Plakat
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
En plakat er et oppslag, oftest med informasjon eller reklame. Plakaten skal vekke oppmerksomhet og kunne sees tydelig på avstand. Den er derfor visuelt gjennomarbeidet med enkle former og sterke farger. Plakaten kan enten være tegnet eller malt eller trykt i flere eksemplarer.
Ordet plakat kommer av det nederlandske «plakkaat» som henger sammen med «placken», dvs. klebe eller klistre (tilsvarer det franske «placard»). Opprinnelig betegnet plakat en bekjentgjøring av kongelige forordninger, lover og påbud. En mindre versjon av plakaten, gjerne utgitt som midtside i blader som Okej og Bravo, kalles ofte poster etter det engelske ordet for plakat. Plakater kan også pynte vegger. Plakater som dukker opp i magasiner er veldig populært brukt hos tenåringer.
Plakatkunst
redigerPlakatkunsten er en type grafisk kunst med nært slektskap til bl.a. skilt, flygeblad, teaterprogram, postkort, skillingstrykk og tresnitt. De eldste plakatene kjenner vi fra antikkens Pompeii, men først med boktrykkerkunsten like før år 1500 ble det mulig å mangfoldiggjøre kunngjøringene og spre dem som plakater, som oftest i form av reine tekstplakater uten illustrasjoner. Moderne plakater med enkel utforming og kraftige farger oppstod samtidig med fargelitografiet på 1800-tallet. Siden Toulouse-Lautrecs berømte plakater har mange billedkunstnere, f.eks. Picasso, Chagall og Matisse, tegnet plakater, og enkelte, f.eks. Alfons Mucha og Edward McKnight-Kauffer, gjorde plakatkunsten til sin spesialitet.
Plakater har også vært brukt i politisk propaganda, f.eks. under verdenskrigene og i kommunistiske land. I Norge er særlig Harald Damsleths naziplakater kjent. Flere land har en sterk plakattradisjon, for eksempel Polen, der plakatmotivene ofte har vært surrealistiske, og Japan, der plakatene er preget av grafisk klarhet, jevne flater og reine linjer. Plakatkunsten i dag sees særlig i form av reklameboards og filmplakater selv om disse ofte er kunstnerisk lite spennende.
Plakatkunsten har ellers mye til felles med bokomslag, bladforsider og annonser. I likhet med plakatene skal disse fange publikums oppmerksomhet og formidle et budskap på kort tid. Den effektive plakaten bør derfor være tydelig og lettfattelig, men også ha et særpreg og skille seg ut i mengden.
En egen del av plakatkunsten er plakater for populærmusikalske konserter. Etter hvert har dette blitt en anerkjent subgenre av populærkunst.
Det visuelle uttrykket har bakgrunn i ordinære reklameplakater. Det har blitt utviklet en særegen stil med konsertplakater for country- og rockartister i 1950-årene og 1960-årene. Denne stilen har blitt utviklet videre fram mot vår tid.
Etter hvert har plakatkunst blitt et populært samlerobjekt, ettersom flesteparten av plakatene er silketrykt i små opplag, signert og nummerert av kunstneren selv.
Blant kjente navn innen moderne plakatkunst er Frank Kozik, Art Chantry, Match Showprint, Coop, Firehouse samt Tara McPherson.
Den største plakatkunstmessen i verden, Flatstock, blir avholdt to ganger årlig i USA. I september 2008 ble den arrangert også for første gang i Hamburg.
Galleri
rediger-
Stilskapende kabaretplakat fra 1891 av Henri Toulouse-Lautrec trykt i litografisk teknikk.
-
Tradisjonell amerikansk showplakat fra 1899.
-
Propaganda-plakat fra Norge under andre verdenskrig, med bilde av Vidkun Quisling og teksten «For Norge».
Se også
redigerEksterne lenker
redigerDiverse plakattyper
rediger- Plakater av Henri Toulouse-Lautrec
- Tyske, nazistiske plakater 1933-1945
- Gamle amerikanske filmplakater sortert etter sjanger
- Kommersielt nettsted med polske plakater
- Plakattegnekurs