[go: up one dir, main page]

Marcus Licinius Crassus

romersk politiker

Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, født 115 f.Kr., død 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius. Crassus ble drept i slaget ved Carrhae, under et felttog mot parterne i Syria.

Marcus Licinius Crassus
Født115 f.Kr.[1][2]Rediger på Wikidata
Romerriket
Død8. juni 53 f.Kr.[3]Rediger på Wikidata
Harran (Partia)
BeskjeftigelseRomersk oldtidspolitiker, romersk oldtidsmilitær, arméoffiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Romersk guvernør
  • romersk senator (ukjent–ukjent)
  • romersk konsul (70 f.Kr. – 70 f.Kr.) Rediger på Wikidata
EktefelleTertulla
FarPublius Licinius Crassus Dives[4][5][6][7]
SøskenPublius Licinius Crassus Dives[8][9]
BarnPublius Licinius Crassus[10][5]
Marcus Licinius Crassus[11][5]
Partioptimatene
NasjonalitetRomerriket
Medlem avDet første triumvirat

Som sønnesønn av Lucius Licinius Crassus og sønn av Publius Licinius Crassus, begge tidligere konsuler, var han av god familie og bestemt for en karriere i det offentlige. Som ung mann måtte han på grunn av gale politiske tilhørsforhold gå i dekning seg i Spania for tilhengerne av Marius og Cinna. Under Sulla fikk han så oppreisning og en militærpost.

Senere ga han seg i kast med å handle i fast eiendom og kjøpte besittelser som hadde tilhørt ofrene for proskripsjonene. Han sies å ha benyttet særdeles lyssky metoder, deriblant ildspåsettelse, for å tvinge folk til å betale for hans private brannvesen.

Crassus gjorde seg for alvor kjent da han stoppet det store slaveopprøret kjent som Spartacusopprøret under Spartacus i 71 f.Kr. Det var Crassus som beordret korsfestelsen av 6000 overlevende opprørere langs Via Appia.

I år 70 f.Kr. var Crassus konsul sammen med Gnaeus Pompeius. Senere, og mens Pompeius var i Asia for å bekjempe Mithridates av Pontus, bygget Crassus ut sitt eget maktapparat i Roma. Ryktet sa at Crassus var involvert i Catilinas sammensvergelse, men fikk kalde føtter og lekket opplysninger til Marcus Tullius Cicero.

I år 60 f.Kr. dannet Crassus med Cæsar og Pompeius det første triumvirat. De tre mennenes samarbeid var aldri riktig preget av noen gjensidig sympati.

Cæsars suksess med erobringen av Gallia lokket likevel Crassus til å forsøke noe tilsvarende. I likhet med Cæsar besluttet han å søke en provins hvor han kunne føre en erobringskrig fra. I motsetning til Cæsars base i det sydlige Gallia var hans valg av stillingen som prokonsul i Syria ikke så heldig.

I år 53 f.Kr. innledet han mot senatets vilje krig mot partherne. Selv om hans innledende manøvrer gikk godt, ble han med sine legioner ført i bakhold, og måtte trekke seg tilbake til den lille byen Carrhae. Her ble han mot sin vilje og av sine egne menn tvunget til å forhandle med parthernes leder. Igjen ble Crassus forrådt. Han ble slått ihjel, og hodet hans ble hugget av. Hodet og den ene hånden ble sendt til Armenia, hvor de ble brukt som teaterrekvisitter i en oppførelse av Evripides' Bacchae til ære for parthernes konge Orodes.

De standarter som Crassus mistet i Partia, ble senere erobret tilbake av keiser Augustus, noe han regnet som sin største triumf noensinne.

Referanser

rediger
  1. ^ Crassus, Mark Licinius[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12441809h, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ESBE / Crassus, «Когда он, с этою целью, отдалился от войска, он вероломно был убит парфянами (8 июня 53 г. до Р. Хр.).»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 1780, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Digital Prosopography of the Roman Republic, oppført som M. Licinius (68) P. f. M. n. Crassus, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 1981, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Licinii[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ESBE / Crassus[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 4000, kildekvalitet formodentlig, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, oppført som M. Licinius (68) P. f. M. n. Crassus, kildekvalitet formodentlig, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 1981, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 2372, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 2328, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • B. A. Marshall: Crassus, A Political Biography. Hakkert, Amsterdam 1976, ISBN 90-256-0692-X (zugleich Dissertation Universität Sydney 1975).
  • Allen Mason Ward: Marcus Crassus and the late Roman Republic. University of Missouri Press, Columbia/Miss. 1977, ISBN 0-8262-0216-0.
Forgjengere:
 Publius Cornelius Lentulus Sura 
 Gnaeus Aufidius Orestes 
Romersk konsul

Medkonsul:  Gnaeus Pompeius Magnus
Etterfølgere:
 Quintus Caecilius Metellus Creticus 
 Quintus Hortensius 
Forgjengere:
 Gnaeus Cornelius Lentulus Marcellinus 
 Lucius Marcius Philippus 
Romersk konsul

Medkonsul:  Gnaeus Pompeius Magnus
Etterfølgere:
 Appius Claudius Pulcher 
 Lucius Domitius Ahenobarbus