Ragnvald Orknøyjarl
Ragnvald Orknøyjarl (Ragnvald Kale Kolsson; født ca. 1100, død 20. august 1158 i Caithness) var nevø av Magnus Orknøyjarl.[3]
| St. Ragnvald Orkenøyjarl Jarl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ca. 1100 usikkert[1] | ||
| Død | 20. august 1158 Caithness i Skottland | ||
| Embete | |||
| Far | Kol Kalisson[2] | ||
| Mor | Gunhild (?)[2] | ||
| Barn | Ingigerd (?)[2] | ||
| Gravlagt | St. Magnuskatedralen | ||
| Utmerkelser | Katolsk helgen | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | skal ha blitt kanonisert av pave Celestin III (1191-98), uten at det er bevist | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 21. august (i Norden) | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | - | ||
| I kunsten | - | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerMoren var Gunhild, Magnus' søster, som ble giftet bort til Kol Kalesson, lendmann på Agder.[3] Ragnvald het opprinnelig Kale, men tok navnet Ragnvald etter Ragnvald Brusesson, Olav den helliges fostersønn fra Orknøyene. Flere granskere, gjerne med noe lokal tilknytting, har forsøkt å finne sikker informasjon om Ragnvalds opphav, uten å kunne bevise hypoteser om konkrete opphavssteder. Både Fjære i Grimstad[4] og Huseby på Lista[5] er nevnt som hans fødested. Orknøyingenes saga opplyser bare at Ragnvald stammet fra Agder. Den katolske kirkes biografi om Ragnvald oppgir fødestedet til Jæren.[6]
Jarl
redigerSigurd Jorsalfare utnevnte ham i 1129 til jarl over halve Orknøyene og Hjaltland (Shetland). Hans tremenning Pål Håkonsson hadde imidlertid gjort seg selv til enehersker over øyene og nektet å avstå en del til Ragnvald. Ragnvald ble værende i Norge i Harald Gilles tjeneste, og gjorde et mislykket forsøk på å få kontrollen over Orknøyene i 1135, etter at Harald var blitt enekonge i Norge.[3] I 1136 lyktes han imidlertid med å få Pål fanget og drept, og ble etter det hyllet som enejarl.[3] Harald Maddadsson, søstersønn av Pål jarl ble i 1138 utnevnt til medjarl, med Ragnvald som formynder.[3] I 1137 startet han byggingen av St. Magnuskatedralen i Kirkwall, til ære for onkelen som hadde lidd martyrdøden i 1115. Han var også forfatter; sammen med islendingen Hall Thorarinsson skrev han Háttalykill om heltesagn og Norges kongehistorie[3].
Ragnvald dro sammen med biskop Vilhelm den gamle, Erling Skakke og andre på korstog i årene 1151–1155. Dette foretaket, dom beskrives som en pilegrimsferd, tar opp fem kapitler av Orkneyinga saga. Men det som står om deres opphold i Det Hellige Land er ganske kort. Det synes som om selve reisen er den viktige. Sagaen forteller atr impulsen til pilegrimsferden kom fra en fjern slektning i Rögnvald, Eindridi Ungi, som nevner det prestisjefylte ved å ta del i en slik stor ekspedisjon.[7]
Da han kom tilbake til Orknøyene hadde det i hans fravær oppstått en maktstrid, og han ble myrdet av slektninger avført av Harald Maddadssons fosterfar Torbjørn Klerk i Caithness i Skottland.[3]
Etter Ragnvalds død oppsto det et ry om hellighet, og det ble meldt om mirakler ved hans grav i St. Magnuskatedralen. På initiativ av biskop Bjarne Kolbeinsson skal Ragnvald ha blitt kanonisert av pave Celestin III (1191–1198), uten at det er bevist. Dersom dette er korrekt er han den eneste i den norske katolske kirke som oppnådde helgenstatus på en slik måte.[6] I Orknøsaga nevnes jærtegn og at "biskop Bjarne med pavens tillatelse lod hans hellige levninger optage"[8].
Man fant under restaureringsarbeider i katedralen i 1919 to skjeletter som var innmurt i pilarene i koret. Det regnes som sannsynlig at det dreier seg om relikviene etter Magnus og Ragnvald.[3]
Hans minnedag kan i Norden markeres på 21. august; noen eldre kilder oppgir at han ble feiret på dødsdagen 20. august.[6]
Ragnvald etterlot seg et barn, datteren Ingegerd,[3] som ble gift med Eirik Stagbrell, en høvding fra Orknøyene.
Referanser
rediger- ^ Svært omdiskutert. Både Koll på Jæren, Fjære i Grimstad og Huseby på Lista nevnes.
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Norsk biografisk leksikon Ragnvald Kolsson– utdypning (NBL-artikkel)
- ^ Aalholm, Olav Anton: "Om Bringsverd" i Aust-Agder Arv 1979-1980, "Omkring Aust-Agders lendmannsætter" i Agder historielag årsskrift nr.58, 1981.
- ^ Løvhaug, Per (2011): Ragnvald den hellige. Fortellingen om Lista-gutten som ble jarl og helgen. Commentum forlag
- ^ a b c Katolsk.no Den hellige Ragnvald Orknøyjarl (~1100-1158)
- ^ Crawford, Barbara E.: Harald Maddadson, earl of Caithness and earl of Orkney (1133/4–1206), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004, lest 25. mai 2013
- ^ Orknøboernes saga (Ægidiu) Kapitel 104 [1]