Maritimt klima

Maritimt klima eller kystklima er klima man vanligvis har på vestkysten av kontinenter på midlere bredder, og sørøst i Australia. Lignende klima kan man også finne i høyere strøk av kystnære tropiske områder og på lesiden av fjellrekker langs kysten i tropene. Dette klimaet utgjør gruppene Cfb og Cwb i Köppens klimaklassifisering. Cfb er en engelsk forkortelse og betyr: C = Warm temperate (varm temperatur); f = Fully humid (fullstendig fuktig); b = Warm summer (varm sommer).^[1] For å falle inn under maritimt klima må årets kaldeste måned om vinteren ha en middeltemperatur som ikke er kaldere enn −3 ℃, mens sommeren må vare minst fire måneder (månedlig gjennomsnittlig døgnmiddeltemperatur på minst 10 ℃). Stort sett er det nedbør fordelt over hele året.

Maritimt klima har ofte mindre temperaturvariasjoner enn andre steder som ligger på samme bredder,^[2] og skiller seg fra middelhavsklimaet ved større nedbørsmengder om sommeren. Dermed har man nedbør store deler av året, bortsett fra i visse høyere strøk i tropene, som ellers ville hatt tropiske savanneklima om ikke høyden hadde ført til lavere temperaturer. Nordvestlige områder av Stillehavet faller også delvis utenfor denne klimagruppen på grunn av tørre somre, men regnsesongen er såpass våt og lang at man unngår tørkeperioden man vanligvis får i forbindelse med middelhavsklima. I Norge finnes dette klimaet langs kysten fra Ytre Oslofjord og vestover til Vestlandet og videre nord til kyststrøk av Sør-Trøndelag.

Kystklima har kjølige, men ikke kalde, vintre og milde og til dels varme somre. Somrene er generelt også mye kjøligere enn områder med fuktig subtropisk klima. De fleste maritime klima får en god del nedbør, men det finnes visse områder, som Patagonia i Argentina, med tørt kystklima.^[3]