Mina Witkojc
Mina Witkojc (tysk navn: Wilhelmine Wittka; født 28. mai 1893 i Bórkowy (Błota) resp. Burg/Spreewald i Tyskland, død 11. november 1975 i Popojce resp. Papitz, Dolna Łužyca Niederlausitz) var en sorbisk dikter og forfatterinne.
| Mina Witkojc | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mai 1893[1][2] Burg (Spreewald) | ||
| Død | 11. nov. 1975[1][2] (82 år) Papitz | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, lyriker, oversetter, skribent | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Burg (Spreewald) | ||
| Medlem av | Maćica Serbska | ||
| Utmerkelser | Literarne myto Domowiny (1972) Ćišinski-Preis | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerMina Witkojc var datter av den sorbiske (wendische, som var den tyske betegnelse) tjenestepiken Marjana Witkojc (Marianne Wittka) og gjestgiveren Fritz Polenz i Burg im Spreewald.[3] Moren forlot etter to år sine to døtre da faren giftet seg med den annen kvinne. Hun dro til Berlin for å arbeide på vaskeri da. Dermed vokste Mina og søsteren opp med bestemoren og på verdshuset som faren drev.
Hun gikk på folkeskolen i Burg, og arbeidet senere blant annet som tjenestepike og blomsterbinder i Berlin. Frem til 1921 skrev og talt for det meste på det tyske språk.
Sorbisk engasjement, karriere
redigerHun flyttet til Bautzen, hvor hun fra 1923 til 1933 arbeidet for den nedersorbiske avisen Serbski casnik. Hun knyttet her kontakter til en rekke sorbiske intellektuelle som Arnošt Muka og Jan Cyž.
I 1926 deltok hun på den europeiske minoritetskongressen i Genève og i 1930 på det allslaviske Sokol-treffet i Jugoslavia. På 1920- og 1930-tallet oversatte hun også andre slaviske forfattere til sorbisk, som den bøhmiske forfatteren Božena Němcová og Petr Bezruč.
Hun fikk skriveforbud i 1933, flyttet hjem til Bautzen og tok arbeide der. Ettersom hun var en eksponert representant for panslavisk nasjonalisme, utviste de lokale myndighetene henne fra Lausitz, senere også fra Dresden og fra Frankfurt an der Oder.
Fra 1942 til 1945 bodde hun i Erfurt og arbeidet i et gartneri. I sitt dikt «Erfurtske spomnjeśa» (erindringer fra Erfurt), så hun tilbake på sitt tidligere liv. I 1946 ble hun medarbeider for den sorbiske foreningen Domowina, men flyttet 1947 til Praha, hvor hun bodde til 1954. Hun slo seg deretter ned i sin fødeby Burg igjen, hvor hun bodde til kort før sin død.
I 1955 utga hun diktsamlingen K swĕtłu a słyńcu (til lyset, til solen), som delvis bestod av omskrevne dikt fra 1920- og 1930-tallet. Som eksempel het et av hennes første dikt fra 1921 «Erindring om det første treffet med tsjekkiske og oversorbiske brødre». I versjonen fra 1955 står det bare «oversorbiske brødre». I sine siste måneder bodde hun på aldershjemmet i Papitz.
Verker
rediger- Dolnoserbske basni (ty. Niedersorbische Gedichte), Bautzen 1925
- Wĕnašk błośańskich kwĕtkow (ty. Ein Kranz von Spreewaldblumen), Bautzen 1934
- K swĕtłu a słyńcu (ty. Zum Licht, zur Sonne), Berlin 1955
- Prĕdne kłoski (ty. Erste Ähren, Mitautorin), Berlin 1958
- Po drogach casnikarki (ty. Auf den Wegen einer Redakteurin, prosasamling, utgitt av Kito Lorenc), Bautzen 1987
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 122403969, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pohlenzschänke Leipe