Katastrofepsykiatri

Katastrofepsykiatri er et område innen psykiatrien som fokuserer på alvorlige psykiske reaksjoner på katastrofesituasjoner, som kan være eksempelvis krig, terrorhandlinger, naturkatastrofer, alvorlige ulykker eller voldshandlinger. Katastrofepsykiatri henger nært sammen med katastrofepsykologi. Forskjellen på de to områdene er dels at de har sine disiplinære røtter i henholdsvis det medisinske fagområdet psykiatri og i psykologien, og at katastrofepsykiatri strengt tatt har fokus på alvorlige eller «abnorme» psykiske lidelser, mens katastrofepsykologien favner alle former for psykiske reaksjoner. Avgrensningen mellom katastrofepsykiatri og katastrofepsykologi er vanskelig i praksis, og i dagligtale vil begrepet katastrofepsykiatri ofte også omfatte de psykologiske aspektene ved katastrofer.^[1] Katastrofepsykiatri har røtter i fagområdet militærpsykiatri som fokuserer mer spesifikt på krigshandlinger, på soldaters psykiske helse og på sivilbefolkningens reaksjoner på krig. Den norske militærpsykiateren Arne Sund bygget opp norsk militærpsykiatri til å bli ledende innen NATO og regnes som grunnlegger av fagområdet katastrofepsykiatri. I 1978 ble Sund professor i katastrofepsykiatri ved Universitetet i Oslo og leder for Kontoret for katastrofepsykiatri ved Universitetet i Oslo og Forsvarets sanitet.^[2] Forskningsvirksomheten i denne enheten ble i 2004 innlemmet i NKVTS, mens det kliniske arbeidet ble videreført i Forsvarets sanitet.