Kåre Opdal

Kåre Opdal ble født på slektsgården Opdal vestre i Beitstad. Han var enebarn og odelsgutt, men allergi skapte vanskeligheter i det daglige gårdsarbeidet, og han måtte skifte yrke. Det var mye sang og musikk i hjemmet, og han fikk sin første musikkopplæring allerede som guttunge.^[2][3] Han valgte å sikte seg inn på et liv som musiker.

Han er gift med Inger-Johanne Opdal, som er utdannet organist og klaverpedagog. Sammen har de to barn. Datteren Liv Opdal er solocellist i Stavanger Symfoniorkester (SSO). Sønnen Arne Åsmund Opdal er bonde på slektsgården i Beitstad.^[4]

Etter avsluttet konservatorieutdanning arbeidet Opdal på Inderøy (1955–1961), på Sandnes (1961–1972) og i Trondheim fra 1972 til han gikk av med alderspensjon i 1994. Alle stedene han har arbeidet har han i tillegg engasjert seg i kulturlivet og i utvikling av musikktilbudet for barn og unge, dirigert kor og orkestre, arrangert og orkestrert musikk for kor og orkester med ulik besetning – og deltatt som lærer på ulike kurs.^[5]

Som pensjonist har han vikariert som organist i flere kirker,^[6] og har vært svært aktiv i arbeidet med å få etablert en ny kirke på Sverresborg i Trondheim. I perioden 1991–2007 var han leder i ulike utvalg som forhandlet med politiske, administrative og kirkelige myndigheter for å få vedtatt bygging av kirken.^[7][8] Senere, da bygging var vedtatt, ble han oppnevnt som leder av informasjonsutvalget.^[9]

 

Opdal fikk sin første formelle musikkutdanning ved Trondhjems Musikskole og studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han ble uteksaminert som organist i 1955. I tillegg hadde han fiolin og piano som hovedfag.

I årene etter konservatoriet mottok han flere stipender som gjorde det mulig for ham å utvikle seg videre: Det første fikk han i 1957, fra Reitanfondet på Inderøy.^[11] I 1960 fikk han stipend fra Nord-Trøndelag fylke, og i 1961 mottok han både stipend fra Fondet for dansk-norsk samarbeid og NRKs organiststipend.^[12] Han fikk stipend fra Fond for utøvende kunstnere i 1963 og fra den nederlandske stat i 1964.

Han satset nå spesielt på dirigentfeltet. Allerede som attenåring hadde han dirigert kor for første gang, på hjemstedet Beitstad. Få år etter stiftet og dirigerte han Beitstad mannskor, og hadde også andre dirigentoppdrag.^[13]

Stipendene ga ham mulighet til å delta på flere dirigentkurs i inn- og utland. De første var kurs som ble arrangert av NASOL, med blant andre Arvid Fladmoe og Øivin Fjeldstad som lærere.^[14]

I 1963 deltok han på Herbert Blomstedts dirigentkurs i Norrköping. Under kurset vant han førstepris i en dirigentkonkurranse.^[15]

Det nederlandske statsstipendet gjorde det mulig for ham å studere direksjon, fiolin- og orgelspill et år ved musikkonservatoriet i Haag i studieåret 1964/-65. Ved slutten av studieoppholdet deltok han på et flere ukers dirigentkurs ved Musik-Akademie der Stadt Basel i Sveits, med den franske komponisten og dirigenten Pierre Boulez som lærer.^[16]

De stipendene han har mottatt senere, fra British Council (1967);^[15] Statens treårige kunstnerstipend (1969–) og fra Fond for utøvende kunstnere (1984), er i hovedsak benyttet til studieopphold og videreutvikling av musikkskolemodellen.

Opdal deler selv sitt yrkesliv inn i tre faser, etter de tre stedene han har bodd og arbeidet:^[17]

 

Etter avsluttet utdanning, reiste han tilbake til Nord-Trøndelag. I perioden 1955–1961 arbeidet han som organist og kommunal musikkleder på Inderøy. Han var dirigent for Sakshaug kyrkjekor i samme periode, og for Inntrøndelag symfoniorkester i 1956–61.^[18] Han så det som en vesentlig oppgave å lære opp nye medlemmer til strykeorkesteret, og startet Sakshaug skoleorkester, blant annet med dette for øye.^[19]

Mens han var på Inderøy, var han med på å starte musikklinjen ved Sund folkehøgskole, sammen med Inger-Johanne Opdal og Olav Sjømæling, som var lærer ved skolen.^[16][20]

