[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Norddal kirke

Se også: Dale kirke og Nordal kirke

Norddal kirke (Norddal kyrkje) også kalt Dale kirke er en åttekantet kirke fra 1782 i Fjord kommune, Møre og Romsdal fylke. Kirken ligger på gården Dale i bygda Norddal (også kalt Dalsbygda) på sørsiden av Norddalsfjorden. Den andre kirken i Norddal kommune er Sylte kirke på nordsiden av fjorden.

Norddal kirke
OmrådeNorddal kommune (–2019)
Fjord kommune (2020–)
BispedømmeMøre bispedømme
Byggeår1782
EndringerRestaurert 1958 og 1984
Arkitektur
ArkitektOle Larsen Døving
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Beliggenhet
Kart
Norddal kirke
62°15′22″N 7°14′14″Ø

Det åttekantede skipet har tilbygg for kor og våpenhus. Fire søyler står midt i rommet for å støtte tak og tårn. Norddal kirke er den mest typiske blant åttekantkirkene på Møre og har et vakkert profilert tårn, skriver Vreim.[1] Taket er pyramideformet over skipet og toppes med tårn med tverrprofilert løkkuppel. Tårnet er tekket med kobberplater. Dåpsrom og sakristi er nyere enn skipet og tilføyd i lengderetningen.[2] Domenico Erdmann (1879-1940) restaurerte altertavlen i 1922 og noterte da: «Kirken smykkes af et yndefullt tårn som i sine forhold og detaljering røber en av våre betydeligste kirkebyggere.» Vreim beskrev kirken som en av de beste og mest typiske åttekantkirker, med et vakkert profilert tårn.[3]

Byggverket er i tømmer og har 400 plasser. Den er utvendig kledd med liggende panel og innvendig er tømmeret synlig. Himlingen er horisontal. I vestlig ende er det et galleri med orgel og sidefløyer. Prekestolen er fra høymiddelalderen.[2] Kirken ble oppført i 1782 og innviet 25. juli 1784.

Altertavlen

rediger

Altertavlen er fra senmiddelalderen, omkring 1510–20, og trolig tysk. Den har mye til felles med tavler laget ved Bernt Notkes verksted i Lübeck. Altertavlen er utformet som et skap med hengslede sidefløyer. Innrammingen i kraftig barokk ble trolig tilføyd omkring 1670. Altertavlen ble trolig skjenket til kirken omkring 1670 til minne om en avdød prest. Domenico Erdmann restaurert tavlen i 1922 og han mente at den hadde vært overmalt 7 ganger tidligere.[2][4][5] Altertavlen er 320 cm bred og 270 cm. Den ble restaurert hos NIKU i regi av Riksantikvaren i 2017.[6][7]

Annen innredning

rediger

I kirken er det en smijernslysekrone som også kan være fra middelalderen. Prekestolen er i hollandsk stil og trolig fra 1600-tallet, mens døpefonten trolig er tysk og fra omkring år 1600.[8] Det er seks gamle portretter av prester i kirken, prestene er ikke identifisert med navn.[5] Ved innredning av kirken i 1782 ble Peder Palladius' bok konsultert for råd om hvordan kirker bør se ut innvendig, blant annet skulle prekestolen være på sørsiden av koråpningen.[9] Ved inngangen var det egen benk for «inngangskoner» - kvinner som nylig hadde født var «urene» og presten måtte be for dem først.[8]

Historie

rediger

Den åttekantede kirken erstattet en stavkirke på samme tomt. Det var den første oktogonale kirken på Sunnmøre. Bortsett fra steinkirkene i Åheim, Giske og Borgund er dette den eldste kirken på Sunnmøre.[10] Senere oktogonale kirker på Sunnmøre kan ha blitt inspirert av Norddal, blant annet Leikanger kirke (Herøy) (bygget sto tidligere i Ørskog). Stordal gamle kirke ble planlagt før presten døde i 1785 og kan også ha blitt inspirert av Norddal.[9] Norddal og Stordal gamle kirke fikk frem til omkring 1850 en rekke etterfølgere i Nordfjord, på Sunnmøre og i Romsdal.[11]

Bygget ble oppført i presten Ludolf Krohns tid. «Kirkebrevet» viser grunnrisset som tømrerne arbeidet etter, det viser også navnet på hver av tolv tømmrerne som hadde ansvar for hvert sitt hjørne i laftekonstruksjonen.[12] Arkitekt var byggmester Ole Larsen Døving. Byggmesteren reiste selv til blant annet Trøndelag for å se på ulike kirkebygg. I «nærheten» av Trondheim fant de kirke de likte og som byggmesteren tegnet et grunnriss av. Det var trolig Hospitalskirken i Trondheim som ble kopiert, men det kan også ha vært Bakke kirke.[12] På den tiden hadde Hospitalskirken en gavl eller ark som brøt det åttekantede pyramidetaket på langsiden, gavlen ble fjernet på 1800-tallet. Bakke kirke var en kopi av Hospitalskirken og har fortsatt en slik gavl. På den tiden fantes det også åttekantkirker i Surnadal og på Smøla.

