Polyteknisk Forening

Grunnlegger av Polyteknisk Forening, Anton Rosing, var utdannet ved Köbenhavn Polytekniske Anstalt ^[8] Den unge kjemiingeniøren Rosing mottok i 1855 et stipend for studier i utlandet, med den hensikt å studere agrikulturkjemi for å kvalifisere seg til å undervise i dette faget ved Norges Landbrukshøyskole på Ås. Rosing valgte jordbruket som sitt felt, med et underliggende mål om å bidra til å hjelpe Norge ut av den økonomiske ufriheten. Dette overordnede ønsket skulle senere bli målsetningen som forente og samlet menneskene fra alle de ulike akademiske feltene i Den Polytekniske Forening.

Foreningen ble stiftet av Rosing 23. juni 1852 og ble raskt et møtested for personer interessert i naturvitenskapelig tenkning, teknologi og moderne industri. I kretsen rundt Rosing finner vi Joh. B. Klingenberg, Peter S. Steenstrup, Oluf N. Roll, Oluf A. L. Pihl og Frederik Chr. Schübeler, som representerte både vitenskap og akademia, samt det praktiske yrkesliv. Alle hadde tatt utdannelse i utlandet og ønsket å fornye Norge ved hjelp av opplysning og debatt om betydningen av moderne naturvitenskap. Den Polytekniske Forening ble en arena og et tilholdssted for mange svært betydningsfulle personer for det norske samfunnet, blant dem grunnleggeren av Aker-konsernet Peter S. Stensrup, grunnleggeren av Kværner-konsernet Oluf Onsum, forstmannen og eventyrfortelleren Peter Chr. Asbjørnsen og kaptein Benedictus Klingenberg, som sto for moderniseringen av vannverket i Christiania og som bygget opp det første profesjonelle brannvesen.

I begynnelsen var opplysningsvirksomhet en sentral del av foreningens virksomhet. Gjennom foredrag, avisartikler og andre publikasjoner, arbeidet Polyteknisk Forening for å gjøre naturvitenskapen tilgjengelig for allmennheten. Den Tekniske Forening (i dag Tekna) hadde nær likhet til Polytekniske Forening hva gjaldt formål og virksomhet, og mellom 1861 og 1868 var de nærmest å regne som en forening ^[9]. Den tette forbindelsen mellom de to foreningene består den dag i dag. Det anslås at det i de første årene etter foreningens oppstart møtte opp rundt 10 til 20 mennesker på foredragene som ble holdt. Da Polyteknisk Tidsskrift (i dag Teknisk Ukeblad) ble utgitt for første gang i 1854, nådde foreningen etter hvert ut til flere. Tidsskriftet hadde rundt 400 – 500 abonnenter, og ble trolig lest av flere tusen.^[10] På tross av ganske liten tilslutning til foreningen og tidsskriftet, regnes Polyteknisk Forening for å ha vært både respektert av og viktig for myndighetene på denne tiden, grunnet dens objektivitet og kvalitet hva gjaldt praktisk og vitenskapelig kunnskap. Fra 1861 til 2003 sto foreningens formålsparagraf praktisk talt uendret, og lød slik:

«Den Polytekniske Forenings Formaal er Utbredelsen af naturvidenskablige, mekaniske og tekniske Kundskaber samt Befordring overhode af alt som ansees af Interesse for Ingeniører og Teknikere.»^[11]

I 2003 ble formålsparagrafen endret i vedtektene, og i 2022 igjen til: «Polyteknisk Forening er et kunnskapsbasert medlemsnettverk for bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling. Foreningen skal virke gjennom kunnskapsnettverk, partnerskap, fast møteaktivitet, digitale plattformer og prisutdelinger». ^[11] Når samfunnet i dag preges av andre utfordringer enn på 1800- og 1900-tallet, består foreningen som en arena for å skape gode løsninger ved hjelp av teknologi og kunnskap. Det var unge fremoverlente menn som startet foreningen i 1852 og i 2022 fikk Polyteknisk Forening igjen et studentnettverk for alle kjønn og bakgrunner, PF Next, som kunnskapsarena og møteplass for morgendagens ledere, teknologer og innovatører.

