Riesling
Riesling er en type hvitvinsdrue som benyttes til fremstilling av en rekke av verdens fremste hvite viner. Spesielt utbredt i Tyskland der den også er den mest plantede vindrue siden 1996.[2] Riesling er en aromatisk druesort, blomsteraktig, nesten parfymert og med mye syre. Den brukes til tørre, halvtørre og søte hvitviner. Den lagres sjelden på eikefat og aldri på nye fat.
| Riesling | |||
|---|---|---|---|
 Rieslingdruer | |||
| Vitis vinifera | |||
| Navn | Riesling | ||
| Også kjent som | Rhein Riesling, White Riesling | ||
| Druetype | Hvit | ||
| Opprinnelse |  Tyskland | ||
| Datering | Før 1400-tallet | ||
| Hovedområde | Rheinhessen, Rheingau, Mosel-Saar-Ruwer | ||
| Produksjon | |||
| Tyskland: 23 596 ha, 23 % (2015).
 Østerrike: 2016 ha, 6,61 % (2015) | |||
| Andre opplysninger | |||
| Kjennetegn | Grønne epler, sitrus og noen ganger fersken. Syrlige, friske og leskende. | ||
| VIVC [1] | 10077 | ||
I Tyskland er rieslingdruen først dokumentert i Rüsselsheim i nærheten av Rheingau i 1435. Omtrent hundre år tidligere er det funnet et kart fra Kinzheim i Alsace, på det tidspunktet en del av Tyskland, som avmerker en vingård med navnet «zu dem Russelinge». Det hefter en viss usikkerhet om det faktisk er riesling som er ment i disse nedtegnelsene eller om det er snakk om annen drue med likeklingende navn. Andre funn tyder på at riesling var en velkjent kvalitetsdrue lenge før dette.
I 1477 hyllet Hertug René av Lorraine vinproduksjonen i Alsace og nevner spesielt riesling.[3]
Dyrking
redigerTyskland
redigerI Tyskland produseres det kvalitetsvin av riesling i Mosel-Saar-Ruwer, Pfalz, Rheingau, Rheinhessen og i Nahe. I tillegg til Mittelrhein, Franken og Baden. Riesling passer best i litt nordlige og kjølige områder med sen modning. Lengre sør i Europa vil druen modne for raskt og for tidlig til å opparbeide nok smak i druemosten. Riesling utgjør 23 % av Tysklands vinmarker per 2015 med beplantet areal på 23 596 hektar[4] og er med dette verdens største produsent [5].
Frankrike
redigerRiesling utgjør en stor og viktig del av produksjonen i Alsace i Frankrike. Areal 3382 hektar og 221 000 hektoliter som utgjør 21,8 % av totalt produsert 1 011 897 hektoliter per 2014 i AOC Alsace.[6]
Østerrike
redigerRisesling er mye plantet i Østerrike, fremfor alt i Wachau. Vinene fra Wachau inndeles i en egen, tredelt klassifikasjon: Steinfeder, Federspiel og Smaragd. Et annet anerkjent område er Kamptal, ca. 60 km fra Wien. Her ligger noen av de fineste vinmarkene i landet. Samlet areal er 2016 hektar som utgjør 6,61 % av hvitvinsproduksjonen i Østerrike (2015)[7] Mest plantede hvitvinsdrue er Grüner Veltliner med 14376 hektar, 47,13 % av produksjonen.
Australia
redigerDet finnes også rieslingproduksjon i noen avgrensede deler av Australia. Nærmere bestemt Clare-dalen nord for Adelaide og Eden-dalen. Areal 3156,59 hektar.[8]
USA
redigerI USA er den plantet i spesielt kjøligere stater som Washington og New York. USA er verdens nest største produsent med 7442 hektoliter.[4]
Smak og karakter
rediger- Aroma Gir ofte aroma av epler, blomster, sitrusfrukter, fersken og mineraler. Kjølig og mineralsk i Europa. Ved god modning kan man få aroma som minner om honning. Lagrede utgaver kan få et petroleumslignende preg på duft.
