Knut Ødegård
Knut Arne Ødegård[4] (født 1945) er en norsk forfatter og kulturarbeider som ble statsstipendiat i 1989.[5]
Knut Ødegård | |||
---|---|---|---|
Født | 6. nov. 1945[1] (79 år) Molde[2] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, statsstipendiat | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Bastianprisen Doblougprisen (2011)[2] Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1975) Møre og Romsdal fylkes kulturpris (2009) Malteserordenen (2021)[3] | ||
Han har siden debuten med diktsamling i 1967 gitt ut et førtitalls bøker: lyrikk, skjønnlitterær prosa, fagbøker, barne- og ungdomsbøker og en rekke gjendiktninger av utenlandsk poesi og prosa. I 2013 kom første bind av hans firebindsverk med gjendiktninger av eddadiktene med kommentarer.
Som lyriker er han oversatt med separate diktbøker til 42 språk og er den mest oversatte nålevende norske poet.[6][7]
Bakgrunn
redigerKnut Ødegård[8] ble født 6. november 1945 i Molde,[5] han er bosatt vekselvis i fødebyen og i Reykjavík på Island.
Han avla examen artium ved Molde kommunale høgre ålmennskule i 1965 og studerte teologi og filologi i Oslo, og senere litteratur i Cambridge i England.
Virke
redigerEtter diktdebuten virket han som litteraturkritiker, fra 1969 frem til 2009 for Aftenposten, fra 2009 for Vårt Land. I perioden 1975–77 var han forlagssjef i Noregs Boklag i Oslo.
I 1982 grunnla han sammen med kirkemusikeren Hörður Áskelsson den islandske kirke/kultur-institusjonen Listvinafélag Hallgrímskirkju etter mønster av de norske kirkeakademier. I 1985 tok han initiativet til den internasjonale litteraturfestivalen Bókmenntahátíd i Reykjavik. Han har formidlet islandsk historie og kultur i Norge gjennom sine bøker om landet, artikler og oversettelser av islandsk litteratur. Ødegård er også honorær generalkonsul for Nord-Makedonia i Norge (fra 1997).
Senere har han blant annet vært kultur- og kinosjef i Kristiansund, fylkeskultursjef i Sør-Trøndelag og i årene 1984–89 direktør for Nordens hus i Reykjavik. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1989.
Verv
redigerI 1992 tok Ødegård initiativet til å starte Bjørnsonfestivalen i forbindelse med Moldes 250-årsjubileum. Han var festivalens president og daglige leder til 2002, og er for ettertiden ærespresident. I 2003 tok han initiativet til, og var 2003 til 2014 president for, Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet. Fra 2007 til 2009 var han kunstnerisk leder for Nordisk poesifestival, Rolf Jacobsen-dagene på Hamar. Ødegård var jurymedlem i International IMPAC Dublin Literary Award 2003–08. Fra 2009 til 2013 var han generalsekretær for European Academy of Poetry (Luxembourg). Han har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening, nestleder i Det litterære Råd og styremedlem i Norsk PEN.
Utmerkelser
redigerI 2015 ble han, som første nynorskbruker, innvalgt som medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.[9] I 2017 ble han æresprofessor ved det mongolske statsuniversitetet for kunst og kultur.
Bøker
rediger- Diktsamlinger
- 1967: Drøymaren, vandraren og kjelda (Noregs Boklag)
- 1968: Konsert i eit kvitt hus (Noregs Boklag)
- 1970: I pensjonatet (Noregs Boklag)
- 1972: Det mørke regnet (Aschehoug)
- 1978: Vind gjennom Romsdal (Noregs Boklag)
- 1983: Biesurr, laksesprang (Cappelen)
- 1991: Kinomaskinist (Cappelen)
- 1992: Molde, mitt Molde: dikt og prologar ved eit jubileum (Dahl Libris og Molde kommune)
- 1994: Buktale (Cappelen)
- 1995: Dikt i utval, redigering og forord av Kolbein Falkeid og Edvard Hoem (Cappelen)
- 1998: Missa (Cappelen)
- 2003: Stephensen-huset (Cappelen)
- 2005: Kringsjå, forord og utvalg ved Thorvald Steen (Cappelen)
- 2009: Det blomstra så sinnssjukt (Cappelen Damm)
- 2015: Drankarar og galningar, redigert av Endre Ruset, etterord av Steinar Opstad (Cappelen Damm)
- 2017: Tida er inne (Cappelen Damm)
- 2020: Sirkusdirektøren – og andre dikt (Cappelen Damm)
- 2023: Samuel Pedersens reisedagbok (Cappelen Damm)
Samlinger er utgitt på 42 språk, derav fem separate samlinger på engelsk. Inger Johanne Brunvoll Band gav i 2002 ut musikkalbumet Nysilt basert på dikt av Knut Ødegård.