Allerede i disse tidlige årene hadde han utviklet tanker om musikkundervisning for alle.^[21] En viktig inspirasjonskilde til denne modellen, var Norma og Carl T. Nedberg og deres moderne pedagogiske ideer, delvis hentet fra USA.^[22]

Lærerne var åpne for Opdals tanker, men ideene ble ikke satt ut i livet før noen år senere.^[16]

I 1961 ble Opdal ansatt som organist i Sandnes kirke, en stilling Finn Audun Oftedal hadde oppmuntret ham til å søke. Samme år begynte han å spille i førstefiolingruppen i Stavanger byorkester,^[23] og han påtok han seg oppgaven som dirigent for amatørsymfoniorkesteret Sandnes Orkesterforening. Han var dirigent der i to perioder, 1961–64 og 1965–72.^[24]

Også her så Opdal rekruttering til orkesteret som en viktig oppgave, og fikk styret i orkesterforeningen med på å starte en orkesterskole.^[25] Denne kom i gang i 1964, med støtte fra staten og fra Sandnes og Høyland kommune. De første årene var Odd Leren leder av orkesterskolen, som i 1966 fikk navnet Sandnes Musikkskole. I 1968 ble første kull fra musikkskolen overført til orkesterforeningen som faste medlemmer.^[26]

Da Sandnes kommune overtok driften av musikkskolen i 1969, ble Opdal skolens første rektor, i tillegg til at han fortsatte i organiststillingen og som dirigent. Dette var en av de første norske kommunale musikkskolene. Bare Narvik, Odda (begge 1953) og Kristiansand (1963) er eldre.

 

I 1967 var det tre musikkskoler i Rogaland; på Sandnes, i Stavanger og Haugesund. Sammen med rektorene for disse skolene stiftet Opdal dette året Rogaland ungdomssymfoniorkester. I 1969 ble orkesteret, som det eneste norske, invitert til å delta i «The International Festival of Youth Orchestras» i St. Moritz i Sveits.^[27] Orkesteret besto da av rundt 70 musikere. Opdal dirigerte det til han flyttet til Trondheim i 1972.

I tillegg til at han som kirkemusiker dirigerte Sandnes menighetskor, startet han i 1965 Orkesterskolens jentekor,^[25] senere omdøpt til Sandnes musikkskoles jentekor, fra 2005 VIVA Sandnes kulturskolekor.^[28] I 1968 startet han dessuten Sandnes musikkskoles kammerkor, som han dirigerte fra starten til han flyttet til Trondheim.

Gjennom samarbeid mellom Sandnes menighetskor, musikkskolens kor og Sandnes Orkesterforening, ble det satt opp flere oratoriefremføringer, dirigert av Opdal, i Sandnes kirke, blant annet Händels Messias i 1969^[29] og Bachs juleoratorium i 1970.^[30]

Opdal var med på å starte lokallag av Landslaget Musikk i Skolen både i Stavanger og på Sandnes.^[31] På midten av sekstitallet var han, sammen med Ernst Glaser, kursholder og dirigent ved orkesterkurs arrangert av foreningen. Ungdom fra skoleorkestre over hele landet deltok og avsluttet kursene med åpne konserter.^[32]

Landslaget Musikk i Skolen arrangerte også landsomfattende konkurranser mellom skolekor, og i 1964 vant Sandnes høgre skoles kor, dirigert av Kåre Opdal, første pris og oppnådde høyeste poengsum.^[33]

Opdal startet i 1962 et forsøk ved Høyland realskole sammen med Inger-Johanne Opdal og Audun Vagle, lærer ved skolen. I tillegg til at elevene hadde tradisjonell sangundervisning, ble to klasser slått sammen i én time pr. uke. I denne timen fikk elevene velge mellom ulike musikkaktiviteter.

I andre halvdel av 1960-tallet tok han initiativ til et omfattende musikkforsøk: «Sandnesforsøket». Målet var å prøve ut en lignende organisering av ungdomsskolens musikkundervisning, som den som var prøvd ut i Høyland. Forsøket ble også gjennomført på barnetrinnet, med sterk vekt på sang, spill og musikkopplevelse. Prosjektet ble støttet av Forsøksrådet for skoleverket.^[34]

I forbindelse med Sandnesforsøket ble det i 1968 dannet et ensemble, Collegium Musicum,^[35] som skulle spille konserter for elevene i skoletiden. Konsertprogrammet ble gjennomgått i skolen før konsertene – og bearbeidet etterpå. Ensemblet besto av 15 medlemmer, musikklærere og profesjonelle musikere, som også underviste ved Sandnes musikkskole. Kåre Opdal var ensemblets leder. I 1969 ble det etablert et samarbeid mellom Rogaland fylke og Rikskonsertene, slik at Collegium Musicum i løpet av et skoleår kunne spille på mange skoler rundt i hele fylket. I 1969/-70 ga de for eksempel 30 konserter.^[36]

