[go: up one dir, main page]

Kjersti Ericsson (født 18. januar 1944 i Oslo) er en norsk kriminolog, forfatter og tidligere politiker (AKP). Hun er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.

Kjersti Ericsson
Kjersti Ericsson under en konferanse for sekstimersdagen (2014)
Født18. jan. 1944Rediger på Wikidata (80 år)
Oslo
BeskjeftigelseProfessor i kriminologi
Embete
Utdannelsecand.psychol. (1969)
EktefelleEilev Ryste 1945-2009
BarnJo Ericsson Ryste 1971
Marte Ericsson Ryste 1975
PartiArbeidernes kommunistparti
Nasjonalitetnorsk
UtmerkelserSpråklig samlings litteraturpris (2009)

Akademisk karriere

rediger

Ericsson er opprinnelig utdannet psykolog, med embedseksamen i 1969, og arbeidet som vitenskapelig assistent og universitetslektor ved Psykologisk institutt ved UiO fra 1969 til 1978. Siden 1978 har hun vært ansatt ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (tidligere Institutt for kriminologi og strafferett). Hun ble førsteamanuensis i 1981 og professor i 1997.

Politisk virke

rediger

Ericsson var i 1970- og 1980-årene sentral i ml-bevegelsen.[trenger referanse] Hun var en periode leder i Norges Kommunistiske Studentforbund, var nestleder i AKP fra 1980 til 1984 og partileder fra 1984 til 1988.

Forfatterskap

rediger

Hun har utgitt diktsamlinger, romaner, faglitteratur, politiske skrifter mv. på norsk, engelsk og tysk.

Litteraturpris

rediger

I 2009 ble hun tildelt Språklig samlings litteraturpris «for sin konsistente og bevisste bruk av radikalt bokmål gjennom et langt og svært allsidig liv som forfatter og skribent».[1]

Bibliografi

rediger
  • 1968: Fotnoter i rødt, Aschehoug
  • 1969: Kollektivet – et forsøk med nye samlivsformer, Universitetet i Oslo (hovedoppgave i psykologi)
  • 1974: Den tvetydige omsorgen. Sinnssykevesenets utvikling – et sosialpolitisk eksempel, Universitetsforlaget
  • 1975: På parti med ungdomsgruppa – metoder i arbeid med «problemungdom», Universitetsforlaget – med Monica Johansson
  • 1978: Våpnet er smidd på ny (diktsamling), Oktober
  • 1979: «Av gammelmannssyke dør karene våre ikke –». Om blodhevn i to ulike samfunn, Institutt for kriminologi og strafferett
  • 1981: Drømmen og kompasset (diktsamling), Oktober
  • 1981: Bråk i klassen – elever og lærere forteller, Universitetsforlaget – med Monica Rudberg
  • 1982: Alternativ konfliktløsning, Universitetsforlaget
  • 1985: Per + Kari = trøbbel. Ungdom og kjønn, Universitetsforlaget – med Geir Lundby og Monica Rudberg
  • 1985: Mors nest beste barn – ungdom, rusgift og kriminalitet, Universitetsforlaget – med Geir Lundby og Monica Rudberg
  • 1986: Kvinnekamp: vi eier morgendagen!, Oktober – redaktør
  • 1987: Søstre, kamerater!, Oktober (tredje utgave 2014) – engelsk utgave i 1993 med tittelen Sisters, comrades utgitt av AKP
  • 1988: By oss ikke noe smått (diktsamling), Oktober
  • 1990: Å passe et fuglebrett (diktsamling), Oktober
  • 1990: Alternativ konfliktløsning, Institutt for kriminologi og strafferett
  • 1991: Den flerstemmige revolusjonen, Oktober
  • 1991: En ny type sosialisme, Rød valgallianse – med Trond Andresen
  • 1992: Kjønnsspillet, Cappelen
  • 1993: Katten stryker seg inntil oss (diktsamling), Oktober
  • 1994: Die Geschlechterfalle: biologisch bestimmt oder gesellschaftlich geprägt?, Kabel (Hamburg)
  • 1995: Kjerringrokk (diktsamling), Oktober
  • 1996: Barnevern som samfunnsspeil, Pax
  • 1996: Forsømte eller forbryterske? Barnevern og kriminalitetskontroll i etterkrigstida, Ad notam Gyldendal
  • 1997: Drift og dyd: kontrollen av jenter på femtitallet, Pax
  • 1997: Alkekongeriket (diktsamling), Oktober
  • 1997: Kvinnekamp i sari – møte med kvinner i India og Nepal, Røde Fane – med Sissel Henriksen og Marte Michelet
  • 1998: Feministisk sosialisme?, Røde fan
  • 1998: Far og mor (roman), Oktober
  • 2000: Skolebarn og skoleforeldre : om forholdet mellom hjem og skole, Pax – med Guri Larsen
  • 2000: Paradisfugl : en fortelling om de andre, Oktober
  • 2001: Hekketid (roman), Oktober
  • 2004: Krigsbarn i fredstid : sosialpolitiske og profesjonelle føringer i synet på tysk-norske krigsbarn 1945-1947, Unipub – med Eva Simonsen
  • 2005: Krigsbarn i fredstid, Universitetsforlaget – med Eva Simonsen
  • 2005: Hjemkomst (roman), Oktober
  • 2008: Gunhild fra Vakkerøya (roman), Oktober 2008
  • 2011: Alene, Oktober
  • 2013: Et hjertes beliggenhet (roman), Oktober
  • 2017: Den hjelpsomme okkupanten (roman), Oktober

Referanser

rediger
  1. ^ «LITTERATURPRISEN Språklig samlings litteraturpris». sprakligsamling. Språklig samling. Besøkt 31. oktober 2024. «Liste over prisvinnerne» 

Eksterne lenker

rediger
Forrige mottaker:
Heidi Marie Kriznik
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
Håvard Syvertsen