Primærfaktor

Primærfaktor er et mål på hvor mye en fjelltopp hever seg i forhold til terrenget omkring.

En topp kan defineres som et punkt som er slik at terrenget – i alle retninger fra toppen – går enten bortover eller nedover, og en fjelltopps primærfaktor er den minste vertikale avstanden (høydeforskjellen) en først må gå ned for å kunne gå opp til et høyere punkt enn den fjelltoppen man startet fra.

Primærfaktoren spiller en sentral rolle i utarbeidelsen av lister over fjelltopper i en fjellkjede eller et fjellmassiv. Primærfaktoren kan sies å være et objektivt mål på en topps selvstendighet. For et fjellområde kan man derfor rangere toppene ut fra toppenes primærfaktor. Alternativt kan man liste de høyeste toppene med primærfaktor over en gitt terskelverdi. Hvilken terskelverdi som bør benyttes, er imidlertid en smakssak. Vanlige fjellvandrere vil ofte kreve en terskelverdi på 100 meter eller mer, mens tindebestigere gjerne foretrekker en terskel på rundt 30 meter.^[1]^[2] Antall topper over en gitt høyde i et fjellområde blir større jo lavere terskelen for primærfaktoren er. Eksempelvis finnes i Jotunheimen 98 topper over 2000 meter dersom man benytter en terskelverdi på 100 meter. Antall topper over 2000 meter stiger til 231 om man senker terskelverdien til 30 meter. Én av Jotunheimens høyeste fjelltopper, Keilhaus topp (2355 moh.), er sjelden å se på lister over høye fjell, ettersom toppen har en primærfaktor på bare ca. 20 meter.

Bestemmelse av primærfaktor

Når man skal bestemme primærfaktoren for en topp, tar man utgangspunkt i definisjonen. For å komme fra fjelltoppen til en høyereliggende topp og samtidig gå minst mulig ned, følger man vannskillet (fjellkammen, ryggen) fra fjelltoppen mot den høyereliggende toppen. Minimumspunktet langs vannskillet vil være et sadelpunkt. Normalt vil man kunne gå langs ulike vannskiller for å komme til ulike høyereliggende topper. Det høyeste minimumspunktet langs alle mulige vannskiller som forbinder fjelltoppen med høyereliggende topper, betegnes referansesadelen for fjelltoppen. Primærfaktoren er høyden over referansesadelen. Referansesadelen for den høyeste toppen på en øy eller et kontinent defineres til å være havoverflaten. For alle andre topper finnes det bare én referansesadel for hver topp, og en sadel kan kun være referansesadel for én topp. Referansesadelen er ofte et pass eller et skar, for lavereliggende sadler gjerne et myrdrag.

Topografiske kart oppgir vanligvis ikke høyden på sadelpunkter langs vannskiller. Referansesadelens høyde vil derfor ofte måtte bestemmes ut fra kartets høydekurver. Primærfaktoren har derfor typisk en usikkerhet på 2 til 10 m, avhengig av kartets høydeangivelser.

For fjelltopper med høyereliggende topper i nærheten vil det som regel være enkelt å bestemme referansesadelen og dermed primærfaktoren. Når de høyereliggende toppene ligger langt unna, kan det imidlertid være nokså omstendelig å bestemme referansesadelen.

Eksempler

Galdhøpiggen (2469 moh.) er Skandinavias høyeste fjell. Referansesadelen bestemmes ved å følge vannskillet mot høyereliggende fjell på det eurasiske kontinent, se kartet. Langs vannskillet mot de høyereliggende fjellene i Karpatene (f.eks. Gerlachovský štít (2655 moh.) i Høye Tatra) ligger minimumspunktet på vannskillet mellom Østersjøen og Kvitsjøen, nærmere bestemt ved Kenskijslepen øst for innsjøen Onega. Ifølge topografisk kartverk ligger minimumspunktet mellom elvene Tsjerevskij i vest og Vinela i øst, og høyden ligger mellom 92 og 100 moh. Det finnes ingen høyere minimumspunkter på vannskiller som forbinder Galdhøpiggen med høyereliggende topper ettersom vannskillet mellom Østersjøen og Kvitsjøen er en del av enhver slik forbindelse. Referansesadel for Galdhøpiggen ligger således i det flate og myrlendte terrenget ved Kenskijslepen, og høyden anslås til 97 moh. Galdhøpiggens primærfaktor blir dermed 2372 m.
Kebnekaise (2101 moh.) er Sveriges og det nordlige Skandinavias høyeste fjell. Minimumspunktet langs vannskillet mot de høyereliggende fjellene i Sør-Norge (f.eks. Snøhetta (2286 moh.)) ligger på Tunnsjøfloan mellom Tunnsjøen i Trøndelag og Kvarnbergsvattnet i Jämtland. Ifølge økonomisk kartverk ligger sadelpunktet mellom 358 og 360 moh. Dette er høyere enn sadelpunktet ved Kenskijslepen som er referansesadel for Galdhøpiggen. Referansesadel for Kebnekaise ligger således på Tunnsjøfloan, og høyden anslås til 359 moh. Kebnekaises primærfaktor blir dermed 1742 m.

Se også

Referanser

^ Prosjekt: Alle norske fjelltopper med p.f. >= 100 meter, Fjellforum, 4.11.2011.
^ Norske fjell over 2000 moh., fjellsport.net, 30.10.2006.

Eksterne lenker

(en) Topographic prominence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] Prosjekt: Alle norske fjelltopper med p.f. >= 100 meter, Fjellforum, 4.11.2011.

[2] Norske fjell over 2000 moh., fjellsport.net, 30.10.2006.

[1]

[2]