Malinois

Det hersker usikkerhet om hvordan de belgiske fårehundene har oppstått. Noen mener de nedstammer fra krysninger mellom gamle mellomeuropeiske fårhunder, andre at de er et produkt av lokale mastiffer og skotsk hjortehund. Den sistnevnte hunderasen ble importert fra England til blant annet Belgia på 1200-tallet.

Under siste halvdel av 1800-tallet oppstod det i mange land en interesse for å skape nasjonale hunderaser. I Belgia fantes det på den tiden store saueflokker på landsbygdene. De ble gjetet av fårehunder, som var fulle av arbeidslyst og utholdenhet. Disse hundene hadde en nærmest identisk anatomi og størrelse, men store forskjeller med hensyn til eksteriøret.

I 1891 inviterte derfor en professor ved navn A. Reul gjetere og eiere av slike hunder til et felles møte, for å danne seg et inntrykk av hundene med tanke på å etablere en felles nasjonal belgisk fårehundrase. Professor Reul var ansatt ved veterinærinstituttet i Cureghem i Belgia. I begynnelsen var det en del uenighet om de ulike variantene. Til slutt endte man opp med å dele inn hundene i tre definerte varianter etter pelstype: korthåret, langhåret og strihåret. Fargene fikk først betydning noen år senere. Samtidig ble «Le Club du Chien de Berger Belge» opprettet.

I 1898/1899 ble det bestemt at rasen skulle ha definerte fargevarianter. Den langhårede, helsorte varianten fikk navnet Groenendael, etter slottet med samme navn. Eieren, en oppdretter ved navn Nicolas Rose, var restauratør der. Samtidig ga det kongelige slottet i Laeken navn til den ruhårede askegrå/askeblonde varianten, som ble hetende Laekenois. Den er utvilsomt den mest sjeldne av disse hundene. Den korthårede varianten, som kunne være både sort og rødgul tidligere, skulle nå bare være rødgul og ha sort maske. Den fikk navnet Malinois, etter byen Mechelen (Malines på fransk). Først noen år senere, i 1907 ble så den 4. varianten godkjent, først av Berger Belge Club. Det var en langhåret rødbrun variant med sorte inntegninger og sort maske. Den fikk navnet Tervueren, etter stedet med samme navn. Der hadde nemlig en brygger i lang tid drevet med oppdrett av slike hunder.

Belgiske fårehunder har en kraftfull og muskuløs kroppsbygning. Kroppen er litt langstrakt, men ikke tung. Hodet bæres høyt. Ørene er stående, stive, spisse og triangulære. Brystkassen er måtelig bred og dyp, og buken lett opptrukket. Ryggen er rett, bred og kraftig. Halen er middels lang og kraftig ved haleroten. Halen skal verken være bøyd eller krokete. Hannene blir ca. 60–66 cm i skulderhøyde, tispene ca. 56–62 cm. Vekten ligger normalt på ca. 23–35 kg, avhengig av kjønn.^[1]

Malinois har kort, tett pels med tett anlagte dekkhår. Fargen er varmgul med sorte inntegninger i tuppene av dekkhårene over ryggen og nedover beina, mot noe lysere i buken. Pelsen har lysere underull. Hunden skal ha sort maske i ansiktet.

Malinois er opprinnelig en gjeterhund, og den har fortsatt slike egenskaper om den får trening. Men i dag er denne varianten gjerne mer populær som brukshund for andre oppgaver, blant annet som politihund, militær tjenestehund, redningshund og narkotikahund. Den kan også bli en god familiehund, spesielt dersom den primært fungerer som nyttehund.

Malinois regnes som en energisk, utholden, våken og oppmerksom hund med sterk psyke og pågangsmot. Den er typisk hengiven og tillitsfull mot sine eiere, men er ofte litt skeptisk og usikker på fremmede, ofte på grunn av dårlig sosialisering og avl. Typen fordrer en god del mosjon og psykiske utfordringer for å trives maksimalt. Belgiske fårehunder må ikke få hard behandling. Siden Malinoisen har så stor «gjenstandsinteresse» er den lett å belønne, og kan derfor enkelt trenes med positive metoder.

Malinois er typisk mer selvsikker og kan ha en litt sterkere personlighet enn de tre andre variantene av belgisk fårehund. Derfor blir den ofte brukt som tjenestehund. Den trenger regelmessig mosjon og pelsstell, men pelsstellet er ikke like krevende som for de tre andre variantene.

På grunn av rasens store popularitet har det blitt alt opp flere svakere individer som kan betegnes som «skarpe»; disse hundene reagerer ofte med å gå i angrep om de blir skremt. Ved valg av valp bør en potensiell eier derfor undersøke om valpen er sosialisert og har mentalt sterke og gode foreldre med gode nerver.

• Belgisk fårehund
• Groenendael
• Laekenois
• Tervueren

• Norsk Belgisk Fårehund Klubb