Lagrette

Vilkårene for å være medlem av lagretten var de samme som for å være lekdommer. Vanligvis var det personer som hadde en viss erfaring som lekdommere fra tingretten som ble valgt til å sitte i lagretten. Lagrettemedlemmene måtte velge en person som skulle fungere som ordfører i lagretten, denne personen ledet møtene hvor lagretten skulle avgjøre skyldspørsmålet og var den som leste opp svaret på om den/de tiltalte var skyldig(e) eller ikke.^{[trenger referanse]}

Lagretten skulle kun ta stilling til om den tiltalte var skyldig eller ikke, den skulle ikke ta stilling til utmåling av straffen eller om tiltalte skulle betale erstatning til fornærmede. For at tiltalte skulle kunne straffes, måtte flere enn seks av lagrettemedlemmene svare ja på skyldspørsmålet. Hvor mange og hvem som stemte for frifinnelse eller domfellelse ble ikke opplyst. Lagretten skulle kun si «ja» eller «nei» på spørsmål om tiltalte var skyldig, og skulle ikke gi noen begrunnelse for sitt standpunkt.^{[trenger referanse]}

Dersom lagretten kom til at tiltalte var skyldig, skulle ordføreren samt tre andre medlemmer (som ble valgt ved loddtrekning) gå sammen med de tre fagdommerne i lagmannsretten for å avgjøre hvilken straff den tiltalte skulle dømmes til. Også et medlem av lagretten som hadde svart nei på skyldspørsmålet kunne bli trukket ut til dette, og matte i såfall legge til grunn at tiltalte var skyldig i behandlingen av straffespørsmålet.^{[trenger referanse]}

Dersom lagretten kom til at tiltalte ikke var skyldig, kunne fagdommerne sette til side lagrettens avgjørelse dersom de enstemmig mente at den tiltalte klart var skyldig. Saken ville da bli behandlet på ny med såkalt forsterket meddomsrett hvor det deltok tre fagdommere og fire lekdommere. Ingen av dommerne kunne ha vært med på den første behandlingen av saken. Dersom lagretten kom til at tiltalte var skyldig, kunne fagdommerne også sette denne avgjørelsen til side. Det krevdes da at bare to av dommerne mente at det var klart at den tiltalte var uskyldig. Saken ville da på samme måte bli behandlet på ny med forsterket meddomsrett.^{[trenger referanse]}

Skyldspørsmålet kunne ikke ankes inn for Høyesterett. Dersom lagrettens avgjørelse ble stående, var skyldspørsmålet dermed som utgangspunkt endelig avgjort. Unntak fra dette kunne forekomme dersom forsvareren fikk medhold i Høyesterett i at det var begått avgjørende saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens behandling. Var dette tilfelle ville saken gå på nytt i lagmannsretten med forsterket meddomsrett på samme måte som der hvor fagdommerne i lagmannsretten satte lagrettens kjennelse til side.^{[trenger referanse]}

Det har de senere år^[når?] kommet kritikk^[hvem?] mot ordningen med lagrette i straffesaker for lagmannsretten. Den sterkeste innsigelsen har vært at lagretten ikke begrunner sine avgjørelser, og man vet derfor ikke hva som ligger bak svaret som lagretten gir. Den manglende begrunnelsen medfører at man ikke kan føre kontroll med at lagretten har lagt en riktig forståelse av rettsreglene eller bevisene til grunn.^{[trenger referanse]}

Justisdepartementet har nylig^[når?] sendt ut et høringsnotat om reduksjon av bruken av lagrette i straffesaker.^[2] Fra departementets side har det særlig vært pekt på at det i mange sedelighetssaker har funnet sted frifinnelser som fagdommerne har satt til side. Dette medfører at hele saken må opp til ny behandling, noe som igjen fører til kostnader for samfunnet. Også for fornærmede og tiltalte kan dette være en ekstra belastning. Det er derfor blitt tatt til orde for at denne typen saker bør gå med forsterket meddomsrett første gang de behandles i lagmannsretten. Ellers har det vært vektlagt at det er den straffen det vil være aktuelt å idømme i saken som bør være avgjørende for om saken skal gå med lagrette, og ikke som i dag den øverste strafferammen som gjelder for handlingen(e).^{[trenger referanse]}

Lagretteordningen ble avskaffet 1. januar 2018 og erstattet av en meddomsrett med to fagdommere og fem legdommere. I 2018 fulgte saker som var påanket før 1. januar 2018 ordningen med lagrette, mens saker som ble påanket etter 1. januar 2018 behandles med meddomsrett. Fra 31. desember 2018 behandles alle ankesaker av en meddomsrett.^[3]

Den siste saken med lagrette var Cappelen–Jensen-saken der kjennelsen ble avsagt 28. januar 2019.^[4]