Per Aabel
Peter Pavels Aabel (1902–1999) var en norsk skuespiller, tegner, danser, koreograf og instruktør.[6][7]
| Per Aabel | |||
|---|---|---|---|
 Per Aabel i Nationaltheaterets oppsetning av David Storeys «Hjem» i 1971. (Foto: Frits Solvang) | |||
| Født | Peder Pavels Aabel 25. apr. 1902[1][2][3]  Christiania[4] | ||
| Død | 22. des. 1999[1][3] (97 år) Slemdal (Vestre Aker)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, danser, koreograf, filmregissør | ||
| Utdannet ved | Hallings skole | ||
| Far | Hauk Aabel | ||
| Mor | Svanhild Johannessen | ||
| Søsken | Andreas Aabel | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Spellemannprisen i åpen klasse (1975)
Oslo bys kulturpris (1976) Amandakomiteens ærespris (1988) Årets Peer Gynt (1972) Storkors av St. Olavs Orden Karl Gerhards Hederspris (1970) | ||
| Aktive år | 1921–1999 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Liv og arbeid
redigerBakgrunn
redigerPer Aabel var sønn av skuespillerne Hauk Aabel og Svanhild Johannessen, og fikk utdannelse innen tegning i Paris og ballett i London. Hans første kunstneriske oppdrag var å illustrere en barnebok, men han ofret raskt tegnekarrieren til fordel for dansen.[8] Han gikk på Hallings skole sammen med blant andre den ett år yngre kronprins Olav, som han beholdt vennskapet med opp gjennom livet. De to spilte blant annet bridge sammen i voksen alder.[9]
Karriere
redigerSom ballettdanser debuterte han i 1921 på Mayol i balletten Carneval.[10] Etter å ha vært danselærer i Oslo i flere år, fikk han i 1926 sitt første instruktøroppdrag ved Nationaltheatret. Først i 1931 debuterte han som skuespiller på Det Nye Teater.
Aabel var direktør for Carl Johan Teatret i perioden 1933 til 1938. Sammen med blant annet Thorleif Reiss og Wenche Foss sto han bak en rekke forestillinger i forskjellige genre. Aabel og Foss videreførte sitt samarbeide i andre sammenhenger i årtier framover, blant annet i teateroppsetningen av Soloppgang i Riga (1979).
Han var ansatt ved Centralteatret fra 1938 til 1940 og ved Nationaltheatret fra 1940 til 1972. Som pensjonist arbeidet han frilans, og gjestet Nationaltheatret jevnlig. Han deltok under teatrets 100-årsjubileum i 1999, kun uker før han døde. Aabel var da 97 år gammel.
Som teatermann med bred fagbakgrunn ble Per Aabel en sentral kulturpersonlighet innen norsk scenekunst og underholdning i størstedelen av forrige århundre. Han spilte en rekke roller, særlig i komedier, på teater og i film, blant annet i flere Holberg-stykker og som populær oppleser av H.C. Andersens eventyr.[11]
Per Aabel fikk statens æreslønn fra 1973. Han mottok Storkors av St. Olavs Orden i 1988. Han vant Spellemannprisen 1975 i åpen klasse. Flere kunstnere har portrettert Aabel:[12] Per Krohg (maleri, 1959), Joseph Grimeland (byste, 1962), Ulf Aas (tegning) og Arne Nøst (karikatur, 1992). En statue av ham, «Per Aabel som Jean de France» utført av Nina Sundbye, ble avduket på Johanne Dybwads plass i 1999. Han ble begravet på statens bekostning.[13]
Filmografi
rediger- 1939 - Forandring fryder (svensk)
- 1942 – En herre med bart
- 1946 – Et spøkelse forelsker seg
- 1953 – Brudebuketten
- 1960 – Tre ønsker (svensk)
Litteratur
rediger- Alene på scenen : Per Aabel og tekstene hans. Ole Lillo-Stenberg (red.). Andresen & Butenschøn, 2001. ISBN 82-7694-071-4
- Hansen, Jan Erik. Kjære Per Aabel. Cappelen, 1993. ISBN 82-02-13805-1
- Lunde, Reidar. Per Aabel. Nasjonalforlaget, 1943. (I serien Små filmbiografier)
- Aabel, Per. Den stundesløse Per Aabel. Gyldendal, 1980 ISBN 82-05-12409-4
- Aabel, Per. Du verden. Oslo: Prent, 1950
- Munthe, Margrethe. Askepot og den nysgjerrige kone : Barnekomedier. Illustrert av Per Aabel. Steenske forlag, 1917
Priser og utmerkelser (utvalg)
rediger- 1972 – Årets Peer Gynt
- 1970 – Karl Gerhards Hederspris
- 1996 – St. Hallvard-medaljen[14]
Referanser
rediger- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Per Pavels Aabel, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0000004[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Per_Aabel[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Per eg. Peter Pavels Aabel, Norsk biografisk leksikon ID Per_Aabel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Per_Aabel, besøkt 28. september 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dagbladet, Liz Buer, verkets språk bokmål, www.dagbladet.no, utgitt 23. desember 1999, besøkt 28. september 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Levde for teatret: PER AABEL ER BORTE». www.teaternett.no. 10. januar 2000. Besøkt 6. juni 2016.
- ^ «(no) Per Aabel» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ André Savik (30. august 1980). «–Har aldri vært flink til å fortelle...». Aftenposten. s. 24.
- ^ «Per Aabel». Skeivt arkiv. 3. februar 2016. Besøkt 28. september 2020.
- ^ «Per Aabel er død». www.dagbladet.no. 22. desember 1999. Besøkt 6. juni 2016.
- ^ (no) «Per Aabel» i Store norske leksikon
- ^ «(no) Per Aabel» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Kulturdepartementet (22. desember 1999). «Per Aabel begraves på statens bekostning». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 6. juni 2016.
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
Eksterne lenker
rediger- (en) Per Aabel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Per Aabel på Internet Movie Database
- (no) Per Aabel hos Nationaltheatret
- (no) Per Aabel hos Sceneweb
- (sv) Per Aabel i Svensk Filmdatabas
- (da) Per Aabel på danskefilm.dk
- (en) Per Aabel hos The Movie Database
- (no) Nationaltheatrets rollearkiv
- (no) Portrett av Per Aabel 1934, Oslo museum