- Smak Riesling gir ofte i sin ungdom syrlige, friske og leskende viner. Den kan smake stålaktig, mineralsk, jordaktig og blomsterpreget. Grønne epler, sitrus, syrlig blomsterduft og fersken er vanlige beskrivelser. Modne viner fra sørligere områder kan smake som av aprikos og ananas. Lagrede utgaver har et petroleumslignende preg som kommer fra skiferholdig jordsmonn.[9][10]
Lagring
rediger- Tysk riesling: Vin fra kvalitetsprodusenter har fantastisk holdbarhet. Viner med litt restsødme kan lagres i både ti og tyve år. Selv tørre viner fra topprodusenter tåler lang lagringstid. For de aller søteste vinene slik som, Beerenauslese og Trockenbeerenauslese (TBA), er det oppgitt lagringstider opp mot 50 år.[10][11]
- Fransk riesling/Alsace: Kvalitetsproduserte viner vil kunne tåle både ti og tyve års lagring.
Det normale er mellom tre og syv år.
Kjente produsenter
redigerTyskland
rediger| Mosel | Rheingau | Rheinhessen | Pfalz |
|---|---|---|---|
| Dr. Loosen | Georg Breuer | Kuhling-Gillot | Buklin-Wolf |
| Markus Molitor | Franz Künstler | Keller | Reichsrat von Buhl |
| Carl Loewen | Peter Jakob Kuhn | Wittmann | Georg Mosbacher |
| Egon Muller | Robert Weil | Gunderloch | Koehler-Ruprecht |
Østerrike
rediger| Machau | Kamptal |
|---|---|
| Prager | Hirsch |
| Nigl | Fred Loimer |
| Dom. Wachau | Johann Topf |
| Weing. Knoll | Brûndlmayer |
Frankrike/Alsace
rediger| Alsace | |
|---|---|
| Leon Beyer | Marcel Deiss |
| Josmeyer | Albert Mann |
| Ostertag | Trimbach |
| Weinbach | Zind-Humbrecht |
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Vitis International Variety Catalogue VIVC».
- ^ «Riesling». Deutsches Weininstitut GmbH. Arkivert fra originalen 11. september 2016. Besøkt 13.09.2016.
- ^ Jancis Robinson. «The Oxford Companion to Wine». Oxford University Press. Besøkt 13.09.2016.
- ^ a b «2015 /2016 - Deutscher Wein Statistik» (PDF). www.germanwines.de. s. 11. Arkivert fra originalen (PDF) 25. februar 2017. Besøkt 25. februar 2017.
- ^ «Vineyard areas and important grape varieties (international overview), table 5, side 11» (PDF). Deutscher Wein Statistik 2016 / 2017. Deutsches Weininstitut GmbH. Arkivert fra originalen (PDF) 25. februar 2017. Besøkt 20. mars 2017.
- ^ «Vins d'Alsace (Production volume by grape variety)». Vins d'Alsace. Arkivert fra originalen 21. april 2017. Besøkt 20. mars 2017.
- ^ «1.2 Areas under vine by grape variety and region, figur 3 og 4». Österreich Wein Marketing GmbH. Arkivert fra originalen 27. mars 2017. Besøkt 20. mars 2017.
- ^ «Table 1: Vineyards production, area and number of businesses – Australia, States and Territories–2014-15». Excel. Australian Bureau of Statistics. 16. oktober 2015. Besøkt 20. mars 2017.
- ^ Tom Stevenson (2005). The Sotherby's Wine Encyclopedia (på engelsk) (4. utg.). s. 352. ISBN 0-7566-1324-8.
- ^ a b Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 227. ISBN 978-82-419-0432-5.
- ^ Geir Salvesen (2008). Vinskolen (1. utg.). Oslo: Forlaget Historie & kultur AS. s. 75. ISBN 978-82-92870-10-5.