Løve (symbol)
Løve er brukt som symbol, dekorasjon og kjennetegn. Bruk av løve som symbol er beskrevet flere steder i Bibelen og ses i bildende kunst. Som kjennetegn for guddom, konge eller annen statsmyndighet er løver brukt i mynt, segl, faner, flagg og våpenskjold, på byggverk, som relieff og skulptur m.v. Stiliserte løvefigurer og løvehoder brukt på lignende måter er kjent allerede fra oldtiden i Midtøsten, fjerne østen og Nord-Afrika.
Løve som symbol har stått for Jesus og de gode makter, såvel som for djevel og de onde makter. Løve er dermed et typisk eksempel på at et symbols betydning (det vil si tolkning) kan variere veldig mye med tid og sted.
Løve i europeiske våpenskjold er en grafisk og stilisert figur som ligner mer på en jaktgepard med smal kropp, lite hode og lang busket hale.
Løve eller løver inngår i europeiske riksvåpen for bl.a. Norge, Danmark (gående løver) , Sverige, Finland, Estland (gående), England (gående), Skottland, Belgia, Nederland, Luxembourg, Spania, Tsjekkia, Montenegro (stående), Bulgaria. Løvefigurer i statsvåpen har også bl.a. Georgia (skjoldholdere), Marokko (skjoldholdere), Sierra Leone (gående og skjoldholdere), Sri Lanka (stående) og Dominica (hjelmtegn).
Løve ble fra senmiddelalderen en såvidt vanlig figur i europeiske våpenskjold, at det ble uttalt i heraldiske læreskrifter at «den som ikke har en våpenfigur, tar en løve». Likevel fortsatte løven å ha høy prestisje som våpenfigur, blant annet i våpen for de utenekteskapelige barna til de dansk-norske unionskongene med navnet «Gyldenløve». Det er løver i forskjellige utforminger i norske kommunevåpen og slektsvåpen, bl.a. for Rødøy kommune (liggende løve) og slektene Hegermann, Løvenskiold, Printz, Sommerfelt, Tordenskiold med flere.
I våpenskjold finnes løver i mange forskjellige stillinger: opprett, stående, gående, sittende, liggende, oppspringende m. fl. Vi kan se andre former bl.a. halve løver, løver med dobbelthale eller uten hale, ett eller flere løvehoder, en eller flere løvelabber,løver med to hoder eller et løvehode med to kropper. Heraldiske løver forekommer med tilleggsfigurer, bl.a. ulike typer kroner på hodet, hodet i en hjelm, samt to vinger fra kroppen og en glorie rundt hodet til Markusløven i byvåpenet til Venezia.
Deler av løver kan inngå i fantasi- og fabeldyr. Det finnes løve som har en fiskehale til underkropp bl.a. i byvåpenet til Manila, og som skjoldholder for det engelske Merseyside County Council. Fabeldyret griff har overkroppen som en ørn og underkroppen til en løve, og det er bl.a. i fylkesvåpenet til Troms og i slektsvåpenet til Bjarkøyætten.
I flere våpenskjold og andre offentlige kjennetegn utenom Europa, bl.a. i afrikanske land, brukes mer naturtro utforminger av løver, i stedet for de europeiske stiliseringene. Det er bl.a. egne utforminger av en løvefigur i Indias riksvåpen, av løvene i Sri Lankas riksvåpen og i Etiopias tidligere flagg, samt av en opprett løve i Jerusalems israelske byvåpen.
Galleri
rediger-
«Markusløven» i Venezia har vinger og holder bok som symbol for evangelisten Markus.
-
«Løven av Juda» gjengitt i etiopisk tradisjon.
-
Løven av Juda i det moderne kommunevåpenet til byen Jerusalem.
-
Sittende løve med labb på kule i Den forbudte by, Beijing
-
Slekten Habsburgs våpen i middelalderstil fra Zürcher Wappenrolle. I skjoldet en opprett løve og som hjelmtegn en oppvoksende løve med topper av påfuglfjær på hode og nakke.
-
Løvenskiolds slektsvåpen fra 1739 med sølv løve i blått skjold, malt ca. 1760 på kirkestol i Solum kirke.
-
Stattholder Severin Løvenskiolds våpenplate, fra ca. 1856, som ridder av Serafimerordenen i Riddarholmskyrkan, Stockholm.
-
Den norske løve uten skjold i moderne stil på statsmyndighetenes trykksaker.
Se også
rediger- Den norske løve i Norges riksvåpen
- Løve, dyrearten
- Værnesløva
Litteratur
redigerNorsk
- Gustav Storm: Norges gamle vaaben, farver og flag, Christiania 1894
- Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924
- Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, samlehefte utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933 (også riksvåpenet)
- Hallvard Trætteberg: «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29 hefte 8 og 9, Oslo 1933
- Hallvard Trætteberg: «Norges krone og våpen», Festskrift til Francis Bull, Oslo 1937
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IVs regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955 (flere våpenskjold fra segl, med løve)
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976) (våpenbeskrivelser og skjoldtegninger, flere med løve)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978 (mange våpenskjold fra segl, med løve)
- Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988 (våpen med løve)
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990 (segl med løve)
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014 (flere segl med løve, avbildet, beskrevet og kommentert)
Utenlandsk
- Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 27-30
- Erling Svane: Det danske Rigsvåben og Kongevåben, Odense University Studies in History and Social Sciences 160, 1994
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 (mange segl med løve)