Liaoning

Både Qin- og Han-dynastiene klarte å utvide sitt herrevelde over mye av det som i dag er Liaoning. Senere ble området styrt av myndigheter eller dynastier utgått fra folkegrupper som xianbei-, goguryeo-, khitan og jursjenfolkene.

Tidlig på 1600-tallet etablerte mandsjuene sin hovedstad i Shengjing (det som i dag er Shenyang), men allerede i 1644 erobret de Beijing og etablerte seg der med Qing-dynastiet sitt.

Mot slutten av 1600-tallet rekrutterte Qing-keiserne en stor mengde hankinesere fra Shandong for bosetning i det relativt tynt befolkede Liaoning. Mange av dagens kinesiske innbyggere i provinsen i dag kan spore sine aner tilbake til denne innvandringsbølgen. Men det øvrige av Mandsjuria var stengt for kinesisk innvandring, og ble regjert av tre generaler. En av dem, generalen av Shengjing, regjerte store deler av dagens Liaoning.

I 1860 begynte mandsjuregjeringen å gjenåpne regionen for hankinesisk innvandring. Det førte raskt til at hele Mandsjuria ble dominert av kinesere.

På 1900-tallet ble provinsen Fengtian etablert. Den tilsvarte nesten dagens Liaoning. Mange av slagene under den russisk-japanske krig 1904–1905 ble utkjempet i Liaoning, som, det viktige slaget ved Port Arthur og slaget ved Mukden – det siste var tidenes største militære slag på landjorden så langt i verdenshistorien. I krigsherretiden tidlig på 1900-tallet var Liaoning styrt av Fengtian-klikken, med lederne Zhang Zuolin og hans sønn Zhang Xueliang. I1931 invaderte Japan, og området ble del av deres marionettstat Manchukuo. Den kinesiske borgerkrigen blusset opp etter det japanske nederlaget, og de første viktige sammenstøtene var under Liaoshenkampanjen i og rundt Liaoning.

 

Da Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949, fantes det ikke noe Liaoning. I stedet hadde man de administrative enhetene Liaodong og Liaoxi (begge provinser), og byene Shenyang, Luda, Anshan, Fushun og Benxi. Alle disse ble sammenslått til «Liaoning» i 1954, og deler fra den tidligere provins Rehe ble tilført den i 1955.

Under kulturrevolusjonen mottok Liaoning også deler av den autonome regionen Indre Mongolia, men dette ble reversert etterpå.

Liaoning var en av de første kinesiske provinser til å bli industrialisert. Det skjedde under den japanskje okkupasjonen, men ble fulgt desto sterkere opp i 1950- og 1960-årene. Byen Anshan ble til det største komplkekset for jern- og stålindustri i hele Kina. Senere har dette tidlige fokus på tungindustri blitt en belastning økonomisk. Man har prøvd å balansere økonomien med å utvikle andre industrier og næringsveier også.

Liaoning er delt inn i fjorten enheter på prefekturnivå (To subprovinsielle byer og tolv byprefekturer).

Kart	#	Navn	Hanzi	Hanyu Pinyin	Administrativt sentrum	Type
	1	Shenyang	沈阳市	Shěnyáng Shì	Shenhe	Subprovinsiell by
	2	Dalian	大连市	Dàlián Shì	Xigang	Subprovinsiell by
	3	Anshan	鞍山市	Ānshān Shì	Tiedong	Byprefektur
	4	Benxi	本溪市	Běnxī Shì	Pingshan	Byprefektur
	5	Chaoyang	朝阳市	Cháoyáng Shì	Shuangta	Byprefektur
	6	Dandong	丹东市	Dāndōng Shì	Zhenxing	Byprefektur
	7	Fushun	抚顺市	Fǔshùn Shì	Shuncheng	Byprefektur
	8	Fuxin	阜新市	Fùxīn Shì	Haizhou	Byprefektur
	9	Huludao	葫芦岛市	Húludǎo Shì	Longgang	Byprefektur
	10	Jinzhou	锦州市	Jǐnzhōu Shì	Taihe	Byprefektur
	11	Liaoyang	辽阳市	Liáoyáng Shì	Baita	Byprefektur
	12	Panjin	盘锦市	Pánjǐn Shì	Xinglongtai	Byprefektur
	13	Tieling	铁岭市	Tiělǐng Shì	Yinzhou	Byprefektur
	14	Yingkou	营口市	Yíngkǒu shì	Zhanqian	Byprefektur

Disse 14 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 100 enheter på fylkesnivå (56 distrikter, 17 byfylker, 19 fylker og 8 autonome fylker). Disse er igjen inndelt i 1284 enheter på kommunenivå (614 bykommuner, 302 kommuner, 77 etniske kommuner og 539 subdistrikter).

• Offisielt nettsted  
• (en) Liaoning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) 辽宁 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons