Leo Ulfeldt

Leo Ulfeldt var sønn av rikskansler Corfitz Ulfeldt og Leonora Christina Ulfeldt, og tilbrakte sin tidlige barndom hos mormoren Kirsten Munk på Boller. I 1653 sendte hun ham til foreldrene som på det tidspunkt oppholdt seg i Stockholm. På grunn av farens mange uheldige disposisjoner, var veien til karriere lukket for ham i Danmark-Norge.^[4]

Omkring 1680 gikk han i den tyske keisers tjeneste hvor han avanserte gjennom forskjellige grader. Han oppnådde å bli generalmajor, og keiseren ga ham kammerherrenøklen og dekorerte ham med sitt portrett.

Med den danske regjerings tillatelse besøkte han to ganger (1691 og 1693) sin mor i Maribo, hvorav det første møtet var inkognito. Etter morens død, hentet han sin eldste søster i Maribo. Det skyldtes Leo, at morens håndskrift Jammers Minde ble reddet, og siden gikk i arv til etterkommere i flere generasjoner.^[5]

I 1697 giftet han seg med Anna Marie (1674–1736), datter av grev Grev Rudolph Sinzendorff (1636-1677). Hun skjenket ham to sønner som begge valgte militære løpebaner.^[6] Leo døde den 11. april 1716 i Wien, og ble begravet i St. Stefans kirke i samme by.

Anne Marie ble i enkestanden overhoffmesterinne hos den regjerende erkehertuginne i Brüssel hvor hun døde den 31. juli 1736.