Reidar Hirsti

Hirsti kom fra en småbrukerfamilie i Tana og vokste opp med samisk som morsmål, men lærte norsk på skolen – dette var i fornorskningstida, hvor samiskundervisning på skolen ikke var lov. Etter studier i Borkenes, Tromsø og USA begynte han sitt virke som politiker og journalist. Han flyttet til Oslo og var der med å stifte Oslo Sameforening i 1948, en forening han senere ble æresmedlem i. Han var leder i AUF 1955-58 samtidig som han var frilansjournalist i Sameradioen (forløperen til dagens NRK Sápmi).^[2]

Hirsti var sjefredaktør i Arbeiderbladet fra 1963 og til han ble avsatt av Arbeiderpartiets sentralstyre i 1974. Avsettelsen var knytta til hans engasjement for å ha åpen debatt i avisa om norsk EF-medlemskap, mens partiledelsen og LO gikk inn for EF-medlemskap og ønsket at avisa skulle målbære dette. Han ble den siste landsmøtevalgte redaktør i Arbeiderbladet (nå: Dagsavisen). Hans etterfølgere er blitt ansatt gjennom mer normale ansettelsesprosedyrer.^[2] I 1991 utgav han boka om hendelsen.

Fra 1974 til 1975 var han statssekretær i Industridepartementet. Fra 1975 var han ansatt i NRK. Frem til 1980 sjef for distriktskontorene og la grunnen for NRKs sterke satsing i distriktene. Deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon til 1987, da han ble programredaktør med spesialkontrakt.^[2]

Han var medforfatter og hovedansvarlig for den historiske dokumentarserien Veier til vår tid, som gikk på NRK i 1991.

Hirsti gikk av i 1995.^[2]

Han har utgitt flere bøker med historiske tema, særlig knyttet opp til Arbeiderbevegelsen, blant annet om Johan Nygaardsvold, Yngve Hågensen og Gro Harlem Brundtland; men også om samefolket. Han er særskilt kjent for sitt verk Suenjel-folket (1974) om det uheldige samiske samfunnet som bodde i grensetraktene mellom Norge, Finland og Sovjet/Russland; og boka Partipisken (1991), som er en beskrivelse av hvordan han ble presset ut fra stillingen som redaktør i Arbeiderbladet på grunn av EF-saken. Hirstri ville ha en åpen debatt om norsk medlemskap til EF, men sentralstyret i Ap ønsket at avisa skulle innta og formidle en positiv holdning til norsk medlemskap i EF (senere EU).^[2]

Reidar Hirsti var æresmedlem av Oslo sameforening, som han var med og stiftet 1948. Han var formann i Norsk Redaktørforening 1970–74 og styremedlem i Norsk Kulturråd 1976–80. For sin journalistiske innsats fikk han Hirschfeldprisen for den forståelsen han bidrog til å skape mellom folkegrupper. I 2000 fikk han Fritt Ords honnørutmerkelse for sitt virke.^[2]

Hirsti er far til sangerinnen Marianne Hirsti.^[2]

• 1996: Den siste proletar
• 1994: Sameopprøret
• 1991: Partipisken : kampen om det frie ord i Arbeiderbladet
• 1990: Partisanen
• 1989: Gro – midt i livet : en essaysamling / redigert av Reidar Hirsti
• 1988: Medierevolusjonen og det frie ord
• 1987: Grenseløse mennesker (sammen med Kaare Espolin Johnson)
• 1983: Tirpitz
• 1982: Gubben : Johan Nygaardsvold : mannen og epoken
• 1981: Torolf Elster : portrett av et mangesidig menneske (sammen med Birgit Gjernes og Jahn Otto Johansen)
• 1980: Norsk politikk foran 1980-årene (sammen med Jens A. Christophersen)
• 1980: Samisk fortid, nåtid og framtid
• 1979: Finnmark / under redaksjon av Reidar Hirsti
• 1975: Norge mot år 2000
• 1974: Suenjel-folket – ved veis ende
• 1973: Et møte med Kina
• 1970: Ungdom og samtid : tre generasjonsportretter (sammen med Einar Førde og John Sannes)
• 1968: Samekulturens verdier (artikkel)
• 1967: En samisk utfordring
• 1961: For demokrati og kultur : kultur- og opplysningsarbeidet i svensk arbeiderbevegelse
• 1958: Aktiv ungdom : politisk handbok for ungdom
• 1954: Arbeidsprogrammet for arbeidernes ungdomsfylking : studierettleiing til utkastet til arbeidsprogram for Arbeidernes ungdomsfylking
• 1952: Fra næringsfrihet til planøkonomi

• (no) Reidar Hirsti i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør  
• (no) Om Hirsti i Norsk biografisk leksikon