Pikkolofløyte
Pikkolofløyten er et av de minste treblåseinstrumentene og halvparten av tverrfløytens lengde. Pikkoloen låter en oktav høyere enn tverrfløyten, selv om man leser de samme notene og bruker de samme grepene.[1][2]
| Pikkolofløyte | |||
|---|---|---|---|
 Pikkolofløyte | |||
| Familie | Aerofon Blåseinstrument Treblåseinstrument | ||
Som oftest er den laget av tre med metallklaffer, men finnes i en rekke metaller som legert nikkel, sølv og gull, men de finnes også i plast. Plast-pikkoloer har ikke like klare lyd som de i metall, men de er rimeligere og mer holdbare mot temperatursvingninger. Bruker man en pikkolo av tre når man spiller ute (eller marsjerer), kan det hende den sprekker av at temperaturen endrer seg raskt.[1][2]
I orkesterlitteraturen blir pikkoloen ofte brukt til morsomme soloer, for eksempel i Mahlers og Sjostakovitsj' symfonier. Piccoloens glansnumre er Tsjaikovskijs 4. symfoni (3. sats), Sjostakovitsj' 7., 8., 9. og 10. symfoni, og ikke minst Sousas marsj «Stars and Stripes».
Beslektede instrumenter
redigerReferanser
rediger- ^ a b «What’s the Difference Between a Flute and a Piccolo?». Yamaha Music (på engelsk). 23. april 2021. Besøkt 4. november 2022.
- ^ a b «Piccolo flute: History, classification, repertoire» (på engelsk). 20. juni 2022. Besøkt 4. november 2022.