Malojapasset

Malojapasset er et fjellpass i den sveitsiske kantonen Graubünden mellom Engadin i nordøst og Val Bregaglia i sydvest. Passet skiller mellom tilsigsfeltene av Svartehavet (via Inn og Donau) og Middelhavet (via Mera, Adda og Po). Bare to kilometer fra passet (ved Piz Lunghin) passerer også det europeiske hovedvannskillet, nemlig mellom Nordsjøen (via Rhinen) og Svarte/Middelhavet.

Malojapasset
Den øverste delen av passets sydvestoppfart
Andre navn		Malojapass (tysk), Passo del Maloggia (italiensk), Malögia (retoromansk)
Høyde		1 815 moh.
Geografi
Land		Sveits
Kanton		Graubünden
Fjell		Albula-Alpene (i nord), Bernina-Alpene (i syd)
		Fra nordøst	Fra sydvest
Sted		Silvaplana	Vicosoprano
Vannskille		Inn (via Donau til Svartehavet)	Mera (via Adda til Middelhavet)
Beskaffenhet
Utbygning		vei
Stigning		1 %	9 %
Åpnet		1828
Vinterstengt		i kortere perioder
Posisjon
Malojapasset 46°24′00″N 9°41′45″Ø

Malojapasset har en usedvanlig stor stigningsforskjell på begge sider: Mens sydvestoppfarten er bratt og stiger 750 meter på bare 19 km (fra Vicosoprano), ligner nordøstsiden mest på et høyplatå, som nesten stiger umerkelig frem mot passet. Høydeforskjellen mellom passet og St. Moritz, som ligger 15 km lenger mot nordøst, er f.eks. bare 50 m. Den italienske byen Chiavenna, som ligger 32 km sydvest for passet, er nesten 1500 meter lavere.

I tillegg til å være et viktig vannskille, er Malojapasset også del av en viktig kulturell og språklig grense, siden det (nesten) er sammenfallende med Alpenes språkskille mellom det tyske (og retoromanske) språk i nord og det italienske i syd. Selve passlandsbyen Maloja, som ligger på passets nordøstside, er imidlertid overveiende italiensktalende. Dette henger sammen med at de umiddelbare nordøstlige omgivelsene av passet helt siden middelalderen har blitt brukt som seter for landsbyene i Val Bregaglia. Maloja hører da også politisk til kommunen Stampa i Val Bregaglia, selv om det geografisk hører til Engadin.

I forbindelse med Julierpasset utgjorde Malojapasset lenge en viktig Alpe-travers som forbandt Chur og områdene lenger nord (St. Gallen og Tyskland) med Milano i Italia. Denne betydningen avtok først med åpningen av San Bernardino-tunnelen.