Liste over Hollands grever

• Gerulf (839)
• Gerulf av Holland (885-896)
• Dirk I (896-929/939)
• Dirk II (939-988)
• Arnulf (988-993)
• Dirk III (993-1039)
• Dirk IV (1039–1049)
• Floris I (1049–1061)
  • Gertrud av Sachsen, Dirk Vs verge.
  • Friseren Robrecht, Dirk Vs verge.
  • Gottfried av Lothringen, Dirk Vs verge.
• Dirk V (1061–1091)
• Floris II (1091–1121)
• Dirk VI (1121–1157)
  • Petronilla av Holland, Dirk VIs verge.
• Floris III (1157–1190)
• Dirk VII (1190–1203)
• Ada (1203–1207)
  • Ludvig II av Loon, Adas mann, (1203 – 1207)
• Willem I (1203–1222)
• Floris IV (1222–1234)
• Willem II (1234–1256)
• Floris V (1256–1296)
• Jan I (1296–1299)

Da Jan I av Holland døde uten arvinger gikk grevskapet i arv til Jan II av Avesnes, greve av Hainaut fra 1299. Jan II var sønn av Aleidis av Holland, søster av Vilhelm II av Holland.

• Jan II (1299–1304)
• Willem III (1304–1337)
• Willem IV (1337–1345)
• Margaretha av Bayern, Vilhelm IIIs datter, (1346–1351)

Under Margaretha av Bayerns styre, var hennes sønn Vilhelm V den som virkelig hadde makten i grevskapet. Han etterfulgte

• Willem V, sønn av Ludvig og Margaretha, (1346–1358)
• Albrecht, Vilhelm Vs bror, (1358–1404)
• Willem VI (1404–1417)
• Jan III, Vilhelm VIs bror og Jacobas rival, (1418–1425)
• Jacoba, Vilhelm VIs datter, (1417–1433)
  • Jan IV (Huset Leuven) (1418–1427), Jacobas nevø og mann.
  • Humphrey (Huset Lancaster) (1422–1425), Jacobas mann.
  • Frank av Borselen (1432), Jacobas mann.

Krok- og torskekrigen flammet opp igjen da Jan og Jacoba stred om hvem som skulle styre grevskapet. Krigen ble til slutt vunnet av Filip III av Burgund som hadde arvet Jan IIIs krav på grevskapet. Filip var en av Vilhelm VIs nevøer, han hadde giftet seg med en av Filip II av Burgunds døtre. I 1428 tvang han Jacoba til å overdra grevskapene Hainaut og Holland til ham da avtalen kalt forsoningen i Delft ble underskrevet.

• Filip III av Burgund (1433–1467)
• Karl I av Burgund (1467–1477)
• Maria av Burgund (1477–1482)

• Maximilian I (1482–1494), verge for sin sønn Filip II.
• Filip I av Castilla (1494–1506)
• Maximilian I (1506–1515), verge for sitt barnebarn Karl II.
• Karl II (Karl V) (1515–1555)
• Filip III (Filip II) (1555–1581)

Mens utenlandske fyrster av husene Burgund og Habsburg styrte grevskapet, ble den daglige driften ivaretatt av en stedfortreder for greven, en stattholder. I 1581 forklarte De forente Nederlandenes Staaten-Generaal seg uavhengig av den spanske kongens styre, men frem til freden i Westfalen i 1648 brukte de spanske kongene tittelen greve av Holland uten at de hadde noen makt over grevskapet. Makten lå hos rådet kalt Statene Holland og Vest-Friesland.

1581-1794

• François-Hercule de Valois (1581–1584) som suveren fyrste av Nederlandene
• Robert Dudley, greve av Leicester (1584–1587)
• Hollands råd (1587–1794)

Forklaring: Etter at Filips II ble avsatt prøvde man å få utenlandske fyrster til å være greve av Holland c.q. Nederlandene. Den første som ble spurt om å bli enehersker over Nederlandene var hertugen av Anjou, dermed ville grevens rolle som selvstendig hersker forsvinne. Det virker som om dette skrittet var forventet da denne greven også var greve, hertug og til og med konge over andre områder. Da det ikke lyktes med hertugen av Anjou, vendte man seg til Elisabeth I av England, hun sendte Robert Dudley, greve av Leicester til Nederlandene. Han fikk en variert mottagelse i Holland, noen steder ble han mottatt som greve – men ikke overalt. Dette var dermed heller ingen vellykket aksjon. Dette førte til at Staten-Generaal bestemte seg for at de selv midlertidig, og senere permanent, ville styre Nederlandene. Følgen av dette var at Hollands råd, senere kjent som Hollands rett, styrte Holland og Nederlandene i grevens sted. Tidligere fungerte rådet som utøvende makt når greven ikke var til stede, og formelt sett var dets formann grevens stedfortreder (stattholderen). «Greven» var nå permanent fraværende, og hadde blitt endret fra å være en person til å være et råd. Dette fikk oppmerksomhet fra utlandet, også fordi rådsmedlemmene ikke var av adel, men borgere.

Offisielt ble grevens rolle avskaffet da adelens rettigheter blant annet mht len ble avskaffet. Dette fant sted etter at franskmennene «befridde» landet fra prøysserne og stattholder Willem V av Oranje-Nassau. Takket være dette spilte franskmennene en viktig rolle i opprettelsen av Den bataviske republikken.

• Grevene av Hollands stamtavle

G. Op de Beek (1965). Encyclopedie voor puzzelaars. Amsterdam: Strengholt.  [Niende utgave]