Nunnally Johnson
Nunnally Hunter Johnson (født 5. desember 1897, død 25. mars 1977) var en amerikansk manusforfatter, filmprodusent og regissør.
Nunnally Johnson | |||
---|---|---|---|
Født | Nunnally Hunter Johnson 5. desember 1897 Columbus, Georgia, USA | ||
Død | 25. mars 1977 (79 år) Los Angeles, California, USA | ||
Beskjeftigelse |
| ||
Utdannet ved | Columbus High School | ||
Ektefelle |
| ||
Barn | 5; inkludert Nora Johnson | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Westwood Village Memorial Park Cemetery | ||
Utmerkelser | Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
Johnson ble nominert til to Oscar for beste filmatisering, for filmene Vredens druer (1940) og Holy Matrimony (1943). Han ble belønnet med en Laurel Award for sin innsats som manusforfatter av Writers Guild of America i 1959 og fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1960.
Tidlig liv
redigerJohnson ble født 5. desember 1897 i Columbus i Georgia, som sønn av Johnny Pearl «Onnie» (pikenavn Patrick) og James Nunnally «Jim» Johnson. Han hadde en yngre bror, Cecil Patrick Johnson. Hans far var en mekaniker, som arbeidet som blikkenslager og kobbersmed, deretter bestyrer for en rør- og metallplatebutikk for Central of Georgia Railway.[1][2] Johnson ble uteksaminert fra Columbus High School i 1915.[3] Han var fenrik i feltartilleriets reservekorps da han bodde i 1312 Third Street i Columbus i 1919.[4]
Karriere
redigerJohnsons karriere startet som journalist, der han arbeidet for Columbus Enquirer Sun, Savannah Press, Brooklyn Daily Eagle og New York Herald Tribune. Han skrev også noveller og utgav novellesamlingen There Ought To Be a Law i 1930. Johnsons første kontakt med filmindustrien kom i 1927, da han solgte filmrettighetene til en av fortellingene sine. I 1932 spurte Johnson redaktøren sin om han kunne skrive artikler med filmkritikk, men fikk avslag. Da bestemte han seg for å flytte til Hollywood og arbeide i filmindustrien i stedet.
Johnson fikk seg raskt arbeid som manusforfatter og ble fast ansatt i 20th Century Fox i 1935. Han begynte også å produsere filmer og stiftet International Pictures sammen med William Goetz i 1943. I 1950-årene regisserte Johnson flere filmer, inkludert to med Gregory Peck i hovedrollen. Flere av filmmanusene hans var basert på romaner, blant annet Vredens druer (1940), Natt uten måne (1943), The Keys of the Kingdom (1944), Mannen i grå dress (1956), Min kusine Rachel (1952) og 12 fortapte menn (1967). I 1964 adapterte Johnson datteren Nora Johnsons roman, The World of Henry Orient, til en film med samme tittel, med Peter Sellers i hovedrollen.
Privatliv
redigerJohnson var gift tre ganger. Hans første kone var Alice Love Mason, som han giftet seg med i Trinity Church i Brooklyn Heights i 1919.[5] Mason var redaktør i Brooklyn Daily Eagle.[6] Ekteparet fikk datteren Marjorie 16. juli 1920. Mason og Johnson ble skilt samme året. Johnson giftet seg med Marion Byrnes, som også var ansatt i Daily Eagle, i 1927.[7] Ekteparet fikk datteren Nora Johnson i 1933. Byrnes og Johnson ble skilt i 1938.
Johnson møtte sin tredje kone, skuespillerinnen Dorris Bowdon, under arbeidet med Vredens druer. Hun kom opprinnelig fra Mississippi. Johnson og Bowdon giftet seg i hjemmet til Charles MacArthur og Helen Hayes i Nyack-on-the-Hudson i Nyack i New York 4. februar 1940.[8] Ekteparet fikk to døtre, Christie og Roxana, og sønnen Scott sammen.[9] De bodde i et herskapshus i 625 Mountain Drive i Beverly Hills i California.[10] Det ble designet av arkitekten Paul R. Williams og bygget av O' Neal and Son fra 1937 til 1938.[10]
Johnson døde av lungebetennelse 25. mars 1977 på et sykehus i Los Angeles.[11] Han er gravlagt på Westwood Village Memorial Park Cemetery.
Filmografi
rediger- Rough House Rosie (1927) – Originalhistorie
- Farskap og morskap (1933) – Manus
- Mama Loves Papa (1933) – Originalhistorie
- Moulin Rouge (1934) – Manus
- The House of Rothschild (1934) – Manus
- Bulldog Drumond tar revanche (1934) – Manus
- Kid Millions (1934) – Manus
- Cardinal Richelieu (1935) – Ukreditert manus, produsent
- Baby Face Harrington (1935) – Manus
- Musikk, politikk og erotikk (1935) – Manus
- Mennene som sprengte banken i Monte Carlo (1935) – Manus, produsent
- The Prisoner of Shark Island (1936) – Manus, produsent
- Landbydoktoren (1936) – Produsent
- Bestefar og jeg (1936) – Produsent
- På ærens mark (1936) – Ukreditert manus, produsent
- Banjoen klinger (1936) – Manus, produsent
- Nancy Steele savnes (1937) – Produsent
- Cafe Metropole (1937) – Produsent
- Slave-skibet (1937) – Produsent
- Love Under Fire (1937) – Produsent
- Jesse James (1939) – Manus, produsent
- Min kone har talent (1939) – Manus, produsent
- Rose fra Broadway (1939) – Manus, medprodusent
- Vredens druer (1940) – Manus, produsent
- I Was an Adventuress (1940) – Ukreditert manus, produsent
- Chad Hanna (1940) – Manus, produsent
- Tobacco Road (1941) – Manus
- Roxie Hart (1942) – Manus, produsent
- Moontide (1942) – Ukreditert manus
- Mannen med seljefløyten (1942) – Manus, produsent
- Life Begins at Eight-Thirty (1942) – Manus, produsent
- Natt uten måne (1943) – Manus, produsent
- Holy Matrimony (1943) – Manus, produsent
- Casanova Brown (1944) – Manus, produsent
- The Keys of the Kingdom (1944) – Manus
- Kvinnen i vinduet (1945) – Manus, produsent
- Mannen fra Syd-statene (1945) – Ukreditert manus
- Situasjonens herre (1945) – Manus
- Det mørke speil (1946) – Manus, produsent
- Senatoren var indiskret (1947) – Produsent
- Den lettsindige havfrue (1948) – Manus, produsent
- Everybody Does It (1949) – Manus, produsent
- Dager jeg aldri glemmer (1950) – Manus, produsent
- Farlig rykte (1950) – Ukreditert manus, produsent
- The Mudlark (1950) – Manus, produsent
- Den lange mørke hallen (1951) – Manus
- Rommel - ørkenreven (1951) – Manus, produsent
- Phone Call from a Stranger (1952) – Manus, produsent
- Vi er ikke gifte! (1952) – Manus, produsent
- Livets karusell (1952) – Ukreditert manus
- Min kusine Rachel (1952) – Manus, produsent
- Gift med en millionær (1953) – Manus, produsent
- Nattmennesker (1954) – Manus, produsent, regissør
- Vitne til mord (1954) – Ukreditert manus
- Edderkoppnettet (1954) – Manus, produsent, regissør
- To piker på galeien (1955) – Manus, produsent, regissør
- Mannen i grå dress (1956) – Manus, regissør
- Hvem forstår kvinnen? (1957) – Manus, produsent, regissør
- Evas tre ansikter (1957) – Manus, produsent, regissør
- Hennes franske eventyr (1959) – Manus, produsent, regissør
- En engel i rødt (1960) – Manus, regissør
- Den flammende stjerne (1960) – Manus
- Something's Got to Give (1962) – Manus
- Mr. Hobbs tar ferie (1962) – Manus
- Min umulige datter (1963) – Manus
- The World of Henry Orient (1964) – Manus
- Kjære Brigitte (1965) – Ukreditert manus
- 12 fortapte menn (1967) – Manus
Priser og nominasjoner
redigerJohnson fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame 6240 Hollywood Blvd. 8. februar 1960.[12]