- Prosa
- 2014: Liabonden, epistler, forord av Kjell Magne Bondevik (Via Media).
- 2016: UFO og englar over Holmarka, epistler, forord av Ole Bjørner Loe Welde (Via Media).
- 2019: Fuglespråk, roman (Cappelen Damm).
- 2019: Johannes, Simon, Søren og vi, epistler, forord av Thor Bjarne Bore (Via Media).
- 2022: Teikn i sol og måne, epistler, forord av Svein Bjørnerem (Via Media).
- Barne- og ungdomsbøker
- 1974: Fuglen og draumen, illustrert av Frits Solvang (Noregs Boklag)
- 1983: Ørneblodet (Tiden Norsk Forlag)
- 1984: Gudehovet (Cappelen)
- Faglitteratur
- 1992: Island, øya mellom øst og vest (Aschehoug)
- 1998: Island, fra saga til samtid (Aschehoug)
- 2010: Eksempelet Island: om hvordan nykapitalismen angriper et folk (red., Arneberg Forlag)
- 2011: Olav den hellige: spor etter helgenkongen, med Lars Roar Langslet (Forlaget Press)
- 2011: Mennesket i sorteringssamfunnet (red., Arneberg Forlag)
- Skuespill
- 1977: Hoggormen (Dreyers Forlag)
- Gjendiktninger
- 1973: Einar Bragi, Regn i mai (Noregs Boklag)
- 1974: Færøysk lyrikk, med essay (Aschehoug)
- 1974: Gyula Illyés, Dikt i utval, sammen med Vince Sulyok (Aschehoug)
- 1976: Ólafur Jóhann Sigurðsson, Ved brunnane (Aschehoug)
- 1980: Eysteinn Ásgrímsson, Lilja, med essay (Tiden Norsk Forlag)
- 1982: Einarr Skúlason, Geisli, med essay (Tiden Norsk Forlag)
- 1983: Thor Vilhjálmsson, Fort fort, sa fuglen (Fljótt, fljótt sagdi fuglinn), med etterord (Det Norske Samlaget)
- 1990: Moderne islandske dikt, med essay (Det Norske Samlaget)
- 1994: Matthías Johannessen, Om vindheim vide, eller Nå gror jord som før (Vellekla) (Cappelen)
- 1996: Milan Richter, Røter i lufta, sammen med Lubo Mauer og Ivan Čičmanec (Cappelen)
- 2002: Matthías Johannessen, Salmer i atomalderen (Sálmar á atómöld) (Cappelen)
- 2005: Grøne dikt: 9 moderne irske lyrikarar, utvalg, gjendiktning og etterord sammen med Jostein Sæbøe (Cappelen)
- 2007: Jóhann Hjálmarsson, Storm er et vakkert ord, utvalg, gjendiktning og essay (Solum)
- 2010: Friedrich Schiller, Don Carlos (Samlaget)
- 2011: Fine spinn av draumar, makedonsk lyrikk, gjendiktinger og essay, med Yasminka Markovska (Dreyers Forlag)
- 2013: Edda-dikt I, Voluspå og Håvamål, med essay og kommentarer, forord ved Vigdís Finnbogadóttir (Cappelen Damm)
- 2014: Edda-dikt II, gudedikt, med essay og kommentarer, forord ved Jon Fosse (Cappelen Damm)
- 2014: Gerður Kristný, Blodhest, gjendikting med essay (Nordsjøforlaget)
- 2015: Edda-dikt III, heltedikt, del 1, med essay og kommentarar, forord ved Lars Roar Langslet (Cappelen Damm)
- 2016: Edda-dikt IV, heltedikt, del 2, med essay og kommentarar, forord ved Kari Vogt (Cappelen Damm)
- 2021: Einar Már Guðmundsson, Til rette vedkomande, med etterord (Cappelen Damm)
- 2022: Paul Murray: Sei oss, diktar, forord ved Øystein Lund (St. Olav forlag)
- 2024: Gerður Kristný: Selmor, med etterord (Cappelen Damm)
Priser og utmerkelser
rediger- 1975: Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond
- 1984: Bastianprisen, for oversettelse av Fort fort, sa fuglen
- 1987: ridder av Den islandske falkeorden
- 1993: kommandør (storridderkorset) av Den islandske falkeorden
- 1995: Bjørnsonordenen
- 1998: ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden
- 1999: æresdoktor i litteratur ved World Academy of Arts and Cultures 18. verdenskongress i Mexico
- 2000: Slovakias presidents medalje
- 2001: Anders Jahres kulturpris
- 2001: Molde kommunes kulturpris
- 2007: Ján Smrek-prisen (Slovakias internasjonale lyrikkpris)
- 2009: ridder av den romersk-katolske Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
- 2009: Møre og Romsdal fylkes kulturpris
- 2010: gullmedalje (1.-pris) World Congress of Poets, Taiwan
- 2011: Doblougprisen fra Svenska Akademien
- 2014: nominert og på kortliste til Janus Pannonius Grand Prize for Poetry, Ungarn
- 2014: den internasjonale lyrikkprisen The Golden Key of Smederovo, Serbia
- 2015: livsvarig medlemskap i Norges Bondelag
- 2015: Molde Mållags hederspris
- 2015: den internasjonale lyrikkprisen Le Prix Special og Mihai Eminescu-medaljen fra Academie Internationale «Mihai Eminescu», Romania[10]
- 2016: Kosovos internasjonale lyrikkpris The Golden Grape
- 2016: kommandør av den romersk-katolske Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem.
