İzmit

• Se hovedartikkel, Nikomedeia

Nikomedeia ble grunnlagt 264/263 f.Kr. av kong Nikomedes av Bitynia som hovedstad for hans rike. År 74 f.Kr. tilfalt byen etter Nikomedes IVs som testamentarisk skjenkelse til Romerriket.

Den hellige martyr Barbara bodde i Nikomedeia, likeså den hellige Juliana av Nikomedia.

Den romerske keiser Diokletianus, som i 284 i nærheten av byen var blitt kåret til keiser, utbygde Nikomedeia og gjorde den til sin residensby og som Romerrikets hovedstad i øst. Diokletianus organiserte fra Nikomedeia den mest omfattende kristenforfølgelse som noensinne rammet Romerriket. Han betraktet de kristne som en trussel mot rikets enhet. Den 30. april 311 ble keiser Galerius' toleranseedikt publisert i Nikomedeia, og dermed ble praktisering av den kristne tro tillatt i riket. Keiser Konstantin den store, som i mange år residerte i Nikomedeia, døde i 337 i Achyron(a), en forstad til Nikomedeia.

I år 330 hadde imidlertid den samme romerske keiser Konstantin valgt seg det gamle Byzantion som residensby, og byen fikk da navnet Konstantinopel. Mens Konstantinopel nå fikk all oppmerksomhet, avtok tilsvarende for Nikomedeia, men ved å ligge ved innfartsveien til hovedstaden var den fortsatt av betydning. Den ble siden en viktig militærbase.

I 1075 hadde Süleyman, sønn av Kutalmiş, erobret Nikomedeia. En stakket stund tilhørte da byen rum-seldsjukkenes rike, til den i 1085 ble gitt tilbake til det bysantinske rike (Østromerriket).^[1]

Til slutt ble byen erobret av det tyrkiske osmanske riket i 1338.

17. august 1999 ble Izmit utsatt for et kraftig jordskjelv som førte til at om lag 19 000 mennesker omkom.