[go: up one dir, main page]

Kinesisk keramikk omfatter den keramiske produksjon i Kina fra de første primitive bruksgjenstander frem til det som man vanligvis forbinder med kinesisk porselen.

Rød krukke med drage-og-sjø-motiv fra Jiajing-perioden (1521–1567) av Ming-dynastiet.
Wu Shuang Pu, Ban Chao (32-102), Xianfeng (1850-1861).

Kineserne utviklet tidlig en avansert keramisk produksjon basert på naturlige råstoffer og en avansert ovnsteknologi. På et meget tidlig tidspunkt, ca. 5-600 år f. Kr. fant de frem til den leiren som senere ble grunnlaget for porselensproduksjonen: kaolin. Brennteknologien var ikke så avansert i starten slik at man kunne nå de høye temperaturene som kreves for å fremstille porselen, men steingods basert på kaolin ble produsert.

Senere kinesisk keramikk, selv den av fineste kvalitet, ble laget i industriell skala, og derfor ble det registrert få navn på individuelle pottemakere. Mange av de viktigste produksjonsstedene var eid av eller reservert for keiseren, og store mengder kinesisk eksportporselen ble eksportert som diplomatiske gaver eller for handel fra en tidlige tider, først til Øst-Asia og den islamske verden, og deretter fra rundt 1500-tallet til Europa. Kinesisk keramikk har hatt en enorm innflytelse på andre keramiske tradisjoner i disse områdene.

Porselen var en kinesisk oppfinnelse og kinesisk porselen er så identifisert med Kina at det fortsatt kalles "kina" i daglig engelsk bruk.

I løpet av deres lange historie har det i økende grad blitt et skille mellom det som er laget for de keiserlige og som de har rett til å bruke eller distribuere, og det ordinære kinesiske markeder eller for eksport. Noen typer porselen ble også laget hovedsakelig for spesielle bruksområder som for graver, eller for bruk på altere.

Dynastier kjent for sin keramikk

rediger

Det er noen kinesiske dynastier som har satt spesielle spor etter seg i keramikkproduksjonen:

  • Han – Keramikk fra Han-dynastiet er primært gjenstander fra graver, blyglasserte figurer og kar/skåler, uglasserte, men fint bemalte gjenstander.
  • Tang – Under Tang-dynastiet begynner de første gjenstander som kan defineres som porselen i europeisk forstand å bli produsert. Ellers er dynastiet spesielt kjent for sine gravfigurer, enten med trefarget blyglassur, eller uglassert.
  • Song – Song-dynastiet oppfattes av mange som høydepunktet for den kinesiske keramiske produksjon. På denne tiden ble porselenet raffinert til den høyeste kvalitet, samtidig som en del avanserte glasurer ble utviklet.
  • Yuan – Under Yuan-dynastiet begynner produksjonen av porselen med underglassurmaling av koboltblått å perfeksjoneres. Det er denne type porselen som Ming-dynastiet er spesielt kjent for.
  • Ming – Under Ming-dynastiet øker også produksjonen av porselen beregnet for eksport, både til andre land i østen og til Europa.
  • Qing – Eksportporselenet er det dominerende i vår oppfatning av porselenet fra Qing-dynastiet. Det såkalte «kompaniporselenet» eller «østindisk porselen» er typiske betegnelser på disse gjenstandene.

Typer kinesisk keramikk

rediger
  • Tang gravkeramikk
  • Greenwares eller celadon
  • Jian
  • Jizhou
  • Ding yao
  • Ru
  • Chün
  • Guan
  • Ge
  • Qingbai
  • Blå og hvit
  • Blanc de Chine
  • Malt i farger
    • Klassifisering - Det har utviklet seg en vestlig klassifisering etter farge, de blir gruppert i "familier" med de franske navnene jaune (gul familie), noire (svart familie), rose (rosa familie), verte (grønn familie), basert på det dominerende elementet i hver fargepalett. En stor andel av disse var eksportvarer, men noen ble laget for det keiserlige hoffet.

Se også

rediger

Kinesisk eksportporselen

Galleri

rediger

Tidlig keramikk

rediger

Han (202 f.Kr. til 220 e.Kr.)

rediger

De tre rikers tid (220 til 618)

rediger

Tang (618 til 906 e.Kr.)

rediger

Song (960 til 1279 e.Kr.)

rediger

Yuan (1279 til 1368 e.Kr.)

rediger

Ming (1368 til 1644 e.Kr.)

rediger

Qing (1644 to 1912 AD)

rediger

Litteratur

rediger
  • Stephen W. Bushell: Chinese Pottery and Porcelain. Oxford University Press, Kuala Lumpur 1977, ISBN 0-19-580372-8.
  • Robert H. Blumenfield: Blanc de Chine. The Great Porcelain of Dehua. Ten Speed Press, Berkeley 2002, ISBN 978-1-58008-293-8.
  • Antony DuBoulay: Chinesisches Porzellan. Mundus-Verlag, Essen 1987, ISBN 3-88385-015-2.
  • Sven Frotscher: dtv-Atlas Keramik und Porzellan. Deutscher Taschenbuch-Verlag, München 2003, ISBN 3-423-03258-8.
  • Hubertus Günther: Chinesisches Porzellan (= Heyne-Bücher. Nr. 4552: Antiquitäten.). Heyne, München 1978, ISBN 3-453-41226-5.
  • Birgit Hahn-Woernle: Chinesisches Porzellan. Schuler, München 1974, ISBN 3-7796-5112-2.
  • He Li: Chinese Ceramics. The New Standard Guide. Thames and Hudson, London 1996, ISBN 0-500-23727-1.
  • Florian Hufnagl (Hrsg.): Porzellan aus China – Sammlung Seltmann. Edition Braus, Heidelberg 1994, ISBN 3-89466-119-4.
  • Suzanne Kotz (Hrsg.): Imperial Taste. Chinese Ceramics from the Percival David Foundation. Chronicle Books, San Francisco 1989, ISBN 0-87701-612-7.
  • Stacey Pierson: Earth, Fire and Water: Chinese Ceramic Technology. Percival David Foundation of Chinese Art, University of London 1996, ISBN 0-7286-0265-2.
  • Friederike Ulrichs: Die ostasiatische Porzellansammlung der Wittelsbacher. Bayerische Schlösserverwaltung, München 2005, ISBN 3-932982-63-0.
  • Ruoming Wu: The origins of Kraak porcelain in the Late Ming Dynasty. Bernhard A. Greiner, Weinstadt 2014, ISBN 978-3-86705-074-6.
  • Ernst Zimmermann: Chinesisches Porzellan. Seine Geschichte, Kunst und Technik. Klinkhardt & Biermann, Leipzig 1913.
    • 2. Auflage: Chinesisches Porzellan und die übrigen keramischen Erzeugnisse Chinas. Klinkhardt & Biermann, Leipzig 1926 (Digitalisat Band 1, Band 2).