Kampene i Kaukasus

Kampene i Kaukasus under første verdenskrig sto hovedsakelig mellom Det osmanske rike og Det russiske keiserdømmet. Etter hvert kom det andre, særlig lokale aktører inn, blant annet Storbritannia og nye statsdannelser som Armenia.

Området for disse kampene strakk seg fra Kaukasus til det østlige Anatolia og landkrigen ble fulgt opp fra den russiske marinen med angrep på Det osmanske rikets kystlinjen mot Svartehavet.

Kampene brøt ut allerede 24. oktober 1914 da Det osmanske riket vendte seg mot sin tradisjonelle hovedfiende Russland, til tross for det vanskelige terrenget som de her sto overfor. I første omgang var ønsket å vinne tilbake det tapte etter den russisk-tyrkiske krigen 1877-1878. Men det var Russland som tok initiativet og rykket inn i Anatolia fram til Koprukoy før de ble stanset. Enver Pasja overtok kommandoen og gjennomførte en mislykket motoffensiv 19. desember, men denne stoppet delvis opp i vinteren. Tyrkerne lyktes imidlertid å nå sitt første mål, en landsby sørvest for Kars, men kostnadene ble før høye da de mistet rundt en tredel av sine mannskaper. Da kampene opphørte 17. januar, hadde russerne gått i til motoffensiv og tyrkerne mistet rundt 90 000 av sine 130 000 soldater.

Året etter rykket russerne videre under ledelse av storfyrst Nikolaj og Nikolaj Judenitsj og inntok blant annet Erzurum og ved hjelp av landgangsfartøyer tok de havnebyen Trabzon og avskar slik de tyrkiske forsyningslinjene.

Parallelt med kampene mot russerne i Kaukasus, førte Det osmanske rike en kamp mot armenske militære grupperinger som kjempet for en selvstendig Armenia. Tyrkerne beskyldte armenerne for å gi støtte til russerne, noe som førte til tvangsdeportasjoner og massakrer.

Utdypende artikkel: Folkemordet på armenerne

Den russiske framgangen ble imidlertid stoppet av Den russiske revolusjonen 23. februar 1917, og dette skapte et maktvakuum i hele regionen som etter hvert ble først fylt ved at statene i området prøvde å dannet en felles statsdannelse, Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk. Men krigen med Det osmanske riket og de indre motsetningene innen denne føderasjonen var for store, slik at Armenia dannet Den demokratiske republikken Armenia i mai 1918, og ved fronten ble de russiske soldatene etter hvert avløst av en styrke som besto av armenske frivillige og militsgrupper. Utover i 1918 ble en britisk styrke fra Mesopotamia, kalt Dunsterforce, under ledelse av general Lionel Dunsterville trukket inn i dette frontavsnittet.

Utover i 1918 utnyttet de tyrkiske styrkene svekkelsen på den russiske siden etter revolusjonene og gikk inn i Kaukasus og besatte blant annet Baku.

De aktive kampene i dette området mellom Det osmanske riket og Russland opphørte i forbindelse med fredsavtalen Brest-Litovsk 3. mars 1918, mellom Det osmanske riket og Den demokratiske republikken Armenia gjennom fredsavtalen i Batum 4. juni 1918 og mellom Det osmanske riket og de britiske styrkene med lokale allierte 30. oktober 1918 ved våpenhvileavtalen i Moudros.