Millard Fillmore
Millard Fillmore (født 7. januar 1800 i Summerhill i Cayuga County i New York i USA, død 8. mars 1874 i Buffalo) var valgt som visepresident og tok over som USAs president da Zachary Taylor døde i 1850. Ved Fillmores overtakelse var konflikten mellom nord og sør på sitt verste. Fillmore var tilhenger av et kompromiss i saken om hvorvidt nye stater skulle være slavefrie eller ikke. President Taylor på sin side var slaverimotstander og drev USA til randen av en borgerkrig før sin død. Etter Fillmores overtakelse gikk kompromisset gjennom i Kongressen, og borgerkrigen ble utsatt i ti år. Fillmore ble den siste av totalt fire presidenter fra Whig Party. Partiet ble sterkt splittet i slaverispørsmålet og gikk i oppløsning like etter Fillmores avgang. Fillmore ble ikke renominert av sitt parti i 1852 og tapte også valget i 1856 da han stilte opp for et tredjeparti.
| Millard Fillmore | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. jan. 1800[1][2][3][4] Summerhill | ||
| Død | 8. mars 1874[1][2][3][4] (74 år) Buffalo[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, statsmann | ||
| Ektefelle | Abigail Fillmore (1826–1853) (avslutningsårsak: ektefelles død) Caroline C. Fillmore (1858–1874) (avslutningsårsak: personens død) | ||
| Far | Nathaniel Fillmore | ||
| Mor | Phoebe Millard[7] | ||
| Søsken | Charles Dewitt Fillmore Darius Ingraham Fillmore | ||
| Barn | Mary Abigail Fillmore Millard Powers Fillmore | ||
| Parti | Know-Nothingpartiet Whig Party | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Forest Lawn Cemetery, Buffalo[8] | ||
| USAs 13. president | |||
| 9. juli 1850 –4. mars 1853 | |||
| Visepresident | Ingen | ||
| Forgjenger | Zachary Taylor | ||
| Etterfølger | Franklin Pierce | ||
| USAs 12. visepresident | |||
| 4. mars 1849–9. juli 1850 | |||
| President | Zachary Taylor | ||
| Forgjenger | George M. Dallas | ||
| Etterfølger | William R. King | ||
| Signatur | |||
 | |||
Juristen Fillmore er mest kjent for at han gav sitt bidrag til en åpen handelsforbindelse mellom USA og Japan.
Liv og virke
redigerBakgrunn, tidlig liv
redigerFillmore ble født i en tømmerstue som sønn av Nathaniel Fillmore og Phoebe Millard Fillmore. Hans familie var fattig, og Fillmore var det åttende og nest siste barnet.
Først ble han utdannet til tøver, men etter å ha flyttet til Aurora, en liten by utenfor Buffalo, begynte han i 1823 i stedet å utdanne seg til jurist.
I 1828 ble han innvalgt til delstaten New Yorks lovgivende forsamling i Albany, der han virket fra 1829 til 1831.
Politisk karriere
redigerKongressen
redigerI 1833 gikk han inn i Whigpartiet og var kongressmedlem 1833-1843, men med opphold for 1835-1837. Fillmore var kandidat til guvernør i New York i 1844, men tapte for demokraten Silas Wright.
Visepresident
redigerSuksessivt steg han i gradene i Whigpartiet og ble Zachary Taylors visepresidentkandidat til presidentvalget i 1848. Taylor ble president, og dermed ble Fillmore hans visepresident fra 1849. Fillmore og Taylor var uenige angående slaveriet i de store områdene California, Utah, Nevada og noen andre områder som USA vant etter freden i Guadalupe Hidalgo. Taylor var motstander av slaveriet mens Fillmore aksepterte det.
Fillmore stemte imidlertid for 1850-kompromisset, der alle de nye statene utenom Texas ble slavefrie. Kompromisset var svakt, men lyktes å bevare fred i elleve år innen borgerkrig brøt ut.
President
redigerDen 9. juni 1850 døde plutselig president Taylor i gastroenteritt, en mage- og tarmbetennelse. Hele Taylors regjering avgikk og ble erstattet av en ny med Fillmore som ny president.
1850-kompromisset ble undertegnet av den nye presidenten sammen med flere andre i perioden 9.–20. september 1850.
Etter den meksikanske krig rådet det stor misnøye i Texas ettersom delstaten hadde mistet hele New Mexico, som i stedet ble et eget territorium 9. september 1850. Texas måtte oppgi kravene på New Mexico og fikk i stedet 10 millioner dollar i erstatning fra USAs regjering.
I 1850 ble det fremlagt et lovforslag om å ta California med i unionen. Fillmore støttet forslaget, og 9. september 1850 ble California ny delstat og dermed slavefri. Samtidig ble slavehandelen i Washington D.C. stanset ved en lov undertegnet 20. september 1850 av president Fillmore.
En annen viktig hendelse i Fillmores presidenttid var da han sendte kommendørkaptein Matthew C. Perry til Japan for å åpne landets havner for handel med omverdenen. Perry nådde Japan 31. mars 1854, men da var Fillmore allerede etterfulgt av Franklin Pierce som president.