År | Pristittel | Kategori | Film | Resultat | Ref. |
---|---|---|---|---|---|
1941 | Oscar | Beste filmatisering | Vredens druer | Nominert | [13] |
1944 | Holy Matrimony | Nominert | [14] | ||
1952 | Filmfestivalen i Venezia | Premio Osella for beste manus | Phone Call from a Stranger | Vant | [15] |
1954 | Writers Guild of America Award | Beste manus til en amerikansk komedie | Gift med en millionær | Nominert | [15] |
1956 | Filmfestivalen i Cannes | OCIC-prisen – Spesiell omtale | Mannen i grå dress | Vant | [15] |
Gullpalmen | Nominert | [15] | |||
1957 | Directors Guild of America Award | Beste filmregissør | Nominert | [16] | |
1959 | Writers Guild of America Award | Laurel Award for sin innsats som manusforfatter | — | Vant | [17] |
1963 | Beste manus til en amerikansk komedie | Mr. Hobbs tar ferie | Nominert | [15] | |
1965 | Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Nora Johnson) | The World of Henry Orient | Nominert | [15] |
Referanser
rediger- ^ Stempel 1980, s. 20.
- ^ Johnson 1979, s. 20.
- ^ Stempel 1980, s. 24.
- ^ Official List of Officers of the Officers' Reserve Corps of the Army of the United States (på engelsk). 1. United States Adjutant-General's Office. 1919. s. 34, 123.
- ^ Johnson 1979, s. 8.
- ^ Stempel 1980, s. 28.
- ^ Stempel 1980, s. 33.
- ^ Stempel 1980, s. 103.
- ^ Nelson, Valerie J. (12. august 2005). «Dorris Bowdon, 90; Actress Best Known for 'Grapes of Wrath'». Los Angeles Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. oktober 2015. Besøkt 1. april 2016.
- ^ a b Talbot, Victoria (3. oktober 2014). «Beverly Hills Cultural Heritage Commission Splits 2 To 2 on Mountain Drive Landmark Vote». The Beverly Hills Courier (på engelsk). XXXXVIIII (39). s. 4.
- ^ «Nunnally Johnson». Daytona Beach Morning Journal (på engelsk). 26. mars 1977.
- ^ «Nunnally Johnson» (på engelsk). Hollywood Chamber of Commerce. Arkivert fra originalen 24. mars 2016.
- ^ «The 13th Academy Awards» (på engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Arkivert fra originalen 21. mars 2016.
- ^ «The 16th Academy Awards» (på engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Arkivert fra originalen 21. mars 2016.
- ^ a b c d e f «Nunnally Johnson - Awards» (på engelsk). Internet Movie Database. Arkivert fra originalen 6. mars 2015.
- ^ «9th Annual DGA Awards» (på engelsk). Directors Guild of America. Arkivert fra originalen 7. august 2013.
- ^ «The Laurel Award for Screenwriting Achievement» (på engelsk). Writers Guild of America, West. Arkivert fra originalen 31. mars 2016.
Litteratur
rediger- Johnson, Nora (1979). Flashback: Nora Johnson on Nunnally Johnson (på engelsk). Doubleday. ISBN 978-0-385-13406-4.
- Stempel, Tom (1980). Screenwriter, The Life and Times of Nunnally Johnson (på engelsk). A. S. Barnes. ISBN 978-0-498-02362-0.
Eksterne lenker
rediger- (en) Nunnally Johnson på Internet Movie Database
- (sv) Nunnally Johnson i Svensk Filmdatabas
- (da) Nunnally Johnson på Filmdatabasen
- (fr) Nunnally Johnson på Allociné
- (en) Nunnally Johnson på AllMovie
- (en) Nunnally Johnson hos Turner Classic Movies
- (en) Nunnally Johnson hos The Movie Database
- (en) Nunnally Johnson hos Internet Broadway Database