Librasjon

Librasjon er i astronomien de forskjellige forholdene som gjør det mulig å se mer enn 50 % av månens overflate over tid, selv om månen på grunn av bundet rotasjon alltid vender den samme siden mot jorda.

Ettersom prosessene i et kretsløp er gjentakende, vises librasjon ved at forsiden av legemet som går i bane vugger sakte fram og tilbake (eller opp og ned) sett fra det sentrale legemet.

I det bestemte tilfellet med månens librasjoner, tillater denne bevegelsen en observatør på jorda å se litt forskjellige halvdeler av månens overflate til forskjellige tider. Dette betyr at totalt 59 % av månens overflate kan observeres fra jorda.

Det finnes tre typer librasjoner:

• Librasjon i lengde er en følge av at månens bane rundt jorda er noe eksentrisk, slik at månens rotasjon noen ganger ligger forut for, og noen ganger etter, månens posisjon i banen.
• Librasjon i bredde er en følge av at månens rotasjonsakse heller litt i forhold til normalen til månens baneplan. Opphavet til denne librasjonen svarer til måten årstidene oppstår på som en følge av jordas bevegelse rundt sola.
• Parallaktisk librasjon er en liten daglig oscillasjon som kommer av jordas rotasjon, som flytter en observatør først fra den ene siden og så til den andre siden av den rette linja gjennom jordas og månens sentre. Denne librasjonen tillater en observatør å se månen fra to forskjellige vinkler. Dette er fordi observatøren er på jordas overflate, ikke i dens sentrum.