Kashmir og Jammu (vasallstat)

Kashmir og Jammu, også kjent som staten Jammu og Kashmir, var en vasallstat som eksisterte fra 1846 til 1947 i det britiske imperiet i India, og som ble styrt av en maharaja.^[1] Staten ble etablert i 1846, etter at Det britiske ostindiske kompani hadde beseiret sikhene i den første anglo-sikh-krigen og annektert Kashmir-dalen, og umiddelbart solgt området til dogra-herskeren av Jammu ved freden i Amritsar.

Ifølge fredserklæringen lå Kashmir-dalen «øst for elven Indus og vest for elven Ravi», og den dekket en flate på 210 000 km².^[2] Senere ble områdene Ladakh, Baltistan og Gilgit inkludert i staten.

Ved delingen av India var herskeren av staten, som var en region med muslimsk majoritet, i tvil om han skulle slutte seg til Pakistan, med sin muslimske majoritet, eller India med sin hindu-majoritet, eller forbli uavhengig. Etter den første indisk-pakistanske krig ble området som utgjorde vasallstaten et omstridt område mellom India og Pakistan.^[3] Uenighetene rundt delingen av Kashmir er bakgrunn for det anstrengte forholdet mellom India og Pakistan den dag i dag.