Tidlig på 1960-tallet var Opdal initiativtager til å få utarbeidet en plan for utvikling og samordning av musikklivet i Rogaland,^[37] og høsten 1966 oppnevnte Fylkesutvalget «Utvalget for musikkutdanning», et fylkeskommunalt utvalg, med Kåre Opdal som leder. Utvalgets mandat var å utrede og fremme forslag om musikkopplæring og -utdanning i fylket.^[38]

Allerede i mai 1967 fremmet utvalget – overfor fylkesmannen – to konkrete forslag til forbedringer: Opprettelse av en stilling som fylkesmusikkonsulent og musikklinje ved Stavanger lærerskole.^[39]

Høsten 1968 fremla utvalget sin avsluttende rapport, «Rogalandsplanen». Dette var landets første samlede plan for musikklivet i et helt fylke.

Utvalget bak Rogalandsplanen ønsket å drøfte den med representanter for norsk musikkliv, politikere og offentlig administrasjon, og inviterte i september 1968 til en stor musikkfaglig konferanse, Utsteinkonferansen, på Utstein kloster. Konferansen var støttet av Norsk kulturråd og Rogaland fylke.

Rogalandsplanen ble drøftet under følgende tre temaer: 1. musikkundervisning i obligatoriske og videregående skoler; 2. den frivillige musikkopplæringen og 3. spesialisering i musikk. Opdal uttalte at det mest interessante var om de foreslåtte tiltakene kunne gå inn som meningsfylte ledd i det mønsteret som ville bli valgt for fremtidig musikkopplæring og -utdanning i Norge.^[38]

Konferansen samlet rundt 70 deltagere. Blant disse var kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik, som uttalte følgende om Rogalandsplanen: «Planen er et imponerende verk, som når den blir finpusset, trolig blir et mønster for andre fylker».^[40]

Konferansen avsluttet med en konsert som markerte starten på Rikskonsertenes skolekonsertvirksomhet. På konserten deltok blant andre Rogalands ungdomssymfoniorkester, dirigert av Kåre Opdal.^[41]

 … vi skal legge til rette for at best mulig og rimeligst mulig musikkundervisning skal gis til flest mulig barn og unge. 

Opdal om målet med musikkskolearbeidet^[22]

Når Opdal er blitt kalt «musikkskolens far», er det ikke fordi han startet den første musikkskolen i landet, den var startet i Narvik to år før han var ferdig utdannet. Den spøkefulle «tittelen» har han fått fordi han tok flere viktige initiativ og satte i gang – og gjennomførte – prosjekter som førte til en helt ny modell for oppbygging og drift av de kommunale musikkskolene i hele landet.^[42][43][44]

Gleden over å musisere er hans viktigste drivkraft, men han understreker nødvendigheten av samspill for å lykkes, både bokstavelig talt i musikkundervisning, og i overført betydning samspill mellom kolleger og mellom musikklivet og politikere:^[45] «Samspill gir gledelige resultater både for den enkelte og for samfunnet».^[46]

I 1972 ble han ansatt som rektor ved den planlagte Trondheim kommunale musikkskole, som kom i gang året etter. Denne stillingen hadde Opdal til han ble pensjonist i 1994.

De pedagogiske ideene og metodene Opdal utviklet gjennom sitt virke på Inderøy og Sandnes, ble videreutviklet og realisert fullt ut i Trondheim. Inspirert av Carl T. Nedberg, som selv drev musikkundervisning, og av Egil Nordsjø, formann i Landslaget Musikk i Skolen, som vektla betydningen av at musikkskolen skulle støtte grunnskolen, arbeidet han videre med ideen om musikk for alle. Dette kunne bare realiseres med åpent opptak til musikkskolen. Det skulle være like selvsagt at barn og unge fikk opplæring i musikk, som at de fikk opplæring i tradisjonelle skolefag.^[47] Musikkskolens undervisning skulle være desentralisert, så elevene i størst mulig grad kunne få undervisning i nærområdet, oftest i grunnskolens lokaler,^[22] og det var avgjørende med dyktige instruktører.^[47]

Norsk Musikkskoleråd

Opdal var en av initiativtagerne til Norsk Musikkskoleråd, som ble stiftet i 1973,^[48] og han var rådets leder i perioden 1986–1988. Hensikten med rådet var å være et bindeledd mellom de kommunale musikkskolene, og gi inspirasjon og støtte til dem som arbeidet i musikkskolene, gjennom kurs, konferanser og landsmøter. Rådet fikk etterhvert også en viktig funksjon med å sikre skolenes økonomi, slik at «Musikk for alle»-ideologien kunne fortsette – og utvikles.^[49]

