Ove Gjedde

Ove Gjedde var sønn av Brostrup Giedde og Dorthe Pallesdatter Ulfeldt.

I 1618 ble han satt i ledelsen av en ekspedisjon til India av Christian IV. Danmark hadde Trankebar og Dansk India som koloni i 200 år på grunn av Gjedde.

 

Ove Gjedde kom deretter til Norge, der han i 1622 ble lensherre over Brunla og Numedal, i 1637 byttet han og fikk Tønsberg len. Fra 1626 og helt frem til 1640 var han også lensherre på Eker, og Bratsberg len fra 1640.

Når Gedde var lensherre på Eiker eide han Sem setegård og fortsatte moderniseringen av denne, som Hartvig Huitfeldt hadde begynt. Det ble oppført en ny hovedbygning, ikke en tømmerbygning som var vanlig på den tiden, men et renessanseslott i mur og bindingsverk. 94000 murstein var kommet fra Nederland og blitt rodd opp Dramselva til Haugsund og fraktet videre til Sem med hest og kjerre. Når bygningen stod ferdig i 1635 lignet den en dansk herregård.

Ove Gedde eide flere jerngruver og var medeier i Kongsberg sølvverk, han var mye på Kongsberg og sterkt opptatt av bergverket. Fra Sem kunne han ha oversikt over transporten til og fra sølvverket, etter som kongeveien gikk over tunet på gården, og på Sem lå også et laboratorium for undersøkelse av malm fra gruvene i Kongsberg. Gedde var også engasjert av å organisere tømmerfløtning og tømmerdragning i Drammensvassdraget.

Ove Gjedde var gift med Dorte Knudsdatter Urne, hun og de tolv barna bodde noe på Sem, hvor mye han selv bodde der er uvisst for han reiste mye og hadde mange andre fine gårder. Han skal ha bodde mye i Tjølling der han opprettet Halsen hovedgård, hvor han må ha bodd en tid. Men lengst bodde han visstnok på hovedgården Tislegård ved Kongsberg.^[5]

Dorotea Urne skjenket to alterstaker av messing til Haug kirke til minne om ektemannens hjemkomst fra reise til India i 1618 – 1622. Hennes våpenskjold finnes bl.a på altertavla og en lysestake i Tjølling kirke samt over Tomarps kungsgårds inngangsportal.

Sammen med sin svoger^[4] Preben von Ahnen grunnla han i 1657 Ulefos Jernværk.

Under Hannibalsfeiden ble han 17. januar 1644 utnevnt til riksadmiral og sjef for den norske forsvarsflåten.^[4] Han ble utnevnt til dansk riksråd, men i 1648 ble han alvorlig syk, og ble derfor satt til lendsmann av Helsingborg slott. Men da Hannibal Sehested og Ulfeldt falt i 1651 ble Gjeddes politiske posisjon i København svekket.^[4]

Etter freden i Roskilde tapte Danmark-Norge Skåne til svenskene. Men svenskekongen Karl X Gustav brøt fredsavtalen i 1658 da tok de Gjedde som fange. Han ble først sendt til fengsel i Helsingborg slott, men ble senere sent til Malmö. I 1660 ble Gjedde løslatt i en fangeutveksling mellom Sverige og Danmark. Da var Gjedde en gammel og en fysisk svak mann. Han hadde allerede et gravmonument i den gamle danske byen Helsingborg. Sagnet sier at «hans ben etter Roskildefreden aldri fant hvile etter at Skåne ble svensk».

Dorte og Ove Gjedde var foreldre til amtmann Knud Ovessøn Gjedde.^[6]