Markuskirken

Markuskirken
Område	Venezia-Murano-Burano
Plassering	San Marco; historical center of Venice
Bispedømme	Liste over patriarker av Venezia
Byggeår	828 (preceding structure)
	Arkitektur
Periode	romansk arkitektur; bysantinsk arkitektur
Arkitekt	Domenico 1. Contarini
	Beliggenhet
	; Markuskirken; 45°26′04″N 12°20′23″Ø

Se også Markuskirken i Roma

Markuskirken (It: Basilica di San Marco in Venezia) er den best kjente av kirkene i Venezia. Den ligger ved Markusplassen, ved siden av Dogepalasset, og er et av Venezias kjennemerker. Kirken er et godt eksempel på bysantinsk arkitektur. Siden 1807 har den vært sete for patriarkatet i Venezia.

Den nåværende Markuskirken er en basilika bygd i tidsrommet 1060-1100, med en rekke senere tillegg. Hovedfasaden har en ornamentert taklinje i hovedsakelig gotisk stil. Inne er kirken dekorert i gull-mosaikker som det tok hundreår å fullføre. Som et gulldekorert symbol på venetiansk makt og rikdom har kirken vært kjent som 'Gullkirken' (Chiesa d'Oro) siden 1000-tallet.^[1] Noe av utsmykningen var blant annet med friser og kapitéler som venetianske kjøpmenn medbragte fra handelsreiser i Asia.

Tidlig historie

Flere krøniker fra middelalderen forteller om to venetianske kjøpmenns translatio (overføring) av evangelisten Markus' levninger fra Alexandria i Egypt til Venezia i 828 (eller kanskje 829).^[2] Detaljer varierer, og beretningene utbroderes med beretninger om mirakuløse hendelser ment å bevise relikvienes ekthet.^[3]^[4]^[5] Uavhengig av mirakelberetninger tjente overføringen til å rettferdiggjøre Venezias rett til å besitte disse relikvier, og til å forankre den venetianske kirkes primat, allerede som rettelig etterfølger etter patriarkatet Aquileia, til også å rage over det gamle metropolitansetet Alexandria.^[6]^[7]

Som en del av Dogepalasset ble det anlagt en midlertidig kirke i 828. Det var den første Markuskirken. Den ble i 832 erstattet av en ny kirke på stedet hvor dagens kirke står. I 976 brant den under et opprør. I 978 ble den gjenreist, og igjen i 1063. Den siste danner basis for dagens basilika.

Dagens kirke

En av de mest berømte skulpturene er av De Fire Keiserne

To kirker i Konstantinopel, Hagia Sofia og Apostelkirken, var forbilde for Markuskirken. Den har form som et gresk kors, 76,5 m lang og 62,5 m bred. Alteret er hevet med en krypt under. Altertavlen, Pala d'Oro^[8], er Markuskirkens kanskje aller mest kjente gjenstand. Den stammer fra 1105 og er laget i Konstantinopel. Kirken har fem kuppler. Grunnplanen er gresk, men interiørveggene med fasader og nisjer laget med arkader er Italiensk.

Mosaikker

Store deler av kirken er dekorert med mosaikker, i hvelv og kuppler. Her finner vi fortellinger fra det gamle og Det nye testamentet, allegoriske figurer, begivenheter i Kristi og jomfru Marias liv, St. Markus og en rekke andre helgener.

Den første kuppelen har en skapelsesscene.^[9] Den neste er kalt Abrahamkuppelen.^[10] Så følger tre kupler med scener fra Josef liv.^[11] Den siste kuppelen er Moseskuppelen.^[12] Denne regnes som et mesterstykke i 1300-talls mosaikkunst.

Bronsehestene

På fasaden rett over hovedinngangen er det fire hestestatuer. Idag er disse statuene kopier mens originalene i bronse er i museum. Statuene ble plassert over inngangen omkring 1254. De stammer, ifølge enkelte kilder, fra Trajans triumfbue. De har vært utstilt i Konstantinopel og kom til Venezia som krigsutbytte i 1204 etter det fjerde korstoget. Napoleon tok dem i 1797, men kirken fikk dem tilbake i 1815. Hestene skal ha hatt øyne av rubiner, men disse forsvant da hestene ble ført til Frankrike. I flere tiår etterpå skal hestene ha galoppert om natten på Piazza San Marco på jakt etter øynene. Etter at plassen fikk elektrisk lys ble det slutt på spøkeriet. På 1990-tallet ble de originale skulpturene fjernet for ikke å bli unødvendig utsatt for forurensningen.