Ministre
rediger| Post | Navn | Periode |
| President | Millard Fillmore | 1850–1853 |
| Visepresident | Ingen | |
| Utenriksminister | Daniel Webster | 1850–1852 |
| Edward Everett | 1852–1853 | |
| Finansminister | Thomas Corwin | 1850–1853 |
| Krigsminister | Charles Magill Conrad | 1850–1853 |
| Justisminister | John J. Crittenden | 1850–1853 |
| Postminister | Nathan K. Hall | 1850–1852 |
| Samuel D. Hubbard | 1852–1853 | |
| Marineminister | William Alexander Graham | 1850–1852 |
| John P. Kennedy | 1852–1853 | |
| Innenriksminister | Thomas McKennan | 1850 |
| Alexander Stuart | 1850–1853 | |
Annet om presidenttiden
redigerFillmore nominerte Benjamin Robbins Curtis til dommer i USAs høyesterett i 1851.
Fillmore var også Whig-partiets siste president.
Valg 1852
redigerPå grunn av sin lave popularitet, både i partiet og blant folket, blant annet etter ikke å ha klart å finne et bedre kompromissforslag for å samle nord- og sørstatene, tapte han Whigpartiets tillit og også internvalget om hvem som skulle bli deres presidentkandidat. I stedet ble general Winfield Scott fra New Jersey Whigs presidentkandidat, og William Alexander Graham fra Nord-Carolina ble visepresidentkandidat. Dessuten ble også den tidligere utenriksminister Daniel Webster fra Massachusetts presidentkandidat for Whigpartiet, uten visepresidentkandidat, noe som innebar at Whigpartiet nå hadde to presidentkandidater.
Demokratene hadde nominert Franklin Pierce, og Free Soil-partiet nominerte John Parker Hale. Valget var svært jevnt, men Demokratenes Pierce vant med 1.607.510, eller 50,8 %, av stemmene. Så fulgte Scott med 1.386.942, eller 43,9 %, av stemmene. Hale og Free Soil kom på tredjeplass, med 155.210, eller 4,9 %, av stemmene. For Daniel Webster gikk det dårligere, og han fikk bare 6.994, eller 0,2 %, av stemmene. Det var en praktfiasko for Whig, og etter dette ble partiet oppløst.
Knownothings
redigerDa Whig-partiet var på vei mot oppløsningen i slutten av Fillmores presidenttid, fikk han en henvendelse fra Republikanerne om å bli medlem i deres parti. Men Fillmore takket nei og ble i stedet en av de ledende innen det fremmedfiendtlige og antikatolske partiet Knownothings.
Presidentkandidat 1856
redigerI 1856 ble Fillmore nominert som Knownothings presidentkandidat. Men sammen med visepresidentkandidaten Andrew Jackson Donelson måtte han se seg beseiret da James Buchanan (Demokratene) vant med 1.836.072, eller 45,3 %, av stemmene. Fillmore fikk 873.053, eller 21,6 %, av stemmene. Republikanernes John C. Frémont fikk 1.342.345, eller 33,1 %, av stemmene. Fillmore vant i bare én delstat, Maryland. Etter det mislykkede valget avsluttet han sin politiske karriere.
Utenfor den politiske karrieren
redigerFillmore var med å grunnlegge Buffalouniversitetet i 1846. Universitetet ble autorisert den 11. mai 1846 av New Yorks lovgivende forsamling. Han var universitetets første kansler, en posisjon han beholdt i både sin visepresident- og presidenttid. Etter politikertiden vendte han tilbake universitetet der han fortsatte som kansler.
Den 10. februar 1858 giftet han seg med enken Caroline Fillmore, idet hans første hustru, Abigail Powers Fillmore, hadde dødd 30. mars 1853.
Under borgerkrigen motsatte han seg president Abraham Lincoln og støttet president Andrew Johnson. Han var også kommandant for en liten militsstyrke under krigen.
Fillmore døde klokken 23.10 den 8. mars 1874 som følge av slag.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Millard-Fillmore, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=millard;n=fillmore[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 3. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 26. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Jörg Nagler: Millard Fillmore (1850–1853). Die Verschärfung der Sklavereifrage. In: Christof Mauch (Hrsg.): Die amerikanischen Präsidenten. 5., fortgeführte und aktualisierte Auflage. München 2009, ISBN 9783406587429, S. 158–162
- Robert J. Rayback: Millard Fillmore: Biography of a President. Buffalo, New York: Buffalo Historical Society, 1959
- Michael F. Holt: Prologue to Conflict: The Crisis and Compromise of 1850 Univ. Prof. Kentucky 2005 ISBN 978-0813191362
- Paul Finkelman (2011). Millard FillmoreThe American Presidents Series: The 13th President (1. utg.). New York City: Times Books.
Eksterne lenker
rediger- (en) Millard Fillmore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Millard Fillmore – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Millard Fillmore hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) Millard Fillmore hos American National Biography
- (en) Millard Fillmore hos The Peerage
- Biografi
- i Classic Encyclopedia
- Werke von Millard Fillmore i Project Gutenberg
- (en) Millard Fillmore hos Find a Grave
Wikiquote: Millard Fillmore – sitater
| (en) Millard Fillmore – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |