Potters Bar-ulykken

Den 19. mars 1898 gikk toget 7,50 pm fra Hatfield til King's Cross forbi faresignalene da det nådde Potters Bar. Toget raste gjennom bufferpunktet og krasjet inn i plattformen. Fronten på maskinen ble ødelagt og nærmeste vogn ble også ødelagt. Ingen ble drept, og togføreren sammen med en brannmann og en vakt unnslapp på håret å bli skadet. En del passasjerer klagde på at de var rystet, men de var i stand til å gå hjem.^[1][2]

Den 10. februar 1946 reiste et lokalt passasjertog mot Kings Cross og traff bufferpunktet ved Potters Bar-stasjonen. Jernbanevognene gikk av sporet og tettet igjen sporene. To ekspresstog som gikk i motsatt retning traff deretter vrakene. To passasjerer ble drept og sytten ble skadet og fraktet til sykehus. Føreren av lokaltoget ble til sist anklaget for ulykken, men det ble også slått fast at en signalmann hadde bidratt til ulykken ved endre en sporveksel da toget passerte over den.^[2][3]

Toget fra West Anglia Great Northern forlot King's Cross stasjon i London kl. 12.45, med King's Lynn i Norfolk som mål. I en fart på omkring 160 km/t krysset det en sporveksel rett før Potters Bar stasjon kl. 12.55. Da den siste vognen kjørte over sporvekselen sporet den av og snudde seg 90 grader. Den skled inn på stasjonen, hvor den for opp på plattformen i rett vinkel og stoppet under plattformtaket. Den ene enden av vognen traff siden på en bro, og vrakgods ble da slengt ned på veien nedenfor.

Seks av de omkomne var passasjerer på toget, mens den syvende ble drept av fallende vrakgods.

En rapport fra Health and Safety Executive (HSE) ble publisert i mai 2003. Den konkluderte med at sporvekselen var dårlig vedlikeholdt, og at dette var hovedårsaken til ulykken. En av boltene som holdt avstandstykket mellom de bevegelige skinnedelene hadde løsnet eller manglet fullstendig, noe som førte til at det var bevegelse i sporvekselen mens toget kjørte over. Sporvekselen hadde blitt sjekket 1. mai av en gruppe arbeidere fra det private selskapet Jarvis, og det hadde blitt foretatt en visuell kontroll dagen før ulykken, uten at problemer hadde blitt rapportert.

Rett etter ulykken hevdet Jarvis at sporvekselens tilstand var et resultat av sabotasje, og at det ikke var vedlikehold som var problemet. Ingen beviser for sabotasje har blitt funnet. HSEs rapport fant også at andre sporvekseler i området ved Potters Bar hadde lignende defekter, dog ikke like alvorlige. I rapporten het det at det dårlige vedlikeholdet «antagelig oppstod på grunn av manglende forståelse for designen og sikkerhetskravene».

Ulykken utløste en stor debatt om hvorvidt private vedlikeholdsfirmaer var for lite opptatt av opplæring og sikkerhet. I 2003 annonserte Network Rail, som eier sporene og infrastrukturen i den britiske jernbanen, at alt vedlikehold av sporene ville bli gjort av selskapet selv. Bruken av private entreprenører er dermed avsluttet med unntak av større utviklingsprosjekter.

28. april 2004 sendte Jarvis et brev til ofrenes pårørende hvor selskapet innrømte ansvar for ulykken, og forklarte at de ville akseptere økonomiske krav innenfor lovens rammer. 3 millioner pund ble satt av til kompensasjoner. Selskapets direktør ba også om unnskyldning for de svarene som var gitt rett etter ulykken.

De omkomne i ulykken var:

• Austen Kark, 75
• Emma Knights, 29
• Chia-hsin Lin, 29
• Alexander Ogonwusi, 42
• Agnes Quinlivan, 80
• Jonael Schickler, 25
• Chia-Ching Wu, 30

Forfatteren Nina Bawden ble alvorlig skadet, og hennes mann, Austen Kark, omkom.

• Liste over togulykker i Storbritannia

• Special Report, Guardian Unlimited
• Potters Bar Crash, BBC News In Depth