Billedgalleri mosaikker

Referanser

^ Fodor's Italy 2011. Random House Digital, Inc. 31. mai 2011. s. 190. ISBN 9780307928528.
^ Demus, The Church of San Marco in Venice, s. 9
^ Demus, The Church of San Marco in Venice, s. 8–9
^ Muir, Civic Ritual in Renaissance Venice, s. 80–81
^ Tramontin, 'San Marco', s. 54–55
^ Demus, The Church of San Marco in Venice, s. 11
^ Muir, Civic Ritual in Renaissance Venice, s. 81
^ Pala d'Oro
^ Skapelsen
^ Abrahamkuppelen
^ Den tredje Josefkuppelen
^ Moeseskuppelen

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) St. Mark's Basilica (Venice) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Basilica di San Marco – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Litteratur

Demus, Otto, The Mosaic Decoration of San Marco, Venice, Washington D.C. 1988 ISBN 0-226-14291-4
Giulia Campagnari: Gli altari della Basilica di San Marco: ricerche e ipotesi per la comprensione della fase medioevale, tesi di laurea, Università Ca' Foscari, Venedig 2015 (online).
Ennio Concina, Piero Codato, Vittorio Pavan: Kirchen in Venedig, München 1996.
Friedrich Wilhelm Deichmann (Hrsg.): Corpus der Kapitelle der Kirche von San Marco zu Venedig (Forschungen zur Kunstgeschichte und Christlichen Archäologie Band 12). Unter Mitarbeit von Joachim Kramer und Urs Peschlow, Wiesbaden 1981.
Otto Demus u. a.: San Marco – Die Mosaiken, das Licht, die Geschichte. München 1994. (Bilder der neu ausgeleuchteten Mosaike)
Giandomenico Romanelli (Hrsg.): Venedig. Kunst und Architektur. 2 Bände Köln 1997.
Teodora Sammartini, Gabriele Crozzoli: Steinböden in Venedig. München 2000. (Entwicklungen seit dem 9. Jh.)
Ettore Vio (utg.): San Marco. Geschichte, Kunst und Kultur. München 2001.
Manfred Schuller, Karin Uetz: Progetti e procedere dell’adattamento architettonico della basilika di S.Marco nel Duecento: primi resultati della Bauforschung alla facciata nord. In: Gherardo Ortalli, Giorgio Ravegnani, Peter Schreiner (Hrsg.): Quarta Crociata. Venezia – Bisanzio – Impero Latino. Band II, Venedig 2006, ISBN 88-88143-74-2, S. 826–855.
Hansgerd Hellenkemper (utg.): Der Schatz von San Marco in Venedig. Römisch-Germanisches Museum & Società Olivetti, Mailand 1984
Ettore Vio (utg.): La Basilica di Venezia San Marco. Arte, Storia, Conservazione, Marsilio, Venedig 2019.^[1]

^ Darin: Maria Bergamo: La Cappella di San Teodoro: documenti, ritrovamenti, ipotesi, S. 169–175 (academia.edu).

[1] Fodor's Italy 2011. Random House Digital, Inc. 31. mai 2011. s. 190. ISBN 9780307928528.

[2] Demus, The Church of San Marco in Venice, s. 9

[3] Demus, The Church of San Marco in Venice, s. 8–9

[4] Muir, Civic Ritual in Renaissance Venice, s. 80–81

[5] Tramontin, 'San Marco', s. 54–55

[6] Demus, The Church of San Marco in Venice, s. 11

[7] Muir, Civic Ritual in Renaissance Venice, s. 81

[8] Pala d'Oro

[9] Skapelsen

[10] Abrahamkuppelen

[11] Den tredje Josefkuppelen

[12] Moeseskuppelen

[13] Darin: Maria Bergamo: La Cappella di San Teodoro: documenti, ritrovamenti, ipotesi, S. 169–175 (academia.edu).

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[1]