Menneskeaper

 

Inndelingen under følger stort sett Goodman et al. (1990)^[1] og Groves (2005).^[2] Slektskapsforholdene mellom menneskeapene er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte og supplert med en evolusjonær tidsskala.

• Catarrhini, østaper
  • Cercopithecoidea, dyreaper
  • Hominoidea, menneskeaper (i vid forstand), 20,4 millioner år (25 arter totalt)
    • Hominidae, store aper eller hominider, 15,7 millioner år (7 arter)
      • Ponginae, store eurasiske aper
        • Pongini, store sørøstasiatiske aper
          • Pongo, orangutanger
            • P. pygmaeus, borneoorangutang
            • P. abelii, sumatraorangutang
            • Pongo tapanuliensis
      • Homininae, store afrikanske aper, 8,8 millioner år
        • Gorillini, gorillaaper
          • Gorilla, gorillaer
            • G. gorilla, vestgorilla
            • G. beringei, østgorilla
        • Hominini, sjimpanser og mennesker, 6,3 millioner år
          • Pan, sjimpanser
            • P. paniscus, dvergsjimpanse
            • P. troglodytes, sjimpanse
          • Homo, mennesker
            • H. sapiens, menneske
    • Hylobatidae, gibboner eller små aper (18 arter)
      • Hoolock (2n = 38), hulokgibboner
        • H. hoolock, vestlig hulokgibbon (vesthulok)
        • H. leuconedys, østlig hulokgibbon (østhulok)
        • H. tianxing, skywalker hulokgibbon (skywalkerhulok)^[3][4]
      • Hylobates (2n = 44), dverggibboner
        • H. lar, hvithåndgibbon (lar, hvitbåndgibbon)
        • H. albibarbis, hvitskjeggibbon (hvitskjegget borneogibbon)
        • H. agilis, svarthåndgibbon (agilegibbon)
        • H. muelleri, grågibbon (müllergibbon)
        • H. moloch, sølvgibbon
        • H. pileatus, kappegibbon
        • H. klossii, klossgibbon (mentawaigibbon)
      • Symphalangus (2n = 50), siamanger
        • S. syndactylus, siamang
      • Nomascus (2n = 52), flathodegibboner
        • N. annamensis, nordlig gulkinngibbon (blekkinngibbon)
        • N. concolor, svartgibbon
        • N. nasutus, østlig svartgibbon (cao-vitgibbon)
        • N. hainanus, hainangibbon
        • N. leucogenys, hvitkinngibbon (nordlig hvitkinngibbon)
        • N. siki, sørlig hvitkinngibbon
        • N. gabriellae, gulkinngibbon (sørlig gulkinngibbon)

Ordet menneskeape blir brukt på ulike måter. I videste forstand regnes gibboner, sjimpanser, gorilla, menneske og orangutang til menneskeapene. Dette tilsvarer gruppen med det vitenskapelige navnet Hominoidea i oversikten over.

Man ser også at betegnelsen menneskeaper blir brukt på gruppen med det vitenskapelige navnet Hominidae, at gibbonene altså ikke regnes med blant menneskeapene.

Den tredje måten å bruke menneskeape på, er å ekskludere både gibbonene og mennesket. I så fall er kun gorillaen, orangutangen og sjimpansene menneskeaper. Denne gruppen gikk under navnet Pongidae. Men i og med at en slik gruppe er kunstig – som man også kan se av oversikten over – er den på vei ut av vitenskapen.

Det er viktig å huske på at denne «uenigheten» kun er et spørsmål om gruppenes benevnelse (som er et skjønnsspørsmål), ikke om gruppenes slektskapsforhold (som er et vitenskapelig spørsmål). At gibbonene er søstergruppen til (de egentlige) menneskeapene, betviles per i dag ikke lenger.

Et annet spørsmål som i lang tid klarte å ta oppmerksomheten fra de relevante vitenskapelige spørsmålene, var om arten menneske «fortjener» sin egen systematisk familie eller «bare» underfamilie. Slike taksonomiske kategorier er biologisk sett innholdsløse, derfor er debatten i dag foreldet. I oversikten over har mennesket «bare» fått sin egen slekt (og deler både familien Hominidae, underfamilien Homininae og tribusen Hominini med sjimpansene). Dette gir ikke uttrykk for at mennesket er mindre spesielt enn man antok tidligere. Man har bare innsett at taksonomiske kategorier ikke er det rette verktøyet for å uttrykke dette.

Menneskeaper er med opptil 275 kg kroppsmasse de største primatene. De har evnen til å gå oppreist på to bein.

De egentlige menneskeapene er sosiale dyr med en høyt utviklet evne til kommunikasjon. Næringen er hovedsakelig planter. Også et langt svangerskap og en etterfølgende lang periode der avkommet er helt avhengig av foreldrene, er felles for artene.

• (en) Menneskeaper i Encyclopedia of Life  
• (en) Menneskeaper hos Fossilworks  
• (en) Menneskeaper hos ITIS  
• (en) Menneskeaper hos NCBI  
• (en) Kategori:Hominoidea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• (en) Ape – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• Hominoidea – detaljert informasjon på Wikispecies