1814

rediger

Valg til Riksforsamlinga på Eidsvoll og til det første Stortinget i 1814 skjedde hovedsakelig i kirkene etter gudstjenesten.[13] Valget var indirekte ved at prestegjeldet valgte to valgmenn til valgmannsforsamlingen i Romsdals amt. Ifølge referatet møtte hele almuen fra prestegjeldet på «den berammede Bededag» 25. mars 1814. Fra Norddal prestegjeld (med Sunnylven og Geiranger) ble soknepresten Johan Christopher Haar Daae og «Kirkeværger og anden Forligelses Commisair» Ole A. Dahle valgt. De skulle møte i valgmannsforsamlinga i Molde 30. mars.[14] Norddal kirke er en av de opprinnelige valgkirkene og fikk i 2014 et skilt til minne om begivenheten.[15]

Tidligere kirke

rediger

Før det nåværende kirkebygget sto det en stavkirke på stedet. Denne stavkirken ble ifølge historien flyttet dit fra Sylte på motsatt side av fjorden på 1620-tallet. Dette er en gåtefull begivenhet fordi den konkrete bakgrunnen eller motivet for flyttingen er ukjent.[16] Deler av treverket fra stavkirken ble gjenbrukt da den oktogonale kirken ble bygget i 1782. Den gamle stavkirken var korsformet og relativt stor (skipet var 22,5 m langt og 7,5 m bredt), i 1686 ble stavkirken utvidet ved at koret ble lagt til skipet og nytt kor kom i et tilbygg. Hans Strøm skriver i 1766 om garden Dale og stavkirken der:

 Paa denne Gaard staaer Nordals Kirke, nær ved Stranden, ikke langt fra Dalens Østre Field Strækning, som i henseende til Steen Skrede just ikke er meget farlig, med lod dog for nogle Aar siden en meget stor Steen eller Bierg-Stykke falde ned, som tog Veien lige hen til Kirken, og maatte ganske have beskadiget samme, om den ei hadde stanset tet ved Kirkegaarden, hvor den endnu sees liggende, og vises af Indbyggerne som et halvt Mirakel eller Vidunder. Kirken bestaaer kun af Staver, og af een Længde, som er alt for smal og uproportioneret imod Bredden; hvilket kommer deraf, at Kirkens gamle Chor blev i Aaret 1686 for des meere Rummeligheds Skyld lagt til hoved-Bygningen, og denne igjen forøget med et nyt Chor.»[17] 

Dale var tingsted og trolig et slags sentrum på Indre Sunnmøre. Det finnes ikke spor av eldre kirker på Dale før stavkirken ble flyttet fra Sylte.[18]

rediger

I Aslak Bolts jordebok (om lag år 1440) ble hovedkirken (som da trolig sto på Sylte) kalt både «Dals kirkju» og «Sulta kirkju». I Olav Engelbrektssons jordebok står det «Daell Sogn», også Trondhjems Reformats 1589 skriver «Dals kirke» om kirken på Sylte. Kildene har brukt «Dals kirkju» og «Daell Sogn» for hele sognet også da Sylte var eneste kirkested. Etter den tid er «Norddal» det vanlige ifølge skriftlige kilder, også før gården Dale ble kirkested. Fra 1882 blir også «Dale kirke» brukt i visitasprotokollene og denne formen står sterkt i den muntlige tradisjonen - kanskje tilbake til den tid «Dale» var navn på skipreidet. På Dale ble det også holdt ting, i perioder var dette tingsted både for dagens Norddal kommune og for det området som nå er Stranda kommune.[12][16]

Prester

rediger
 
Oversikt over beliggenhet med kirkegård.

Norddal med Synnylven og Geiranger ble eget prestegjeld i 1673 (før dette en del av Ørskog), i 1861 ble Sunnylven og Geiranger skilt ut som eget prestegjeld. Frem til 1673 var presten i Norddal formelt residerende kapellan. Lista er ikke fullstendig.[19]

  • Iver Eriksen 1586-1610. Flyttet til Leikanger, sønnen Erik brukte etternavnet «Nordal», mens barnebarnet Iver Leganger (1629-1702) og etterslekten brukte navnet «Leganger».[20]
  • Arne Evensen 1610-1634 («Herr Arne på Sylte»)
  • Hagen Jakobsen 1634-1654
  • Peder Rasmussen Brandal 1678-1690
  • Rasmus Pedersen Brandal 1690-1706 (sønn av forrige prest)
  • Magnus Reutz 1706-1717 (gift med datter av Peder R. Brandal)
  • Christopher Tanche 1717-1727
  • Otto Finde Astrup 1745-1771 (trolig bilde i kirken)
  • Ludolf Krohn 1772-1784
  • Edvard Meyer 1785-1804
  • Johan Christopher Haar Daae 1804-1820 (bestefar til Ludvig Daae og Suzannah Ibsen)
  • Christian Frederik Hvidt 1821-1840
  • Harald Thaulow 1840-1844
  • Rasmus Møglestue Dometius 1845-1851
  • Rasmus Andreas Rolland 1852-1862
  • Gerhard Gunnerus Bergh 1862-1871 (svoger av Aage Schavland)
  • Hans Christian Astrup Ingier 1871-1879
  • Nils Astrup 1879-1882
  • Hans Henrik Christian Borchgrevinck 1883-1888

