Mariakirken på Gran
Mariakirken er den minste og sørligst beliggende av de to Søsterkirkene på Gran. Begge er steinkirker fra middelalderen, og de ligger plassert med cirka 30 meters avstand til hverandre på Granavollen, i Gran kommune i Innlandet, tidligere Oppland. Den andre av de to kirkene er den større og nordligst beliggende Nikolaikirken. Mariakirken er en langkirke av stein i romansk-gotisk stil og med plass til rundt 150 mennesker.
| Mariakirken Mariakirken på Granavollen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Gran | ||
| Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
| Prosti | Hadeland og Land prosti | ||
| Fellesråd | Gran kirkelige fellesråd | ||
| Sogn | Gran/Tingelstad menighet | ||
| Byggeår | 1100-tallet,[1] først omtalt 1330.[1] | ||
| Endringer | restaurert 1863–1964 etter lynnedslag, 1912–1915 og 1990–1992 | ||
| Viet til | Jomfru Maria | ||
| Kirkegård | Ja, med leggplass. Gravmonument over Aasmund Olavsson Vinje | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Vestre del av skipet romansk gotisk | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Stein | ||
| Mål | 30,8m, skip 19,5m, bredde 11,5 m, kor 10,4x11,3 m | ||
| Støpul | Ved kirkegårdens inngang i sør | ||
| Takrytter | Midttårn | ||
| Portal | Tre portaler | ||
| Skip | Enskipet | ||
| Kirkerommet | |||
| Alter | Alterbord (1990–1993) | ||
| Diverse | Ingenting av interiøret har overlevd | ||
| Beliggenhet | |||
 Mariakirken på Gran 60°21′59″N 10°31′46″Ø | |||
| Mariakirken på Gran på Commons | |||
Dateringen av kirken er usikker, men det synes å være enighet om at den eldste delen av Mariakirken trolig er noe eldre enn den eldste delen av Nikolaikirken. Kirken blir derfor ofte tidfestet til rundt år 1150 eller til siste halvdel av 1100-tallet. Også denne kirken ble imidlertid utvidet og ombygget mot slutten av 1200-tallet.[1] Kirken nevnes først gang i paveutsending Petrus Gervasiis regnskaper for Hamar bispedømme i år 1330, som «Capella beata Virginis de Gron» («Den Hellige Jomfrus kapell på Gran»).[1]
Eksteriøret
redigerSkipet på Mariakirken er bygget i to omganger og har en tydelig skjøt på midten. Utgravinger inne i kirken i 1901 og 1990–1992 viser at den vestre delen av skipet opprinnelig var hele skipet.[1] I 1901 ble også fundamentene til en eldre apside og korpartiet til Mariakirken avdekket.[2] Stein fra absiden skal være gjenbrukt i gavlen.[2] Den vestre delen har da også samme mørke steintype som er brukt i Nikolaikirken, men den er grovere tilvirket. Den østre delen av skipet og hele koret er tydelig yngre, og selv om det er gjenbrukt noe mørk stein, så er det meste satt opp av en lysere kalksteinstype som også ble brukt under utvidelsen av Nikolaikirken. Man antar derfor at utvidelsene av de to kirkene kan ha skjedd samtidig.[1] I andre halvdel av 1900-tallet ble
Mariakirken er den minste, men trolig den eldste av de to Søsterkirkene. Den har trolig aldri hatt noen offisiell status i sognet og har heller aldre vært sognekirke der, med unntak for en liten periode etter at Nikolaikirken brant i 1799. Mariakirken var nok ei lovekirke, men den kan også ha vært anneks under Hovedøya kloster, som skal ha vært en stor jordeier i distriktet rundt på 1300-tallet.[2] Etter reformasjonen ble kirken bare brukt noen få ganger i året.
Et lynnedslag i tårnet i 1813 førte til at kirken brant og ble stående som en ruin helt til restaureringen av den i 1863–1864. Da ble det igjen lagt tak på kirken og den fikk et lite tretårn som er det en ser på kirken i dag. Kirken ble på nytt oppgradert i årene 1912–1915, fordi den skulle tas i bruk som gravkapell. I 1990–1992 ble den restaurert for å kunne brukes som menighetskirke sammen med Nikolaikirken.
Interiøret
redigerIngen ting av kirkes gamle inventar har overlevd. Ved siste restaurering fikk den nytt interiør med hvitkalkede vegger, et alterbord og enkle benker i skipet.
Kirkeorgelet, som har 900 piper, ble bygget av Jürgen Ahrend Orgelbau i Leer i Øst-Friesland i Tyskland i 1973, og ble opprinnelig installert i en kirke i Altena-Breitenhagen i Nordrhein-Westfalen. Da det kom på markedet for salg, ble det kjøpt og flyttet til Mariakirken på Granavollen i 2003. At det ble orgel skyldes en utallige år med innsamling, sa organist Ivan Sarajishvili. Orgelbyggeren selv, Jürgen Ahrend, forteller om orgelet at det tok åtte mann fire måneder å bygge det, og at et tilsvarende nytt orgel i 2003 ville kostet 200 000 euro pluss moms. For det brukte orgelet betale menigheten 64 000 euro pluss moms, demonteering, flytting og gjenoppbygging. Hver eneste del er håndlagd.[3] Jürgen Ahrend Orgelbau er identisk med firmaet som ble valgt til restaureringen av orglene ved Kongsberg kirke og Nidarosdomen.[3]
Glassmaleriene er gjort av Veslemøy Nystedt Stoltenberg.
Referanser
rediger- ^ a b c d e f Ekroll, Øystein (2000). Middelalder i stein. ARFO. s. 66–71. ISBN 8291399093.
- ^ a b c Myhre, S. (2009). Kirken og makten: kirketopografi på Hadeland i middelalderen (Master's thesis). DOI: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-23010
- ^ a b Admin (2003) Praktfullt orgel i Mariakirken. Hadeland, 21.03.03. Besøkt 2022-08-08
Litteratur
rediger- Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
Eksterne lenker
rediger- (no) «Mariakirken på Gran». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Mariakirken på Gran». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.