Kristianstad

I 1612 besluttet kong Christian IV å bygge en ny sterkt befestet by i det nordøstlige Skåne, etter at den nærliggende byen Væ var blitt ødelagt av svenskene. Byen, som fikk navn etter kongen sønn, den utvalgte prins^[3], skulle danne bolverk mot svenskene og utvikles til en moderne handelsstad.

Beliggenheten på Alløn var glimrende for en festningsby. Herfra var det oversikt over landskapet til alle sider, og Helgeån var seilbar for små fartøyer og ga mulighet for vareutveksling med omverdenen. Med i beslutningen var at Væ og Åhus' borgere skulle befolke den nye byen, samtidig som de to nevnte byene mistet sine bypriviliegier.

Pga. Alløns mudrete og ustabile grunn, viste foretagendet seg vanskelig. Festningsverk og bygninger måtte fundamenteres ordentlig, fordi vannspeilet store deler av året sto over det normale. Store mengder sten ble derfor fraktet over til øya via en bro. Likevel kunne det ikke unngås at det oppsto senkninger og utglidninger i vollene.

 

Planen for festningsbyen var ferdig i 1614, utferdiget med inspirasjon fra renessansens byplanideer og med bastioner av jordvoller etter nederlandsk mønster, hvor det omliggende terrenget dannet et vollgravsystem. Den eneste adkomst for allmennheten var fra syd via porttårn og bro. Gatenettet ble regelmessig og inndelt i kvartaler med plass til handelstorv og representative formål. Det eneste som brøt symmetrien var den veldige Trefoldighetskirken.

I tillegg til kirken, lot kongen også oppføre en større representativ bygning på Kongl. Maytts Platz, som i dag inngår i byens lensmuseum. Videre bygget han en skole nær kirken samt et hospital med tilhørende kirkesal og tårnbygning. Resten av byens hus forventet han at de nye borgerne ville bygge. Byen skulle dog være presentabel, så han bannlyste gemene hytter og tillot ikke stråtak pga. brannfaren.^[4]

 

Helst så han at det ble oppført stenhus, men avfant seg med at kjøpmenn og borgere fra Væ gjenoppførte bindingsverkshus med materialer fra den nedlagte byen. De fornemste tomtene ved Store Torv, nær den påtenkte slottsbygningen, var forbeholdt fremtredende personer, mens kjøpmenn holdt til omkring Lille Torv. Håndverkerne ble henvist til mindre representative bakgater.

Av hensyn til avvanning ble det gravet en kanal tvers igjennom byen. Den 470 m lange broen ut til øya sto helt ferdig i 1616, og det ble bygget nye veier for å forbinde den nye byen med resten av Skåne og Blekinge. Seilleden til Østersjøen ble forbedret ved graving av kanaler til Helgeåns munning ved Åhus.

Christianstad ble således et revolusjonerende anlegg i Norden; den første moderne by i full skala uten middelalderens krokede gater og streder, med en åpen og luftig bebyggelse.

 

Byen ble sammen med Skåne overgitt til Sverige ved freden i Roskilde 1658, men var i en kort periode erobret tilbake i 1676. Den siste tilbakeerobring skjedde i 1710, men varte kun én måned.

På slutten av 1600-tallet fantes i et stort antall kjøpmenn og omkring hundre håndverks­mestre i byen.^[6] Byens viktigste eksportvarer var i sær bek, tjære og pottaske som kunne fremstilles fra de store skogene mot nord. Nederlandske og tyske agenter hørte til byens handelsmenn, noen av dem hadde egne handelsskip som seilte på europeiske havner. På midten av 1700-tallet var Christianstad den fremste sjøfartsbyen i Skåne.^[7]

Handelen med utenlandske havner bidro også til å fremme byens egne industrier med klesfabrikker, farverier, garverier og tobakksfremstilling. Utenfor byen lå et stort teglverk og en sepefabrikk. På begynnelsen av 1800-tallet ble forutsetningene for handel endret som følge av Napolenskrigene. I tillegg hadde Helgeån, byens livsnerve, dannet et nytt utløp mot Østersjøen slik at vanndybden ved utskipningsstedet Åhus ble mindre. Man måtte derfor bruke de vanskelige landveiene til transport av varer i stedet, og Christianstads utenrikshandel skrumpet etter hvert inn til ingenting.

 

Inntil 1847 var Christianstad det sydlige Sveriges viktigste militærby.^[8] En brann la dette året det meste av byens sydlige del øde, og samme år opphørte statusen som festningsby. Vollanleggene ble første revet omkring århundreskiftet 1900 og erstattet med brede boulevardanlegg. I dag er bybildet dominert av store og imponerende bygninger fra denne tiden, tilsammen med 17-1800-tallets kasernebygg.

Kristianstad var administrasjonssentrum for Kristianstads län, som eksisterte i årene 1719–1997. Ved sammenslåingen av Malmöhus og Kristianstads län til Skåne län ble administrasjonssentret lagt til Malmö. Kristianstad beholdt den opprinnelige stavemåten til 1906, da en svensk rettskrivningsreform moderniserte alle stedsnavn.

Kristianstads vennskapsby i Norge er Kongsberg.

•  
  Modell av den opprinnelige byen
•  
  Från Vä till Österäng, monument over byens grunnlegger av Per Olov Ultvedt, 1988
•  
  Kristianstad Stadshotell
•  
  Kristianstad teater
•  
  Kristianstad "Heliga Trefaldighetskyrkan"
•  
  Christian IVs monogram i blomster foran Trefoldighetskirken
•  
  Kvarnen, tidligere mølle nå kontorhotell