Mongolene

Mongolene (mongolsk: Монголчууд, Mongolchuud) er en etnisk gruppe som oppstod i det som i dag er Mongolia, Russland og Kina, særlig Indre Mongolia. Befolkningen er på rundt 10 millioner (2010).^{[trenger referanse]} Mongolene snakker mongolsk. De er en av de 56 nasjonalitetene som er offisielt anerkjent av Folkerepublikken Kina. Mongoler bor i Mongolia, og tillegg er der et antall etniske grupper nord i Kina og Russland. Mongolene tilhører undergrupper av burjater og kalmukker som hovedsakelig bor i de russiske republikkene Burjatia og Kalmykia. De fleste mongoler praktiserer buddhisme, sjamanisme eller islam.

Mongolene er knyttet sammen ved en felles kulturarv og etnisk identitet. Deres stedegne dialekter er kollektiv kjent som det mongolske språk. Forfedrene til dagens mongoler er referert til som urmongoler som oppsto i et område som hadde vært bebodd av mennesker og forløpere til menneskearten så langt tilbake som paleolittisk tid for 800 000 år siden.^[1] Folkene gikk gjennom bronsealderen og jernalderen og dannet sammeallianser som førte til konflikt med oldtidens Kina. Urmongolene dannet ulike stammeriker som kjempet imot hverandre. De nært beslektede khitanerne^[2] opprettet en stat under Liao-dynastiet kalt for Khitan-riket (kinesisk: 契丹國, Qìdān Guó) i tiden 907–1125 i Sentral-Asia og hersket over Mongolia og deler av østkysten av Sibir, nordlige Korea og nordlige Kina. På 1100-tallet greide Djengis Khan forene eller erobre de ulike mongolske stammene, omformet dem til en forent og fryktinngytende hær som skapte det største sammenhengende rike i verdenshistorien, Mongolriket. Det underla seg hele Kina og etablerte det mongolstyre Yuan-dynastiet.^[3]