- 2017: kommandør med stjerne (storridderkorset med stjerne) av Den islandske falkeorden[11]
- 2017: Ulaanbaatars internasjonale lyrikkpris, Mongolia
- 2018: Herman Wildenveys Poesipris
- 2018: Slovakisk PENs medalje «for his excellent lifelong literary work»[trenger referanse]
- 2021: ridder av den suverene Malteserorden (Sovereign Military Order of Malta)
- 2022: Storoffiser (kommandør med stjerne) av den romersk-katolske Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
- 2024: Festspeldiktar, Dei Nynorske Festspela.[12]
- 2024: Gullmedalje Dionysius Exiguus fra Academia Tomitana ved erkebiskop Teodosie, Romania.[13]
- 2024: Le Grand Prix fra Académie Internationale «Mihai Eminescu», Romania.[13]
Referanser
rediger- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Knut_Ødegård[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Knut_Ødegård[Hentet fra Wikidata]
- ^ Romsdals Budstikke, «Bare seks nordmenn er tatt opp i den tusen år gamle ordenen før Knut Ødegård: – Ikke noe mystisk», verkets språk norsk, utgitt 2. september 2021, besøkt 5. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 19. februar 2022.
- ^ a b Hovde, Kjell-Olav (21. november 2022). «Knut Ødegård». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. desember 2022.
- ^ Larsen: «Grenseoverskridelse og samfunnskritisk blikk i Knut Ødegårds diktsamling Det blomstra så sinnssjukt», masteravhandling 2012.
- ^ www.norla.no: «Knut Ødegård tildeles prestisjetung serbisk poesipris», 2014)
- ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 19. februar 2022.
- ^ «Medlemmer i Det Det Norske Akademi for Språk og Litteratur». Arkivert fra originalen 17. februar 2015. Besøkt 17. februar 2015.
- ^ «Ødegård får prestisjefylt pris». Romsdals Budstikke. 4. august 2015. Arkivert fra originalen 15. august 2015. Besøkt 30. oktober 2015.
- ^ Brunvoll, Øyvind (22. mars 2017). «Ødegård heidra av islandsk president». rbnett.no. Arkivert fra originalen 25. mars 2017. Besøkt 25. mars 2017.
- ^ Engås, Terje (26. mars 2024). «(+) Her er årets Festspeldiktar». smp.no. Besøkt 7. juli 2024.
- ^ a b Henriksen, Vera (1. juli 2024). «(+) Molde-forfatter med to gjeve priser i Romania». rbnett.no. Besøkt 7. juli 2024.
Kilder
rediger- Presentasjon av Knut Ødegård i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
- Forfatterside hos Cappelen Damm. Arkivert 8. februar 2009 hos Wayback Machine.
- Københavns Universitet, Det Humanistiske Fakultet. «Knut Ødegaard – kortfattet CV»
- Norsk biografisk leksikon, 2. utgave
- Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon
- Universitetet i Tromsø. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærertrening: Irene Larsen, masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap: Grenseoverskridelser og samfunnskritisk blikk i Knut Ødegårds diktsamling «Det blomstra så sinnssjukt». Våren 2012
Eksterne lenker
rediger- (en) Knut Ødegård – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Knut Ødegård på Facebook
- (en) Knut Ødegård på MusicBrainz
- (no) Publikasjoner av Knut Ødegård i BIBSYS
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Knut Ødegård