Narbonne

 

Hva som ligger bak byens opprinnelige navn er gått tapt i historiens løp, men det er mulig at navnet refererte til bygdeborg i jernalderen som lå nær lokaliseringen av dagens bosetning.^[4] Den eldste kjente nedtegnelse for området er fra den greske historikeren Hekataios av Miletos på 400-tallet f.Kr. som identifiserte stedet som en gallisk havn og marked på den tiden, og kalte dens innbyggere for Ναρβαῖοι. I antikke inskripsjoner er navnet tidvis gjengitt på latin og tidvis oversatt til iberisk som Nedhena.

Narbonne ved sin nåværende lokalisering ble etablert i Gallia av romerne i 118 f.Kr. som Colonia Narbo Martius, til hverdagslig omtalt som Narbo. Den var lokalisert ved Via Domitia, den første romerske vei i Gallia, bygget på omtrent samme tid som kolonien, og knyttet Italia til Hispania.^[5][6] Geografisk lå Narbonne ved et viktig veikryss hvor Via Domitia ble knyttet til Via Aquitania, som førte mot Atlanterhavet via Tolosa og Burdigala. I tillegg krysset elven Aude her.

Politisk fikk Narbonne betydning som en konkurrent til Massalia (dagens Marseille). Julius Cæsar bosatte veteraner fra sin 10. legion (Legio X Equestris) der og forsøkte å utvikle dens havn mens Massalia støttet hans mostander Pompeius. Blant Narbonnes goder var byens honning fra rosmarinblomsten.^[7]

Senere ble provinsen Gallia Transalpina («Gallia på andre siden av Alpene») omdøpt til Gallia Narbonensis etter byen som ble dens hovedstad. Som sete for en mektig administrasjon fikk byen økonomisk og arkitektonisk ekspansjon. Ved det tidspunktet er det antatt at byen kan hatt 30 000-50 000 innbyggere, kanskje opp til 100 000 på sitt meste.^[8]

Narbonne ble etterhvert hovedstad i den vestgotiske provinsen Septimania. Da ble byen ble erobret av frankerne og ble en del av visehertugdømmet Narbonne. Ermengarde av Narbonne styrte Narbonne fra 1134 til 1192. På den tiden var Narbonne et kulturelt senter, der tanken om riddere ble utviklet.

På 1000- og 1100-tallet var Narbonne hjemmet for en betydningsfull jødisk eksegese (bibeltolkning), som spilte en viktig rolle i å utvikle og spre de særegne språkene zarfatisk (jøde-fransk) og shudait (jøde-provençalsk). Det hadde vært bosatt jøder i Narbonne siden 400-tallet e.Kr. og dets samfunn hadde økt til omtrentlig 2 000 på 1100-tallet. På denne tiden ble Narbonne jevnlig nevnt talmudiske verker i forbindelse med sin lærde. En kilde, Abraham ibn Daud fra Toledo, ga dem en betydning som var lik de lærde i Babylon.^[9]

Narbonne gikk sakte nedover på 1300-tallet av flere årsaker. Blant annet at man ikke lenger kunne bruke havnen i Narbonne fordi svartedauen spredte seg overalt i Europa.

Fra 1500-tallet og senere ville innbyggerne opprettholde Narbonne sin status som viktig handelsby, og arbeidet med å gjøre elven Aude framkommelig tok til igjen. Dette førte til at Canal de la Robine ble knyttet til Canal du Midi i 1787. På 1800-tallet fikk kanalsystemet i sørlige Frankrike konkurranse av det stadig utvidede jernbanenettverket, men det ble beholdt for å frakte vin.

 

Antall innbyggere i kommunen Narbonne

Referanse: INSEE[1]

• (fr) Offisielt nettsted  
• (en) Narbonne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Narbonne – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Kommunedata INSEE