Ralph Nader

Nader kom i 1965 i nasjonens søkelys etter at han lanserte en rapport som viste at bilindustrien systematisk firte på sikkerhetskravene for å kunne senke prisene og selge flere biler. Han var også den første som eksplisitt lanserte tesen om at multinasjonale selskaper bevisst lager lite holdbare forbruksvarer for at forbrukerne skal tvinges til å handle oftere og mer. Dette inspirerte en rekke unge aktivister som etter hvert skulle bli kjent som «Nader’s Raiders».

Resultatet av dette ble organisasjonen Public Citizen^[6] som ifølge egne opplysninger har over 100 000 medlemmer^[7] og jobber på felter som energipolitikk, handelspolitikk, politisk åpenhet, forbrukervern, medisinsk feilbehandling og offentlig helse. Nader har senere trukket seg ut av organisasjonen.^[8] Han har siden også opprettet en rekke uavhengige organisasjoner som jobber innenfor tilstøtende felter.

De senere årene^[når?] har Nader kanskje vært mest kjent for sine politiske ambisjoner. Allerede i 1972 ble det vurdert å stille ham som kandidat,^[klargjør] men det skjedde ikke.^{[trenger referanse]} I 1990 vurderte han å starte et nytt parti på grunn av det han kalte Demokratenes bankerott. Ved presidentvalget i 1992 ble det avholdt en write-in-kampanje^[klargjør] i New Hampshire, som ga ham rundt 6 300 stemmer.

Først i 1996 ble han Green Partys presidentkandidat, dog uten å være medlem av partiet. Han fikk imidlertid bare stille i et fåtall stater på grunn av en lovgivning som favoriserer de to store partiene, og havnet på fjerdeplass med 0,7 % av stemmene.

I 2000 fikk imidlertid partiet anledning til å stille i flere stater, og Nader havnet på tredjeplass med 2,74 %. Demokratene, hvis kandidat Al Gore gikk på et knepent tap mot George W. Bush, anklaget i etterkant Nader for å ha kapret demokratiske velgere slik at Bush vant.^[9] Dette argumentet ble spesielt ført i Florida, der det offisielle resultatet ga Bush 536 flere stemmer enn Gore,^[10] mens Nader fikk 99 658 stemmer. På den annen side var det om lag åtte andre presidentkandidater i Florida som også fikk flere enn 536 stemmer.

Med en lignende argumentasjon valgte derfor Green Party ved valget i 2004 å ikke stille i vippestater. Dette kunne ikke Nader akseptere, og stilte dermed som uavhengig kandidat, noe som skapte problemer i en rekke delstater. I Indiana ble han for eksempel nektet å stille på grunn av uskrevne regler. I en del stater stilte han også som kandidat for United States Reform Party, et sentrum-høyreparti som var mot krigene i Irak og Afghanistan og som valgte å gi Nader sin plass i stater der de hadde oppstillingsrett, på tross av politiske uenigheter. Denne gangen ble Nader også nummer tre i valget, men bare med 0,38 % av stemmene.^[8]

I 2008 fikk Ralph Nader 0,5 % av stemmene.^[11]

• (en) Offisielt nettsted  
• (en) Ralph Nader – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Ralph Nader – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Ralph Nader på Internet Movie Database  
• (en) Ralph Nader hos The Movie Database  
• (en) Ralph Nader på Facebook  
• (en) Ralph Nader på X (tidligere Twitter)