Tidslinje for kirkene i tidligere Norddal kommune

rediger

Sunnylven og Geiranger var til 1861 felles prestegjeld med Norddal og er tatt med her. Ifølge tradisjonen skal det ha vært en tredje kirke i Valldal, Bjorkne kirke på Omenås, men kildene mangler nærmere opplysninger.[21]

  • 1028: Olav den hellige reiste gjennom Valldal, to kors reist på Sylte ifølge Snorre.[22]
  • 1432: Sylte og «Dals» kirke nevnt første gang, Sunnylven kirke nevnt første gang
  • 1589: Trondhjems Reformats nevnte «Dals kircke» og «Dyffuings cappell», og Geiranger kirke
  • 1620 (anslag): Stavkirken på Sylte ble flyttet til Dale
  • 1673: Norddal med Sunnylven og Geiranger ble skilt ut fra Ørskog som eget prestegjeld
  • 1694: Engeset avløste Sylte som prestegård
  • 1727: Sunnylven kirke på Korsbrekke tatt av snøskred (ny kirke i 1730)
  • 1744: Ny korskirke bygd i Geiranger
  • 1754: stavkirken på Døving ble erstattet av tømmerbygg
  • 1782: stavkirken på Dale ble erstattet av oktogonal kirke i tømmer
  • 1812: tømmerkirken på Døving ble flyttet til Sylte
  • 1841: Geiranger kirke brant ned, erstattet av oktogonal kirke
  • 1859: ny kirke på Hellesylt - mulig inspirasjon for Sylte kirke
  • 1861: Sunnylven med Geiranger ble eget prestegjeld
  • 1863: ny kirke ble oppført på Sylte

Referanser

rediger
  1. ^ Vreim, Halvor (1947): Norsk trearkitektur. Oslo: Gyldendal.
  2. ^ a b c Muri, Sigurd (1971). Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget. ISBN 8252117260. 
  3. ^ Vreim, Halvor (1939). Norsk trearkitektur. Oslo: Gyldendal. 
  4. ^ Om Norddal kirke på kulturnett.no Arkivert 6. november 2006 hos Wayback Machine.
  5. ^ a b Tafjord, Leonhard (1976). Norddal bygdebøker. [Norddal]: Norddal sogenemnd. ISBN 8271010344. 
  6. ^ «Altertavlen i Norddal kirke». Norsk institutt for kulturminneforskning. Besøkt 14. juli 2019. 
  7. ^ «(VL+) Gjenskapte 500 år gammel glans i Norddal kirke». www.vl.no (på norsk). 6. desember 2018. Besøkt 14. juli 2019. 
  8. ^ a b Storfjordnytt 10. mai 2013.
  9. ^ a b Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur (foto: Per Eide). Bla: Larsnes.
  10. ^ Bjørn M. Siem: Kirkeliv og kirker. Møre og Romsdal. Oslo: Gyldendal, 1977.
  11. ^ Pedersen, Svein Henrik: Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker. Hovedoppgave, Universitetet i Trondheim, 1992.
  12. ^ a b c Grunn og gror. Kultursoge. Norddal bygdebøker, band IV. Valldal, 1976.
  13. ^ 1814 - våre første nasjonale valg Arkivert 20. februar 2014 hos Wayback Machine. Arkivverket, lest 22. februar 2014.
  14. ^ «Valgene i 1814». Arkivverket. Arkivert fra originalen 26. februar 2014. Besøkt 3. januar 2016. 
  15. ^ Feiring av kirkene som arena Arkivert 25. februar 2014 hos Wayback Machine. Arkivverket, lest 22.2.2014
  16. ^ a b Furseth, Astor (red.) (1982): Norddal kyrkje (Dale kyrkje) 1782-1982. Utgjeve av Norddal sokneråd, 1982.
  17. ^ Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn, s.258-259.
  18. ^ Furseth, Astor (1994): Kyrkjebjørka. Årbok for Norddal.
  19. ^ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.
  20. ^ «Iver Leganger – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 3. januar 2016. 
  21. ^ Furseth, Astor (1994): Kyrkjebjørka. Årbok for Norddal.
  22. ^ Snorre Sturluson: Noregs kongesoger, Soga om Heilag Olav, del 179.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norddal_kirke&oldid=24664964»