 

I 1974 ble prosjektet «Samordnet musikkforsøk» satt i gang etter initiativ fra Opdal.^[50] Samarbeidspartnere var kommunene Bjugn, Sandnes og Trondheim. Prosjektet var støttet av Forsøksrådet for skoleverket og varte i sju år. Harry Rishaug var prosjektleder i hele perioden. Målet med musikkforsøket var å utvikle fagplaner og samordne musikkopplæringen fra barnehage gjennom grunnskole og videregående skole til konservatorie- og universitetsnivå, og «å gi elever eller studenter tilbud om best mulig innføring i musikk som ledd i sin allmennutdanning på alle trinn i skoleverket».^[51]

Forsøksordning med «minifiolin»

Allerede høsten 1974 ble det, i forbindelse med prosjektet Samordnet musikkforsøk, satt i gang gruppeundervisning på «minifiolin» ved TKM. Opdal sto bak dette nye metodeopplegget, som ble svært populært. Senere er opplegget utvidet til å omfatte flere «mini»-strykeinstrumenter, som bratsj og cello.^[52]

Opdal laget selv «Jeg kan spille fiolin», som spilles på løse strenger, og gjør at barna allerede fra starten kan spille en melodi. Under Trondheim kammermusikkfestival 2015 mottok Opdal St. Olavs orden på en konsert til ære for ham. Konserten hadde fått samme navn som melodien: «Jeg kan spille fiolin».^[53]

Trønderkvartetten

 

Opdal ledet oppbyggingen av et omfattende kammermusikktilbud ved TKM.^[55] På 1980-tallet tok han initiativ til å danne Trønderkvartetten, med fire unge musikere som alle var elever ved TKM. Kvartetten spilte både i hjembyen, andre steder i landet og i utlandet. Opdal var kvartettens musikalske leder så lenge den eksisterte, og han var produsent da de spilte inn en LP med musikk av trondheimskomponistene Per Hjort Albertsen og Bertil Palmar Johansen.^[56] Alle de fire i Trønderkvartetten er senere blitt musikere.

Lørdagsskolen

I 1986 fikk Opdal opprettet Lørdagsskolen ved TKM. Dette er et tilbud til spesielt talentfulle unge utøvere ved TKM. I motsetning til resten av undervisningen ved TKM, forutsetter lørdagsskolen at elevene gjennomgår en opptaksprøve. Tilbudet er blitt en modell for flere av de største kulturskolene i Norge.^[49]

Inn på statsbudsjettet

Opdal sto indirekte bak at de kommunale musikkskolene kom inn på statsbudsjettet. I 1978 møtte han Kjell Magne Bondevik og forklarte om Samordnet musikkforsøk. Han argumenterte for at musikkskolene burde komme inn på statsbudsjettet. Bondevik var i prinsippet enig. I 1980 satt han i finanskomiteen og tok saken opp i Stortinget. Det tok enda et par år før det, gjennom et forlik i statsbudsjettet for 1982, ble satt av et beløp øremerket musikkskolene. Da Bondevik ble kirke- og undervisningsminister i 1983, var musikkskolene blitt en «fast post» i budsjettet.^[57]

Vårens musikkfestdager

I 1978 ble det første kammermusikkseminaret arrangert under den årlige festivalen «Vårens musikkfestdager» i Trondheim. Seminaret ble arrangert av Trondheim Symfoniorkester i samarbeid med musikkskolen.^[58] Kåre Opdal administrerte seminaret i de ti årene det ble arrangert.

• 1962–1964: Formann i styret for Sandnes og Høyland lokallag av Landslaget Musikk i Skolen.^[59]
• 1965–1972: Formann i Norges Kirkesangforbunds Ungdomsseksjon.^[60]
• 1966–1968: Formann i styret for Rogaland organistforening.^[61]
• 1966–1968: Formann i Rogaland fylkes Utvalg for musikkutdanning
• 1986–1988: Formann i Norsk Musikkskoleråd

 