Polyteknisk Forenings virksomhet består i hovedsak av fysiske møter, seminarer og andre arrangementer som finner sted i foreningens lokaler i Rosenkrantz' gate 7 i Oslo. Dette arrangeres av de ulike foreningsnettverkene, og de tar for seg ulike temaer. Fysiske møter er gratis for medlemmer, ikke-medlemmer betaler møtekontingent til foreningen.

Polyteknisk Forening arrangerer også digitale møter i form av webinarer. Disse er tilgjengelig gratis for medlemmer og for ikke-medlemmer mot kontingent. I tillegg utgir foreningen podkasten PolyPod^[12] med over 170.000 avspillinger, og webcast-serien PolyWeb^[13].

Foreningens øverste organ er styret som består av president Nils Øveraas, visepresident Kristin Vinje og styremedlemmer Ishita Barua, Alexandra S. Bjertnæs, Nina Jensen, Ingvild Næss, Kenneth Ruud, Lene Trollnes og Yngvar Ugland.^[14]

Mette Vågnes Eriksen er fra 2018 generalsekretær og foreningens daglige leder. ^[15]

Valgkomitéen innstiller medlemmer til Styret og Direksjonen og består av Frode Hvattum, Sverre Diesen, Idar Kreutzer, Eirik Løkke og Silvija Seres. Styret, Direksjonen og Valgkomitéen utpekes av generalforsamlingen. ^[16]

Direksjonen er Polyteknisk Forenings rådgivende organ og møtes til direksjonsmøter hvert halvår. Direksjonen består av 59 representanter fra næringsliv, akademia og teknologi- og samfunnsliv, inkludert alle nettverksstyreledere. ^[17]

Foreningen er inndelt i 13 selvstendige fagnettverk, hvor hvert nettverk har sitt eget styre utpekt av nettverksmedlemmene. Fagnettverkene utgjør kjernen i foreningens tilbud, ved å være ansvarlig for foreningens medlemsaktivitet i form av arrangering av møter, prosjekter og annet samarbeid ^[18] Medlemmer av Polyteknisk Forening har tilgang til arrangementer i regi av samtlige fagnettverk.

• PF Bærekraft
• PF CO2-håndtering
• PF Digitalt lederskap
• PF Energi
• PF Helse
• PF Internasjonal politikk og økonomi
• PF Materialteknologi
• PF Next
• PF Samferdsel
• PF Samfunnssikkerhet
• PF Samfunnsøkonomi
• PF Senior
• PF Styrenettverk

Polyteknisk Forening mottar ingen offentlig grunnstøtte, og en viktig del av foreningens inntekter kommer blant annet fra bedrifts- og organisasjonsmedlemmer og andre samarbeidspartnere. Mot en medlemskontingent tilbys bedrifts- og organisasjonsmedlemmer medlemskap til ansatte, partnerskap på prosjekter, profilering og arrangementer i foreningens møtelokaler i Oslo sentrum.

Bedrifter med Premium medlemskap er Accenture, Aker Solutions, Bayer (selskap), DNV, Equinor, Freyr Battery, Hydro, Høgskolen i Østfold Høyskolen Kristiania, KLP, Norconsult, NVE, Offshore Norge Ruter, Sparebank 1, Statens vegvesen, Statkraft, Statnett, Sweco, Telenor, Thema Consulting Group, TØI, UiO (Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet) og Yara. ^[19]

Bedrifter med Basis medlemskap er A2, Aker Carbon Capture, Akershus Energi, Asplan Viak, Handelshøyskolen BI, Brønnøysundregistrene, DSB, Fornybar Norge, Gard, Glamox, Hafslund Eco, Hafslund Oslo Celsio IFE, Interimleder, Jernbanedirektoratet, Kanfa, Menon Economics, Norsar, Norsk Gjenvinning, Norstella, Ny Analyse, Oslo Economics, Petroleumstilsynet, Samvirkene, Svensk-Norska Samarbetsfonden og TioTech. ^[20]

Bedrifter med Oppstart-medlemskap er aboard, Cenate Cignus Instruments, Endrava, Lørn. Tech, NoMy, Nyby og The Factory ^[21]

