Kvernknurr

Kvernknurr eller kvernknarr er navn på vesener fra norsk folketro som lever i bekkene ved kvernhus og vannmøller. De har en stor kjeft og i «Kvernsagn» fra Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn står det at «gapet var så digert at underkjeften var ved dørstokken og overkjeften ved dørbjelken». Denne kjeften kan de bite fast i møllehjulet med slik kraft at hjulet og melkverna stanser. De kan også holde fast i kvernkallen for å hindre kverna i å dreie i tillegg til å skrike og bråke for å skremme vekk de som arbeider med kverna.

I et sagn fra Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn varmet en møller opp en gryte med tjære og bek. Da han konfronterte vesenet, kastet han gryta i kjeften på kvernknurren, og da forsvant den for aldri å komme tilbake.

Kvernknurr eller Kallknurr er et annet navn på Fossegrimen.