Niels Juel
Niels Juel (født 8. mai 1629 i Christiania, død 8. april 1697) var en dansk admiral som regnes som en av de største sjøhelter i Danmark-Norges historie.
| Niels Juel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mai 1629[1][2][3] Christiania | ||
| Død | 8. apr. 1697[1][2][3] (67 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser | ||
| Ektefelle | Margrethe Knudsdatter Ulfeldt | ||
| Far | Erik Juel | ||
| Mor | Sophie Clausdatter Sehested[4] | ||
| Søsken | Jens Juel Peder Juel | ||
| Barn | Knud Juel Sophie Juel[4] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Holmens kirke | ||
| Utmerkelser | Ridder av Elefantordenen (1679) Ridder av Dannebrogordenen (1671) | ||
- Se også Nils Juel
Biografi
redigerNiels Juel tilhørte en dansk adelsslekt som ofte blir kalt «Bølge Juel» etter slektsvåpenet, for å skille den fra andre slekter med navnet Juel. Flere av slekten har i unionstiden hatt opphold og stillinger i Norge.
Han var sønn av riksråd Erik Juel til Hundsbæk (1591–1657) og Sophie Clausdatter Sehested (1594–1658), og dermed bror til diplomaten Jens Juel. Han var gift med Margrethe Ulfeldt og fikk med henne fire barn, deriblant Knud Juel, som ble etatsråd i voksen alder.
Niels Juel fikk sjøutdannelsen sin i Nederlandene. Han deltok i krigen mellom England og Nederlandene i 1652–54. I Karl Gustav-krigene deltok han på dansk side, og for sin innsats der ble han av Fredrik III utnevnt til kontreadmiral i den danske flåte.
Under Gyldenløvefeiden (1675–79) kommanderte Juel den danske flåten til flere seire, blant annet i slaget ved Öland og slaget ved Køge bukt. Det sistnevnte slaget foregikk ved Stevns, ettersom skipene aldri kom inn i selve Køge bukt. Betegnelsen «Slaget i Køge Bugt» ble første gang brukt på 1800-tallet.
Seieren i slaget ved Køge bukt ødela for lang tid Sveriges ønske om sjøherredømme. Juel ble etter slaget regnet som en av Europas fremste admiraler: Den danske kong Christian V fikk en lykkeønskning fra den engelske Karl II av England: «…at Juel var den største admiral, som nu var i Europa».[5]
I 1683 ble Niels Juel president for admiralitetet. Da han døde fikk han en begravelse med stor pomp og prakt, og han ble stedt til hvile i Det store gravkapell i Holmens kirke.
Ettermæle
redigerI både Oslo og Stavanger finner man Niels Juels gate. I Danmark finner man Niels Juels Vej eller gade i Århus, København, Marstal, Frederikshavn, Aalborg og Esbjerg. I Svendborg er det sågar en fekteklubb som er oppkalt efter sjøhelten. I tillegg har han fått en fatlagret akevitt oppkalt etter seg: Niels Juel Akvavit.
.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Niels-Juel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID jueln[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Niels_Juel_-_søofficer[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Den største admiral i Europa». Berlingske Tidende. 26. februar 2003.
Litteratur
rediger- Barfod, Jørgen H. Niels Juel, liv og gerning i den danske søetat, Aarhus (1977)
- Barfod, Jørgen H. Niels Juels flåde (1660–1720). Bind 4 i serien Den danske flådes historie, Forlaget Marinehistoriske Skrifter, København (1997)
- Probst, Niels M. Niels Juel, vor største flådefører, Forsvarshistoriske Skrifter nr. 2, København (2005)
Eksterne lenker
rediger- (en) Niels Juel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Niels Juel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons