriket)
Den enkle hierarkiske skrivemåten som er satt opp her er en forenkling. De eukaryote rikene er ikke direkte etterkommere av arkebakterier, men komposittorganismer som består av både arkebakterier (også kalt erkebakterier) og ekte bakterier. Organellene mitokondrier og kloroplaster har eget DNA som er bygget slik som bakterie-DNA, mens ribosomer og cellekjernens DNA likner det man finner hos arkebakteriene. I dag regner man med at de eukaryote organismene har blitt til ved endosymbiose mellom en arkebakterie og flere typer ekte bakterier. En del nyere forskning godkjenner ikke splitten mellom arkebakterier og ekte bakterier, og foretrekker å operere med et enkelt bakterierike: Monera.[2]
Riket Protista ble foreslått delt inn i egentlige protister og arkedyr (Archezoa), hvor sistnevnte var ment å representere de gruppene av eukarioter som skilte seg ut før protister med mitokondrier utviklet seg. Men senere undersøkelser har vist at alle kjente nålevende eukaryoter uten mitokondrier har oppstått sekundært. Protistene utgjør uansett ikke en komplett systematisk gruppe, men er en samlebetegnelse for de eukaryotene som ikke er sopp, dyr eller planter. De kjennetegnes ved å være encellede (eller koloniorganismer), og utgjør et primitivt stadium i eukaryotenes utvikling.
Historie
redigerLinné delte hele naturen inn i tre riker. Linné beskrev «mineralriket» (Lapideum) som ett av disse. I dag klassifiserer man ikke lenger mineraler sammen med planter og dyr. De to rikene som omfattet naturens levende organismer var planter (Vegetabilia) og dyr (Animalia).[3] Det som skilte dem fra hverandre bygget på enkle observasjoner av levende organismer: Både planter og dyr vokste og var levende, men i motsetning til plantene kunne dyrene bevege seg fritt omkring slik de ble tilskyndt til av sansene sine.[3][4][5]
Så sent som i 1960 ble det undervist i en inndeling med dyre- og planteriket på det norske gymnasets naturfaglinje.[6] I 1963 ble protister omtalt som et tredje sidestilt rike.[7] Biologen Robert Whittakers femrikesystem vant popularitet etter publisering i 1969 og inkluderte bakterier (Monera), sopp (Fungi), og protister (Protista).[8]
Hvor mange riker av organismer livet skal deles inn i har vært diskutert helt siden man samlet seg om Darwins utviklingsteori og ønsket å la systemet representere det antatte slektskapet mellom gruppene. Ulike systematikere benytter ulike systemer som vanligvis omfatter mellom tre og tolv riker. Catalogue of Life er et internasjonalt samarbeid mellom institusjoner som arbeider med navngivning av arter basert på internasjonale regler. I deres sjekkliste aksepterte de sju riker i innledningen til 2024.[9] På samme tidspunkt lister den norske Artsdatabanken opp åtte riker. De sju rikene er Animalia, Archaea, Bacteria, Chromista, Fungi, Plantae og Protozoa. Virus listes opp som et åttende rike hos artsdatabanken, men oppgis som en urankert gruppe hos Catalogue of Life.
Uenighetene er forbundet med at man i nomenklatur og taksonomi ofte foretrekker en viss stabilitet i det etablerte systemet. Etablerte, men parafyletiske grupper, blir ikke nødvendigvis erstattet av monofyletiske grupper straks arbeidene publiseres.
| Systema Naturae (1735) |
|---|
| Animalia, Vegetabilia |
| Generelle Morphologie (1866) |
| Animalia, Plantae, Protista |
| Copeland (1938) |
| Animalia, Monera, Plantae, Protoctista |
| Whittaker (1969) |
| Animalia, Fungi, Monera, Plantae, Protista |
| Woese et al. (1977) |
| Animalia, Archebacteria, Fungi, Eubacteria, Plantae, Protista |
| Cavalier-Smith (2004) |
| Animalia, Bacteria, Chromista, Fungi, Plantae, Protozoa |
| Artsdatabanken (2024) |
| Animalia, Archaea, Bacteria, Chromista, Fungi, Plantae, Protozoa, Virus |
Se også
redigerLitteratur
rediger- Carl von Linné (23. juli 1735). Systema naturæ (på latin) (1 utg.). Leiden, Nederland. doi:10.5962/bhl.title.877.
- Carl von Linné (1758). Systema naturæ (på latin) (10 utg.). doi:10.5962/bhl.title.542.
- Carl von Linné (1806). A general system of nature (på engelsk). Oversatt av Turton, William (13 utg.). London.
Referanser
rediger- ^ Linné 1735.
- ^ Cavalier-Smith, T. (2004): Only six kingdoms of life. The Royal Society PDF. Cavalier-Smith opererer med Det gule riket (Chromista) som eget rike, derfor «six kingdoms».
- ^ a b Linné 1735, punkt 15 under tittelen: «Observationes in Regna III. Naturæ»
- ^ Linné 1806 bind 1, side 4.
- ^ Linné 1806 bind 5, side 3.
- ^ Bruun, Sverre T. (1960). Biologi for naturfaglinjen. Norge: Norli. s. 124.
- ^ Bruun, Sverre T. (1963). Biologi for naturfaglinjen. Norge: Norli. s. 126.
- ^ R. H. Whittaker (10. januar 1969). «New Consepts of Kingdoms of Organisms». Science (163): 150–160. doi:10.1126/science.163.3863.150.
- ^ Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Hernández Robles, D. R., Plata Corredor, C. A., Stjernegaard Jeppesen, T., Örn, A., Vandepitte, L., Hobern, D., Schalk, P., DeWalt, R. E., Ma, K., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Abbott, J., Adlard, R., Aedo, C., et al. (2024). Catalogue of Life Checklist (Versjon av 24. januar 2024). Catalogue of Life.
Eksterne lenker
rediger| Wiktionary: Rike (biologi) – ordbokoppføring |