• 1981: Lindemanprisen «for en rekke omfattende prosjekter med sikte på å bygge opp en ordnet musikkskolevirksomhet i landet»^[62]
• 1989: Æresmedlem i Trondhjems musiklærerforening^[63]
• 1992: Kongens fortjenstmedalje i gull^[64]
• 1993: Sør-Trøndelag fylkes kulturpris^[65]
• 1994: Norsk musikerforbunds hederstegn^[22]
• 1995: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje i gull
• 1995: Sandnes Sparebanks Honnørpris^[66]
• 1997: Barnas hederspris 1997 fra Norsk kulturskoleråd^[67]
• 2003: Æresdoktor ved Norges musikkhøgskole. «Det er i takknemlighet for Opdals store arbeid for grasrota i norsk musikkliv, for barn og unge, at Musikkhøgskolens styre har besluttet å utnevne Kåre Opdal til æresdoktor, doctor honoris causa, for fremragende innsats til gavn for kunsten»^[68]
• 2003: Æresmedlem i Ringve Museums Venner
• 2003: Æresmedlem i Trondheim Kammermusikalske Selskap^[3]
• 2004: Norsk kulturskoleråds hederspris^[69]
• 2015: Ridder første klasse av St. Olavs orden, for sin pionerinnsats for kulturskolen^[70]

I forbindelse med feiringen av Trondheims 1000-årsjubileum i 1997, mottok han en egen ærespris av Trondheim kommune. Kommunen har også æret ham ved å oppkalle en kommunal musikkpris etter ham. «Kåre Opdal-prisen» deles ut ved Trondheim International Chamber Music Competition (TICC), som arrangeres annethvert år, i forbindelse med Trondheim kammermusikkfestival. Prisen ble første gang utdelt i 2003.^[71]

Sidehenvisningene til Mørkved (2013) gjelder den digitale utgaven av boka. Sidetallene der er noe forskjøvet i forhold til den trykte versjonen.

 

• Bagøien (1989) «Kåre Opdal 60 år: samordnet rektor». I: Adresseavisen, 30. september 1989, s. 2
• Bugge, Erle M. (1994) «Trondheims musikalske eventyr». I: Aftenposten, 12. august 1994, s. 4
• Dugstad, Bodil Skjånes (2003) «Kåre på sporet». I: Kammertoner, årg. 4 nr. 4, s. 3–6
• Gripsrud, Johanne Skog (red.) (1995) «Kåre Opdal-epoken». I: Sandnes Orkesterforening : 100 år : 1895–1995, s. 55–75. Sandnes, foreningen. ISBN 8299362202 (e-bok fra bokhylla.no)
• Haugen, Dag (2003) «Kåre Opdal - æresdoktor ved Norges musikkhøgskole». I: Bygda-bladet for Beitstad, 13. årg., nr. 8
• Heimark, Kjell G. (1971) «Byen som gir musikken en sjanse». I: Programbladet, årg. 25 nr. 19, s. 10–11 & s. 46
• Henriksen, Liv Utler (1978) «Samordnet musikkforsøk i Trondheim etter 4 års forsøksvirksomhet». I: Forsøksnytt, Forsøksrådets informasjonsserie, 9. årg. nr. 7, s. 190–204
• The International Festival of Youth Orchestras 1969, s. 42. London, David Bresh Printers Ltd.
• Mørkved, Tone (2013) «Gleden driver verket». I: Hofsli, Egil, Trygg Jakola, Harry Rishaug På vei til kulturskole for alle. Trondheim, Norsk kulturskoleråd. Les i fulltekst
• N.N. (1989) «Foregangsmann i lokalt musikkliv». I: Aftenposten (morgen), 4. oktober 1989, s. 12
• N.N. (2007) «Æresdoktorer (doctoris honoris causa): Kåre Opdal» Norges musikkhøgskoles begrunnelse for tildeling av æresdoktorat til Opdal^{[død lenke]}
• N.N. (14. september 2015). «Takknemlig ridder». Adresseavisen: 52. 
• Opdal, Kåre (1993) «Tanker om samspill». I: Musikk for alle, s. 31–36.
• Opdal, Kåre og Harry Rishaug (red.) (1993) Musikk for alle, artikkelsamling i forbindelse med Trondheim kommunale musikkskole og Trøndelag musikkonservatoriums 20-års-jubileum. Trondheim, samarbeid mellom stiftelsen TMK-T, Schults legat, «Musikk -97» og byjubileet.
• Opdal, Kåre; Vidar Hjemås & Hans Gaare … [et al.] (1980) Trondheim kommunale musikkskole 10 år, Trondheim, TKM. (e-bok fra bokhylla.no)
• Rishaug, Harry (2013) «- Staten må ta støyten i blant : ble tent til innsats av Kåre Opdal» I: På vei til kulturskole for alle. Trondheim, Norsk kulturskoleråd. Les i fulltekst
• Vikdal, Berit (1984) «Musikk for alle». I: Aftenposten (A-magasinet), 1. desember 1984, s. 18

• (en) Kåre Opdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Liste over noen av Opdals arrangementer av musikk for ulike grupper