Polyteknisk Forenings samarbeidspartnere er Aider, Climit, Fritt ord, NITO, Nomono, Pexip, Sparebankstiftelsen DNB Tekna, Tryg og Teknisk Ukeblad. ^[22]

• 1856 – 1856: L. Broch & G. B. Kielland
• 1857 – 1861: H. Malling
• 1861 – 1866: P. T. Malling
• 1866 – 1869: M. Mortenrud
• 1869 – 1871: H. Scheel
• 1871 – 1874: Fredrik Bonnevie
• 1874 – 1876: J. L. W. Dietrichson
• 1876 – 1878: A. Høyer
• 1878 – 1882: Harald Bugge
• 1882 – 1898: A. Meyer
• 1898 – 1904: Alf Bang
• 1904 – 1905: Gisle Arnesen
• 1905 – 1941: Hjalmar Batt
• 1945 – 1948: John Sissener
• 1948 –  ?  : Fritz Heidenreich
• 1971 – 1986: Tor Kjørrefjord
• 1986 – 1987: Kjeld Rimberg
• 1987 – 2002: Nils Chr. Tømmeraas
• 2002 – 2014: Fredrik Evjen
• 2014 – 2018: Anne Cathrine Gjærde
• 2018 – 2018: Hans M. Borchgrevink
• 2018 – d.d. : Mette Vågnes Eriksen

^[23]

• 1852 – 1853: Oluf Nicolai Roll
• 1853 – 1854: Peter Severin Steenstrup
• 1854 – 1855: Oluf Andreas Pihl
• 1855 – 1856: H. C. Christie
• 1856 – 1857: Theodor Kjerulf
• 1857 – 1860: L. Segelcke
• 1860 – 1861: Johannes Benedictus Klingenberg
• 1861 – 1862: Kristian K. Hagemann Brandt
• 1862 – 1866: Peter Høier Holtermann
• 1866 – 1866: J. Koch
• 1866 – 1868: Cato Maximilian Guldberg
• 1868 – 1869: Peter Waage
• 1869 – 1872: Cato Maximilian Guldberg
• 1872 – 1874: Johannes Benedictus Klingenberg
• 1875 – 1879: H. J. R. Grüner
• 1879 – 1883: Hans Hagerup Krag
• 1883 – 1884: Albert Fenger-Krog
• 1884 – 1892: Hans Hein Nysom
• 1892 – 1893: K. Bryn
• 1893 – 1895: Hans Hagerup Krag
• 1895 – 1897: E. Lund
• 1897 – 1899: Johan Skougaard
• 1899 – 1902: F. W. L. Hiorth
• 1902 – 1904: Michael Leegaard
• 1904 – 1908: Axel Krefting
• 1908 – 1909: Ernst Bjerknes
• 1909 – 1915: E. Simonsen
• 1915 – 1918: Thomas Norberg Schulz
• 1918 – 1922: A. Falkenberg
• 1922 – 1926: Bjarne Nissen
• 1926 – 1929: Andreas Baalsrud
• 1929 – 1932: P. Meinich
• 1932 – 1935: Sem Sæland
• 1935 – 1937: H. A. Mørk
• 1937 – 1941: Edgar B. Schieldrop
• 1941 – 1947: A. Ihlen
• 1947 –  ?  : Thomas Bendixen
• 1976 – 1978: Finn Lied
• 1984 – 1986: Lucy C. Smith
• 1986 – 1991: Kjeld Rimberg
• 1991 – 1993: Egil Bakke
• 1993 – 1995: Rolf Skår
• 1995 – 1997: Frøydis Langmark
• 1997 – 1999: Nils Holme
• 1999 – 2003: Jan Vincents Johannessen
• 2003 – 2005: Truls Frogner
• 2005 – 2007: Rita Westvik
• 2007 – 2010: Sissel Rogne
• 2010 – 2013: Sverre Lodgaard
• 2013 – 2015: Anne Kathrine Slungård
• 2015 – 2021: Silvija Seres
• 2021 – d.d. : Nils Øveraas

^[23]

Presidentene ble frem til 2003 kalt formenn.

• Offisielt nettsted