Rødalger

Rødalgene er en fortrinnsvis marin plantegruppe som kalles Rhodophyta. De finnes særlig på steiner under tidevannslinja, men kan overleve til helt ned på 250 meters dyp, dypere enn noen annen plante kan overleve på. Rødalgene får sin rødfarge fra pigmenter som kalles fykobiliner, som maskerer grønnfargen klorofyllet ellers ville gitt, men fargevarianter som bl.a. grønne og nesten svarte former finnes også. Rundt 6,500 arter rødalger er kjent (inkludert over 160 som lever i ferskvann), hvorav de fleste er flercellede, men det anslås at det kan finnes opp til 10,000 arter.^[1]

Rødalger
Nærbilde av en type rødalge
Nomenklatur
Rhodophyta
Populærnavn
rødalger
Hører til
planter, eukaryoter, liv
Økologi
Antall arter:		over 4000
Habitat:		hav, noen få arter i ferskvann
Utbredelse:		hele verden
Inndelt i
Bangiophyceae Compsogonophyceae Compsopogonophyceae Florideophyceae Rhodellophyceae Stylonematophyceae

En del rødalger en encellede, men mange arter er koloniorganismer og kan danne individer som kan komme opp mot en halv meter. De fleste er filamentøse og svært buskete.

Flercellede arter har gjerne en komplisert livssyklus:

I haplobiontiske arter er den befruktede eggcellen, zygoten, det eneste diploide (dobbelt sett med kromosomer) stadiet. Den gjennomgår meiose som gir opphav til haploide (enkelt sett med kromosomer) sporer, som gjennom mitose vokser opp til flercellede alger (gametofytter). Disse algene produserer nye haploide sporer som i sin tur vokser opp til nye gametofytter. Disse gametofyttene produserer derimot ikke sporer, men kjønnsceller, som smelter sammen til en zygote og starter syklusen på nytt.

I haplo-diplobiontiske arter gjennomgår zygoten mitose, og utvikler seg til en flercellet diploid alge (sporofytt). Denne sporofytten produserer diploide sporer som vokser opp til nye sporofytter. Disse sporofyttene produserer så haploide sporer gjennom meiose. De haploide sporene utvikler seg til en flercellet gametofytt som produserer kjønnsceller som danner en zygote når de møtes.